Stortinget
Møte fredag den 13. desember kl. 10 1996

Dagsorden (nr. 36):

tilleggsdagsorden (nr. 37):

       Presidenten: Presidenten vil foreslå at tilleggsdagsordenen behandles etter den ordinære dagsorden - og anser det som vedtatt.

       Presidenten vil videre foreslå at sakene nr. 1-5 på dagens ordinære kart tas opp til samlet votering ved slutten av dagens møte. - Ingen innvendinger er kommet mot det, og det anses vedtatt.

       Før vi starter dagens møte, vil presidenten gjerne orientere om følgende sak:

       Jeg ble i går ettermiddag orientert av lederen for Stortingets kontrollutvalg for EOS-tjenestene om at utvalget hadde utarbeidet en særskilt rapport til Stortinget om et forhold som utvalget mente Stortinget straks burde bli gjort kjent med. Jeg ble samtidig meddelt at rapporten var gradert «Hemmelig», da utvalget så langt ikke hadde lykkes i å få avgradert innholdet. I loven som gjelder EOS-utvalgets virksomhet, heter det bl.a i § 8, punkt 2:

       «Meldingene og deres vedlegg skal være ugraderte.»

       Videre heter det i § 9:

       «Hvis utvalget er i tvil om graderingen av opplysninger i uttalelse eller meldinger, eller mener at av- eller nedgradering bør skje, forelegger det spørsmålet for vedkommende etat eller departement. Forvaltningens avgjørelse er bindende for utvalget.»

       Videre står det i instruksen om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste, § 13, punkt 2:

       «Hvis utvalget anser at hensynet til Stortingets kontroll med forvaltningen tilsier at Stortinget bør gjøre seg kjent med graderte opplysninger i en sak eller et forhold det har undersøkt, skal det i særskilt melding eller i sin årsmelding gjøre Stortinget oppmerksom på det. Det samme gjelder dersom det er behov for ytterligere undersøkelser om forhold som utvalget selv ikke kan komme videre med.»

       Da den rapporten som forelå fra utvalget var gradert «Hemmelig», var det umulig for meg som Stortingets president på vegne av Stortinget av formelle grunner å ta imot den hemmeligstemplede rapporten fra utvalget. På bakgrunn av de problemer disse forhold skapte, tok jeg i forståelse med utvalgets leder kontakt med justisministeren om avgraderingsspørsmålet. Dette møtet fant sted i går ettermiddag. Da jeg etter møtet med justisministeren kom tilbake til mitt kontor, lå det også brev om samme sak på mitt skrivebord fra Kjellbjørg Lunde og Erling Folkvord. I går kveld orienterte jeg de parlamentariske ledere om saken.

       Justisminister Anne Holt lovte i mitt møte med henne at hun så snart som mulig og etter en reell vurdering av sikkerhetsspørsmålene knyttet til rapporten, ville tilbakemelde til Stortinget. I dag morges har jeg mottatt følgende fax fra justisministeren:

       «Jeg ber om å få gi Stortinget en kort orientering om noen av de problemstillinger som reises rundt den ekstraordinære rapport fra Stortingets kontrollorgan.

       Dersom dette kan gjøres ved Stortingets begynnelse i dag kl. 10.00, vil jeg være meget takknemlig.

       Dersom et annet tidspunkt passer Stortinget bedre, ber jeg om tilbakemelding om et nytt tidspunkt.»

       På denne bakgrunn har Presidentskapet i dag morges besluttet at vi vil be om at Anne Holt holder orienteringen ved møtets start i dag, og dermed gir jeg ordet til justisminister Anne Holt.

Redegjørelse av statsråd Anne Holt vedr. forhold rundt en ekstraordinær rapport fra Stortingets kontrollutvalg for EOS-tjenestene

       Statsråd Anne Holt : Jeg har, som presidenten selv har sagt, bedt om å få komme hit til Stortinget for å redegjøre for forhold rundt en ekstraordinær rapport fra Stortingets kontrollutvalg som inneholder graderte opplysninger. De omkringliggende forhold er godt kjent fra massemedia det siste halve døgnet, og jeg takker presidenten for å gi meg anledning til en kort redegjørelse for Stortinget.

       Det jeg vil orientere om, er min egen befatning med saken, samt forholdene rundt nedgradering/avgradering av dokumentene, som jeg til fulle forstår at er av stor betydning for Stortinget.

