4 Konjunkturutviklingen
4.1 Hovedtrekk
4.2 Internasjonale rammebetingelser
4.3 Utenriksøkonomien
4.4 Innenlandsk etterspørsel
4.5 Arbeidsmarkedet
Utdyping - Husholdningenes netto finansinvesteringer
Moderate vekstutsikter
Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås til 1¾ prosent i år og 1½ prosent i 2001 og 2002. Sammenlignet med forrige rapport innebærer anslagene en nedjustering på ½ prosentpoeng i 2001 og ¾ prosentpoeng i 2002. Vekstpotensialet i økonomien reduseres i 2001 og 2002 som følge av utvidet ferie. Økningen i lønnskostnadene inneværende år og neste år, sammen med begrensninger i arbeidstilbudet, bidrar til å holde veksten i produksjon og investeringer moderat.
Verdensøkonomien synes nå mer robust enn på lenge. Vekstanslagene for våre handelspartnere er nok en gang oppjustert.
Vi venter nå et større fall i oljeinvesteringene enn tidligere. Omslaget i industrien synes imidlertid samlet sett å bli relativt moderat. Det ser likevel ut til at sysselsettingen i industrien vil fortsette å falle i år og neste år.
Veksten i sysselsettingen i privat og offentlig tjenesteyting har så langt mer enn motvirket fallet i industrisysselsettingen. Vi venter at sysselsettingen i tjenestesektoren fortsatt vil øke. Samlet anslås sysselsettingen å vokse med ¼ prosent i år og ½ prosent i 2001 og 2002. Det er om lag på linje med den demografiske utviklingen. Yrkesdeltakelsen i Norge er på et svært høyt nivå. Det er trolig begrenset hvor mye arbeidsstyrken kan vokse utover det demografiske forhold tilsier. Samtidig bidrar velferdsordninger til at flere nå kan velge å trekke seg ut av arbeidsstyrken.
Risikoen for nedgangstid synes på kort sikt å være liten. På noe lenger sikt har risikoen tiltatt noe som følge av økt kostnadsvekst og lavere vekst i arbeidsstyrken.
Figur 4.1 Tabell 4.1 Tabell 4.2
Sterkere vekst internasjonalt
Det er sterkere vekst hos våre handelspartnere enn ventet. Vekstanslaget for handelspartnerne er oppjustert med ½ prosentpoeng i år og ¼ prosentpoeng neste år til henholdsvis 3½ og 3 prosent. Internasjonal handel kan bidra til å forsterke oppgangen. OECD anslår en vekst i verdenshandelen på over 10 prosent inneværende år.
Det ser ut til at konsumetterspørselen tar seg opp også i Europa. Økt sysselsetting gir høyere inntekter blant husholdningene. Nedgangen i ledigheten i Europa har samtidig bidratt til større optimisme blant husholdningene. Nivået på forventningsindikatorene er nå høyere enn noensinne. Sterk vekst i bolig- og aksjeverdiene bidrar også til økt forbruk.
Selv om risikoen trolig har avtatt noe, er det fortsatt fare for ett brått og kraftig børsfall i USA. Et slikt fall kan føre til lavere vekst i etterspørselen, mindre kapitalinngang og svakere dollar. Siden mars i år har verdien på amerikanske aksjer falt. Så langt har effektene vært små. Det kan ha sammenheng med at aksjekursfallet har vært konsentrert om teknologiaksjer. Samlet er verdien av amerikanske aksjer fortsatt svært høy. Målt ved Wilshire 5000-indeksen er verdien om lag 21 prosent høyere enn i januar 1999. I tillegg er utenlandske investorers tillit til amerikansk økonomi fortsatt høy.
Aksjekursene i en rekke andre land falt samtidig med kursene i USA. Heller ikke i disse landene ser det ut til å være store negative virkninger. I Europa er virkningen av endrede aksjekurser på den innenlandske etterspørselen trolig små. Dessuten er aksjekursene i Europa fortsatt høye når vi sammenligner med verdiene ved inngangen til 1999, se figur 4.2.
