Dieđut Nr. 4 – 2003

Karlstadkonvensjon til reinbeitekonvensjon

Byrådsleder Erling Lae

Etter unionsoppløsningen mellom Norge og Sverige i 1905 ble det fra norsk side forlangt at den grenseoverskridende reindriften måtte opphøre, og at svenske reindriftssamer ikke lenger skulle få ha sommerbeite i Norge. Norge ville altså ensidig si opp Lappekodisillen, men vant ikke frem. Ifølge overenskomsten som ble inngått i Karlstad forpliktet begge land seg til å ikke ensidig si opp Lappekodisillen. Fælleslappeloven av 1883 som nærmere regulerte den grenseoverskridende reindriften, og som var en tidsbegrenset lov, skulle forlenges til utgangen av året 1917.

Erling Lae beskriver i sin hovedoppgave prosessen frem til Reinbeite-konvensjonen av 1919. Norges mål var å begrense reindriften fra svensk side. Etter en voldgiftsdom som underkjente Norges oppfatning av overenskomsten, søkte man under de videre forhandlingene med Sverige å redusere betydninen av konvensjoner og gammel sedvanemessig bruk. Man ønsket fra norsk side å få oppmerksomheten vekk fra rettsprinsippene og over på de «hensiktsmessige løsninger».

Hovedoppgaven gir et interessant bakteppe for dagens forhandlinger om ny reinbeitekonvensjon mellom Norge og Sverige. Men historien som Erling Lae forteller har også andre paralleller til dagens same-rettslige diskusjon. Forholdet mellom rettsprinsipper på den ene siden og hensiktsmessige politiske løsninger på den andre siden, kjenner vi igjen i diskusjonen rundt arbeidet med regler for forvaltningen av grunnen i Finnmark.

Erling Lae

Erling Lae er født i 1947 i Oslo. Han tok hovedfag i historie ved Universitetet i Oslo i 1977. Han har arbeidet som journalist, innehatt flere stillinger som informasjonssjef, vært redaktør, og er nå byrådsleder i Oslo. Han har tidligere også vært politisk rådgiver i Forbruker- og administrasjonsdepartementet, samt vært byråd for eldre og bydelene i Oslo.