       Jeg tiltrådte som statsråd 25. oktober 1996 - for nøyaktig sju uker siden. Jeg fikk relativt tidlig, jeg vil anta i uke 46 eller 47, en muntlig orientering om at det foregikk en korrespondanse mellom overvåkingspolitiet og statsadvokaten på den ene siden og Stortingets kontrollutvalg på den andre. Saken skulle gjelde at Politiets overvåkingstjeneste i 1995 hadde foretatt disposisjoner i forhold til de gamle Stasi-arkivene knyttet til en navngitt person som var medlem av Lund-kommisjonen. Jeg ble forevist et utklipp fra Dagbladet i fjor som omhandlet saken.

       Jeg fant det etter en vurdering uriktig å intervenere i en konkret, pågående og på det nærmest avsluttet kontrolloppgave som var under behandling i Stortingets eget kontrollutvalg. Jeg bad imidlertid om å bli holdt løpende orientert om sakens videre gang.

       I uke 49, det var forrige uke, sist fredag, altså for én uke siden, ble jeg orientert om at et utkast til rapport fra Stortingets kontrollutvalg torsdag den 5. desember - altså dagen før - var oversendt POT til orientering med frist til dagen etter - altså fredag - for POT til å forholde seg til spørsmålet om gradering/avgradering.

       Jeg ble samtidig orientert om at statsadvokaten og POT anså det som umulig å ta stilling til en slik forespørsel på så kort varsel. Jeg gav uttrykk for at dette var rimelig, men presiserte at man fra POTs side ikke kunne be om fristutsettelse på mer enn noen dager, og at de måtte ta stilling til spørsmålet så snart som overhodet mulig. Dette ble da også gjort.

       I et brev av 10. desember i år - altså datert for tre dager siden - svarte POT Kontrollutvalget at de ikke kunne nedgradere dokumentene det var tale om, og de begrunnet denne avgjørelsen.

       Da jeg kom tilbake fra Stortinget til mitt kontor onsdag den 11. desember om ettermiddagen - altså for to dager siden - ble jeg muntlig gjort kjent med dette avslaget fra POTs side. Jeg bad da om at dokumentene i saken skulle framlegges for meg dagen etter. Dette ble gjort, og det framgår av påtegningene i saken at jeg ble foreholdt de skriftlige dokumentene i går, den 12. desember 1996.

       Etter å ha lest dokumentene hadde jeg flere samtaler med relevante personer. Jeg snakket bl.a relativt tidlig på ettermiddagen med stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl, som hun selv redegjorde for innledningsvis. Hun gjorde meg oppmerksom på de hendelser som hadde funnet sted i Stortinget, eller på Stortinget som bygning i løpet av dagen. Disse hendelsene var ukjente for meg på det tidspunktet jeg ble informert om disse fra stortingspresidenten. Hun mente at en redegjørelse for Stortinget så fort som forsvarlig mulig ville være ønskelig, og jeg var enig i denne vurderingen.

       Umiddelbart etter vår samtale, tok jeg kontakt med riksadvokaten på telefonen, og jeg hadde en samtale med blant andre statsadvokat Lasse Qvigstad og overvåkingssjef Hans Olav Østgaard noe senere på kvelden. Utover kvelden og natten hadde jeg også samtaler med statsministeren.

       - Dette er min befatning med saken. Det er slik jeg har håndtert den.

       Jeg tillater meg før jeg går videre på spørsmålet om avgradering, å minne om følgende: Påtalemyndigheten i Norge står under ledelse av Riksadvokaten. Den er uavhengig av Justisdepartementet i utøvelsen av sine påtaleoppgaver. Straffeprosessloven bestemmer i § 56 at bare Kongen i statsråd kan utferdige alminnelige regler og gi bindende pålegg om utføringen av riksadvokatens verv. Dette innebærer at Justisdepartementet ikke har noen myndighet til å instruere eller å gjøre om de påtalemessige avgjørelser som er truffet av riksadvokaten selv eller av underordnet påtalemyndighet. Dette gjelder både i konkrete saker og med sikte på generelle instrukser.

       Denne ordningen går tilbake til straffeprosessloven av 1887 og har vært ansett som en betydningsfull garanti for påtalemyndighetens politiske uavhengighet. For bare drøyt to uker siden så vi et eksempel på hvor viktig påtalemyndighetens uavhengighet overfor statsråder i Den norske regjering egentlig er.

       Så til spørsmålet om avgradering. Jeg vil meddele Stortinget at de nødvendige dokumenter nå er avgradert, slik at Kontrollutvalgets rapport kan overleveres Stortinget. Jeg er også informert av statsadvokaten om at korrespondansen - og den er ganske omfattende - mellom POT og statsadvokaten på den ene siden og Kontrollutvalget på den andre siden vil bli offentliggjort i løpet av dagen. Jeg håper at dette vil bidra til å kaste det lys over saken som for Stortinget og samfunnet er nødvendig og ønskelig.