Sterkere økonomisk vekst enn ventet har gitt økte skatteinntekter hos flere av våre handelspartnere. Det har gitt myndighetene større finanspolitisk spillerom. I en pågående oppgangskonjunktur kan en eventuelt mer ekspansiv finanspolitikk øke faren for overoppheting. Det vil over tid kunne føre til høyere renter som demper veksten i privat sektor.
Vi har oppjustert vårt anslag for BNP-veksten i USA til 5 prosent i 2000. Vi venter lavere vekst mot slutten av året og inn i neste år. Veksten i privat forbruk vil trolig avta. Dersom oljeprisen holder seg høy eller øker ytterligere, vil det gi sterkere prisimpulser til amerikansk økonomi. Arbeidsmarkedet er stramt med rekordlav ledighet. Det kan gi høyere lønnsvekst enn ventet. Sterkere prisimpulser kan tvinge fram en strammere pengepolitikk, som kan gi utslag i lavere vekst i etterspørselen i verdensøkonomien.
I euroområdet vil sterk tillit til den økonomiske utviklingen fremover kunne bidra til økte investeringer og økt privat forbruk. Sterk global vekst vil trolig bidra til fortsatt god eksportvekst. Etter flere år med høy ledighet ser det ut til at oppsvinget i euroområdet etter hvert vil bedre forholdene på arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten i euroområdet vil trolig falle betydelig de nærmeste årene.
Det er store forskjeller mellom eurolandene. De siste tre årene har Italia hatt en gjennomsnittlig vekst på 1,6 prosent per år, mens Irland har hatt en økonomisk vekst på over 9 prosent. Vi venter at forskjellene mellom landene vil bli mindre i løpet av de nærmeste årene. For euroområdet samlet anslår vi nå en BNP-vekst inneværende år på 3¼ prosent. Dette er en oppjustering på ¼ prosentpoeng siden forrige inflasjonsrapport.
Sverige er inne i en periode med kraftig vekst. Lave renter, høy reallønnsvekst og skattelettelser har gitt sterk vekst i privat konsum og investeringer. BNP-veksten ventes å komme opp i 4 prosent i år.
I Storbritannia bidrar det rekordsterke pundet til en markert todeling av økonomien. Det sterke pundet demper veksten i økonomien. Det er press i britisk økonomi, med fall i arbeidsledigheten, sterk lønnsvekst og høye boligpriser.
Figur 4.2 Figur 4.3
Moderat vekst i tradisjonell eksport
Høyere vekst i verdensøkonomien gir impulser til norsk eksport og til prisene på våre tradisjonelle eksportprodukter. Det er imidlertid usikkert om norske bedrifter klarer å dra nytte av den internasjonale utviklingen. De siste 5 årene har norsk industri forverret sin kostnadsmessige posisjon, se figur 4.4. Lønnsoppgjøret i privat sektor i år innebærer at denne utviklingen fortsetter. Mye tyder dessuten på at kapasitetsutnyttingen i flere av de tradisjonelle eksportnæringene nå er høy, og at det er små muligheter til å øke produksjonen vesentlig. Andre bransjer, blant annet oppdrettsnæringen, står trolig bedre rustet til å møte en internasjonal oppgang.
Den høye veksten i verdensøkonomien og økte priser på verdensmarkedet motvirker effektene av den økte lønnsveksten i år og neste år. I tillegg kan enkelte deler av oljerelaterte virksomheter omstille seg når etterspørselen fra norsk sokkel reduseres. Det kan i noen grad bidra til en økning i den tradisjonelle eksporten. Lavere vekst hittil i år enn ventet gjør imidlertid at vi nedjusterer anslaget for veksten i eksporten til 4 prosent i år. Veksten anslås til 4¼ prosent i 2001 og 3¾ prosent i 2002.
Den sterke veksten i prisene på tradisjonell vareeksport hittil i år skyldes hovedsakelig en tredobling av oljeprisen fra samme periode i fjor. Det har ført til økte priser på raffinerte oljeprodukter. Også aluminiumsprisene har økt. Vi anslår nå en vekst i eksportprisene inneværende år på 6 prosent. For 2001 og 2002 anslår vi en prisvekst på tradisjonelle eksportvarer på henholdsvis 2 prosent og 1½ prosent.
Veksten i den tradisjonelle vareimporten påvirkes i særlig grad av utviklingen i privat konsum og realinvesteringene. Vekst i det private forbruket holder importveksten oppe, mens fallet i oljeinvesteringene trekker importveksten ned i år og neste år. I 2002 antas oljeinvesteringene å stabilisere seg. Importveksten vil dermed kunne ta seg opp.
Figur 4.4 Figur 4.5 Figur 4.6
Overskuddet på driftsbalansen øker
Overskuddet på driftsbalansen anslås til 170 milliarder kroner i år, eller om lag 13 prosent av BNP. Det store overskuddet skyldes særlig den høye oljeprisen og sterk vekst i oljeeksporten inneværende år. Den tradisjonelle varebalansen vil også bedres noe. For neste år anslås veksten i oljeeksporten til rundt 7 prosent. Sammen med redusert underskudd på rente- og stønadsbalansen gir dette samlet sett om lag uendret overskudd på driftsbalansen fra i år til neste år, til tross for at vi venter noe lavere oljepris. Vi anslår at overskuddet på driftsbalansen kommer opp mot 10 prosent av BNP også i 2002.
Etterspørselen blant husholdningene holder veksten oppe
Veksten i det private forbruket har tatt seg opp de siste tre kvartalene. Vi anslår veksten i privat konsum til 3 prosent i år. Med våre anslag for inntektsutviklingen innebærer dette et fall i spareraten fra 6,8 prosent i 1999 til 6 prosent i 2000. Konsumveksten ventes å avta til 2 prosent i 2001 før den tar seg opp til om lag 2½ prosent i 2002.
Veksten i husholdningenes disponible realinntekter vil anslagsvis avta fra nærmere 3 prosent i 1999 til om lag 1¾ prosent i 2000 og 2001. I 2002 kan veksten i realdisponibel inntekt øke noe på grunn av økt vekst i utbetalt lønn. Høyere prisvekst enn tidligere anslått bidrar til å dempe veksten i realinntektene.
Mens gjennomsnittlig sparerate for husholdningene var 5,4 prosent på 1990-tallet, var den ifølge foreløpige tall fra nasjonalregnskapet i underkant av 7 prosent de to siste årene. Tall for husholdningenes finansregnskap fra Norges Bank viser imidlertid lavere finansiell sparing enn det de foreløpige tallene fra Statistisk sentralbyrå indikerer. Det kan bety at spareraten de to siste årene har vært noe overvurdert, se egen ramme. Med en sparerate på 6 prosent i 2000 er en tilbake til nivået i 1994, se figur 4.7. Vi venter at spareraten vil holde seg rundt 6 prosent de neste årene.
Prisene på brukte boliger anslås å vokse med 10 prosent inneværende år, etter en vekst på 10,6 prosent i fjor. Vi venter at boligprisene deretter vil øke noe mindre enn i de siste årene. Avdempingen skyldes forutsetningen om et noe høyere rentenivå fremover. Lavere boligprisvekst i de to neste årene vil kunne bidra til å dempe konsumveksten noe.
Våre anslag for boliginvesteringene er oppjustert fra forrige rapport. Igangsettingen av nye boliger økte sterkt mot slutten av fjoråret. Totalt ble det igangsatt 20 500 boliger, en økning på nærmere 2000 fra 1998. Igangsettingen var høyere enn ventet og trekker i retning av høyere boliginvesteringer i 2000 enn tidligere anslått. Det ventes økt igangsetting også inneværende år, blant annet som følge av at ordretilgangen for boligbygg økte sterkt gjennom fjoråret. Det høye prisnivået på brukte boliger gjør det lønnsomt å bygge nye boliger. Rehabilitering av eksisterende boliger vil også bidra til økte boliginvesteringer fremover. Det er imidlertid stor knapphet på ledig arbeidskraft i byggebransjen.