Presidenten: Presidenten vil nå åpne for en merknadsrunde med én fra hvert parti i inntil 5 minutter. Hun vil understreke at disse merknadene må konsentreres om saksbehandlingen og avgraderingsspørsmålet. Rapporten har Stortinget som kjent ennå ikke fått tilgang til.

       Johan J Jakobsen (Sp) : La meg først uttrykke tilfredshet over at justisministeren så raskt har funnet anledning til å informere Stortinget. Når det gjelder sakens karakter, understreket justisministeren den egentlig i sitt innlegg ved å beskrive hvilke elementer denne saken innebærer. Og jeg skjønner at opplegget fra presidenten er at sakens realiteter i betydningen det som har passert, ikke er grunnlag for debatt her i dag.

       La meg også si at etter min oppfatning har både presidenten og justisministeren så langt håndtert saken på en formelt sett korrekt måte. Det som nå er grunnleggende viktig for Stortinget - for det er jo Stortinget som har oppnevnt det utvalg som har rapportert om de kritikkverdige forhold innenfor overvåkingstjenesten - er at saken kan bringes tilbake til Stortinget på en måte som gjør at Stortinget kan forholde seg til sakens realiteter.

       I går verserte det en flom av rykter omkring sakens realiteter og innholdet i det som hadde passert. Det er en uholdbar situasjon både for Stortinget og for de personer som eventuelt måtte være involvert i saken.

       Jeg skal ikke gå nærmere inn på de mer konstitusjonelle sider ved justisministerens innlegg, bare slå fast at det vel også er slik at selv om overvåkingspolitiet er underlagt Riksadvokaten, er det allikevel Kongen i statsråd som er høyeste myndighet, og som har muligheter for å gripe inn og instruere i sakens anledning.

       Pr. i dag må vi si oss tilfreds med at alt det materialet som har betydning for saken, allerede er avgradert, og at dette nå vil bli offentlig kjent. Så blir det da Stortingets oppgave, i første rekke via kontroll- og konstitusjonskomiteen, å behandle saken, og så må Stortinget på det grunnlag treffe de foranstaltninger som Stortinget mener er nødvendig på bakgrunn av de realiteter som måtte bli avdekket.

Jan Petersen (H) : Jeg er enig med Johan J Jakobsen i at det er tilfredsstillende at vi fikk denne meddelelsen nå. Det var selvfølgelig en svært dramatisk dag i går med de nyhetsmeldingene som gikk, og jeg tror det er svært viktig at vi allerede nå har kommet dithen at Stortinget kan ta fatt i det reelle innhold i den rapporten som måtte gis til Stortinget. Det er kjernen i spørsmålet. Det er stort alvor over den saken som skal behandles, og nettopp derfor er det bra at vi kan få gå i gang med den.

       Jeg tror faktisk ikke at det er nødvendig annet enn å konstatere at dit er vi nå kommet, og det er tilfredsstillende.

Kjellbjørg Lunde (SV) : Eg må òg seie meg glad for at justisminister Holt no har kome til Stortinget, på m.a. SV si oppmoding, og stadfesta at ho har gjort det einaste moglege, nemleg å nedgradere dette materialet. Men det er faktisk det einaste vi kan seie oss glade for i denne saka.

       Dei lekkasjane som trass i alt har ført til at justisministeren har tatt det grepet som ho no har gjort greie for, er det ikkje til å undre seg over skapte veldig store reaksjonar i går i Stortinget, når det eventuelt vil vise seg at overvakingspolitiet under tidlegare justisminister Faremos ansvar og leiing sette fundamentale rettsstatsprinsipp til sides, og når det er slik at det verkar som om -

Presidenten: Presidenten vil be om at man holder seg til saksbehandlingen og ikke til saken.

       Kjellbjørg Lunde (SV) : Det skal eg prøve å gjere. Bakgrunnen for at justisministeren no har kome og gjeve denne utgreiinga og det ho har gjort i Stortinget, er at Stortinget opplever at Stortinget sitt eige kontrollutval ikkje får høve til å levere ein rapport til Stortinget som det sjølv meiner er forsvarleg. Då er det klart at justisministeren ikkje kunne gjere noko anna enn det ho gjorde.