Figur 4.7 Figur 4.8
Oljeinvesteringene faller
Oljeinvesteringene ser ut til å kunne falle vesentlig mer enn tidligere lagt til grunn. Nedjusteringen av oljeinvesteringene skyldes hovedsakelig at enkelte funn under vurdering er skjøvet ut i tid og at investeringskostnader ved enkelte utbygginger nå anslås lavere enn tidligere antatt.
Det kraftige fallet i oljeinvesteringene i år og neste år må ses på bakgrunn av et rekordhøyt nivå de foregående 2-3 årene, se figur 4.9. Oljevirksomheten går nå over i en høstingsfase. Oljeproduksjonen nærmer seg en anslått topp. Selv med en antakelse om noe lavere oljepris framover, er det grunn til å tro at kontantstrømmen til oljeselskapene vil være betydelig de nærmeste årene. Noe av økningen i overskuddene vil kunne gå med til å nedbetale gjeld. Det kan imidlertid også tenkes at den høye kontantstrømmen vil kunne føre til høyere investeringer enn det selskapene nå gir uttrykk for. Selskapene kan på relativt kort sikt utføre mer marginale investeringer på allerede eksisterende felt. Skulle oljeprisen holde seg rundt dagens nivå, vil også oljeinvesteringene kunne bli høyere enn lagt til grunn i denne rapporten.
Figur 4.9
Stabile bedriftsinvesteringer
Fastlandsbedriftenes investeringer anslås å holde seg relativt stabile i år og neste år. Investeringene hemmes av høy kostnadsvekst. Også forutsetningen om noe høyere rente det neste året trekker anslagene ned. I 2002 venter vi at investeringsveksten tar seg opp til 1G prosent. Anslagene for 2001 og 2002 er noe nedjustert sammenlignet med forrige rapport.
Konjunkturbarometeret til Statistisk sentralbyrå viser en noe bedret utvikling i industrien i forhold til forrige inflasjonsrapport. Det er vekst i produksjonen, høy kapasitetsutnyttelse og optimisme i blant annet treforedling, kjemisk råvareindustri og metallindustrien. Det ser imidlertid ut til at enkelte eksportbedrifter, kanskje særlig innen metallindustrien, vil være noe tilbakeholdne med nye investeringer. Konjunkturbarometeret gir også indikasjoner på en todeling innen industrien. Deler av verkstedsindustrien og oljerelaterte bedrifter rapporterer om svak produksjonsutvikling og lav kapasitetsutnyttelse.
I privat tjenesteyting og varehandel ventes investeringene å holde seg på et høyt nivå. Sterke igangsettingstall for næringsbygg i fjor kan trekke i retning av noe høyere investeringer inneværende år enn tidligere antatt. Etter flere år med store investeringer er det på den annen side nå høy kapitalbeholdning i sektoren. Forutsetningen om høyere renter virker også dempende på investeringsveksten innenfor privat tjenesteyting og varehandel. Vi venter samlet sett ikke en ytterligere økning av investeringene i denne sektoren fremover.
Figur 4.10 Figur 4.11
Betydelig gjeldsbelastning i kommunene
Det var høy aktivitetsvekst i offentlig sektor i 1999. Offentlige utgifter - som i hovedsak består av offentlig konsum og investeringer samt stønader til husholdninger - økte med om lag 2,5 prosent i faste priser i 1999. Den reelle, underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter var 1,8 prosent i 1999.
Kommunesektoren er viktig for den samlede aktiviteten i offentlig sektor. Målt ved en indikator som veier sammen endringer i sysselsetting målt i timeverk, produktinnsats i faste priser og bruttorealinvesteringer i faste priser, vokste aktiviteten i kommunene med 3,4 prosent. Dette er klart høyere enn veksten i inntektene, se figur 4.12. En viktig årsak var sterk investeringsvekst som ledd i eldresatsingen.
Sterk aktivitetsvekst kombinert med moderat inntektsvekst førte til at kommunesektoren samlet gikk med et underskudd på om lag 11 milliarder kroner i 1999. Nettogjelden som andel av totale inntekter i kommunene økte til om lag 36 prosent. På slutten av 1980-tallet var denne gjeldsandelen på nærmere 50 prosent. Da måtte kommunene gjennom en kraftig konsolidering for å få balanse i budsjettene. Figur 4.13 viser nettogjelden og underskudd før lånetransaksjoner i kommunene.
Anslagene for offentlig sektor inneværende år følger i hovedsak det finanspolitiske opplegget som er skissert i Revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2000. Vi antar imidlertid at kommunalt konsum vokser noe sterkere, blant annet som følge av noe høyere lønnsvekst enn anslått i RNB. Underskuddet i kommunene i år kan i så fall bli større enn i fjor. Veksten i offentlig konsum inneværende år anslås som i forrige inflasjonsrapport til 2G prosent. Offentlige brutto realinvesteringer antas å øke med 1I prosent fra 1999 til 2000. Den samlede veksten i offentlige utgifter i 2000 anslås til 1I prosent. Det er noe lavere enn tidligere anslått. Høyere pris- og lønnsvekst enn tidligere antatt bidrar isolert sett til å redusere de reelle stønadene.
Det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen i kommunesektoren. Våre anslag innebærer en fortsatt økning i nettogjelden. En eventuell konsolidering av kommuneøkonomien, slik vi så på slutten av 1980-tallet, vil kunne dempe den samlede etterspørselen i økonomien. For de neste årene legger vi til grunn en offentlig utgiftsvekst om lag på linje med trendveksten i BNP for Fastlands-Norge.
Figur 4.12 Figur 4.13
Nasjonalregnskapet viser at husholdningenes sparerate var høy i 1998 og i 1999 sammenliknet med de to foregående årene. Ifølge disse tallene var det først og fremst netto finansinvesteringene som økte betydelig, mens netto realinvesteringene var mer stabile. Tall fra Norges Banks finansregnskap for husholdningene kan tyde på at netto finansinvesteringene var betydelig lavere de to siste årene. Fram til 1995 viser netto finansinvesteringene fra Norges Bank og Statistisk sentralbyrå i hovedsak samme forløp. Fra og med 1995 er avvikene til dels betydelige. I 1999 var netto finansinvesteringene ifølge de foreløpige nasjonalregnskapstallene om lag 30 milliarder kroner, mot om lag 12 milliarder kroner ifølge finansregnskapet, se figur 1. Differansen på 18 milliarder kroner tilsvarer vel 3 prosent av privat konsum i 1999.
Figuren viser også bidraget fra finansmarkedsstatistikken1 til beregningene av husholdningenes netto finansinvestering i Norges Banks finansregnskap. Disse kildene utgjør det beste datagrunnlaget i finansregnskapet. Forskjellene i figuren mellom tall fra finansregnskapet og finansmarkedsstatistikken skyldes anslag på endringer i beholdningen av ikke-børsnoterte aksjer og andre nettofordringer. Beregningene knyttet til ikke-børsnoterte aksjer er særlig usikre.
Netto finansinvesteringene er en restpost og utgjør en liten andel av bruttotallene i beregningsgrunnlaget, både i finansregnskapet og i nasjonalregnskapet. Norges Banks tall tar utgangspunkt i endringer i netto finansielle fordringer, se tabellen. Netto finansinvesteringene beregnes deretter ved å ta differansen mellom netto fordringsendring og anslag på netto omvurderinger (kursgevinster og kurstap) over samme periode. Nasjonalregnskapstallene for netto finansinvesteringene beregnes som differansen mellom samlet sparing og netto realinvesteringer. Samlet sparing beregnes som differansen mellom netto disponibel inntekt og privat konsum (korrigert for sparing i pensjonsfond).
Ifølge Statistisk sentralbyrå er de fleste viktige elementene i husholdningenes disponible inntekt for 1998 basert på statistikk eller beregningsopplegg som i liten grad blir revidert når endelige tall publiseres. Hovedbildet for disponibel inntekt i 1999 er også i stor grad fastlagt, men de første foreløpige tallene fra inntektsregnskapet kan bli revidert noe mer. Erfaringsmessig er det størst usikkerhet om husholdningenes konsumutgifter.
De foreløpige tallene for de to siste årene antyder et spenningsforhold mellom data for utviklingen i husholdningenes disponible inntekter og den utviklingen som kan observeres for husholdningene i finansmarkedsstatistikken. Nasjonalregnskapets tall for konsumutgifter og nettorealinvesteringer og finansregnskapets tall for ikke-børsnoterte aksjer kan bli revidert. Det er sannsynlig at eventuelle revisjoner vil bringe tallene fra de to regnskapene nærmere hverandre. I den grad revisjonene av tallene for 1998 og 1999 blir på linje med revisjonene tidligere på 1990-tallet, vil netto finansinvesteringene i nasjonalregnskapet imidlertid fortsatt kunne avvike betydelig fra finansinvesteringene i finansregnskapet.
Figur 1 Figur 2
Strammere arbeidsmarked enn ventet
Vi venter at arbeidsmarkedet vil holde seg stramt de neste to årene. Ledigheten ser ut til å stabilisere seg rundt dagens nivå. Yrkesdeltakingen er rekordhøy og det er trolig begrenset potensiale for vekst i arbeidsstyrken utover det demografiske forhold tilsier. De siste årene har etterspørselen etter arbeidskraft blant annet vært dekket av arbeidskraft fra utlandet og økt tilgang av kvinner til arbeidsmarkedet. Vi legger til grunn at arbeidsstyrken vokser om lag i takt med den demografiske tilgangen i årene fremover.
Sysselsettingen fortsetter å vokse inneværende år, i første rekke i offentlig sektor og privat tjenesteyting. I disse sektorene vil det trolig være høy etterspørsel etter arbeidskraft også i årene fremover. Vi venter likevel at veksten i sysselsettingen blir noe lavere enn de siste årene. Det er fortsatt nedgang i industrisysselsettingen, men antallet registrerte ledige og permitterte ser ikke ut til å øke ytterligere. Beholdningen av ledige stillinger innenfor industrien har økt noe de siste fire månedene. Samlet venter vi at sysselsettingen øker moderat, med G prosent i år og H prosent i hvert av de to neste årene.
Mye kan tyde på at fallet i sysselsettingen i oljerelatert industri blir større enn tidligere antatt. På den annen side er utsiktene for den tradisjonelle eksportindustrien lysere enn før. Denne delen av industrien står imidlertid for en relativt liten andel av sysselsettingen.
Den registrerte ledigheten har vært stabil og noe lavere enn ventet hittil i år. Beholdningen av ledige stillinger er på et svært høyt nivå og mye tyder på at etterspørselen etter arbeidskraft fortsatt er høy. Med fortsatt vekst i sysselsettingen er det lite som taler for at ledigheten vil øke noe særlig fremover. Vi er usikre på om utviklingen i AKU-ledigheten det siste halve året reflekterer forholdene på arbeidsmarkedet. Andre indikatorer for økonomien og for arbeidsmarkedet støtter ikke opp under dette bildet. Ifølge AKU skulle veksten i arbeidsstyrken ha tiltatt kraftig fra og med tredje kvartal i fjor, se figur 4.16. Økningen faller i tid sammen med en endring i beregningsmetoden for statistikken. Norges Bank legger til grunn at denne omleggingen er hovedårsaken til at AKU viser en kraftig økning i ledigheten det siste halve året. Inneværende år venter vi at den totale ledigheten, som omfatter registrerte helt ledige og personer på tiltak, vil utgjøre om lag 3H prosent av arbeidsstyrken. Anslaget reflekterer noe lavere registrert ledighet enn i forrige rapport.
Figur 4.14 Figur 4.15 Figur 4.16
© 2000 Norges Bank webmaster@norges-bank.no