       Så får sakas vidare gang vise om det alvor som Stortinget ser på dette med, botnar i ein realitet, noko det er grunn til å frykte at det gjer. Då trur eg at vi over helga ikkje berre treng justisministeren tilbake til Stortinget, men òg landets statsminister, for å gjere greie for heile sakas alvor frå a til å - som vi får vone er ein å. Eg synest vi bør ha det klårt alle saman at no må det takast eit initiativ frå landets statsminister for å gjere det som må gjerast.

Kjell Magne Bondevik (KrF) : Først vil jeg si meg tilfreds med at justisministeren kom til Stortinget på så kort varsel, og jeg er også tilfreds med hva hun hadde å meddele Stortinget.

       Overraskelsene tar visst aldri slutt i spørsmål som har med overvåkingstjenesten å gjøre. Når Kontrollutvalget tydeligvis har kommet over forhold som det straks ville informere Stortinget om, må det være klart kritikkverdige forhold som ligger bak. Det skal vi ikke komme mer inn på nå, men senere.

       Når så utvalget kom til Stortingets president med en hemmelig rapport, opptrådte stortingspresidenten helt korrekt når hun ikke ville ta imot den. For ifølge den lov som vi i Stortinget har vedtatt for det kontrollutvalg vi nå har, skal meldinger og deres vedlegg til Stortinget være ugradert. Da kunne ikke presidenten ta imot en gradert rapport.

       Jeg har forstått det slik at Kontrollutvalget selv ønsker dette materialet offentliggjort. Når så etater, nemlig overvåkingspolitiet og statsadvokaten, slik det fremgikk av justisministerens innlegg, hadde hemmeligstemplet materialet, oppstod det en helt uholdbar situasjon. Jeg er glad for at justisministeren på så kort tid har medvirket til at rapporten nå blir offentliggjort, selv om vi også er klar over de formelle ansvarsforhold som statsråden redegjorde for.

       Til slutt: Slik saken nå er kommet ut i media, er det behov for å få renset lufta snarest mulig. Vi må unngå stadige spekulasjoner. Nå må vi få fakta på bordet, og jeg skjønner at det er det som nå skjer ved at dette straks blir offentliggjort. Hvor alvorlig de forhold er som rapporten avdekker, får vi komme tilbake til når Stortinget skal behandle Kontrollutvalgets melding.

Carl I Hagen (Frp) : Jeg vil slutte meg til de øvrige som uttrykker tilfredshet med meget rask og korrekt behandling fra justisministerens side. Og, ærede president, fordi jeg av og til har gjort noe annet, vil jeg også for en gangs skyld få lov til å uttrykke tilfredshet med presidentens håndtering av saken. Den har vært helt korrekt.

       Jeg vil også si at jeg var særdeles fornøyd med justisministeren, som også orienterte Stortinget om en del selvfølgeligheter, som burde vært unødvendig, men som nå er nødvendig, nemlig om forholdet mellom Justisdepartement og riksadvokaten, altså påtalemyndigheten, og den uavhengighet som riksadvokaten og underordnede ledd har i forhold til de politiske myndigheter. I en rettsstat er det helt avgjørende med en slik forskjell, slik at vi ikke har et system hvor en politisk justisminister kan gi instrukser til politietater i enkeltsaker. Jeg er veldig glad for den redegjørelsen. I går kveld kunne man faktisk få den forståelse at det var enkelte stortingsrepresentanter som mente at justisministeren personlig kunne omgjøre en beslutning i en enkeltsak som Politiets overvåkingstjeneste hadde gjort vedrørende spørsmålet om gradering av et dokument. Jeg vil gjerne si at jeg synes det var litt ubehagelig å få slike uttalelser, som vitner om at enkelte ikke har forstått betydningen av denne forskjellen.

       Jeg har også lyst til å si at jeg er noe forundret over at Kjellbjørg Lunde uttaler seg veldig sterkt om sakens alvor. Jeg er altså ikke kjent med innholdet i denne rapporten eller særskilte meldingen til Stortinget fra Stortingets eget utvalg. Den er jo ikke formelt overlevert, for det er graderte opplysninger som på et eller annet tidspunkt tidligere i dag muligens er avgradert. Jeg er noe forundret over slike uttalelser, da det faktisk kan tyde på at noen er kjent med innholdet i en rapport som er hemmeligstemplet.

       Jeg er også veldig forundret over at dette er blitt en offentlig sak. Det skyldes loven, som sier klart i § 9:

       «Med de unntak som følger av § 8, har utvalget og dets sekretariat taushetsplikt hvis annet ikke blir bestemt.»

       Hvordan i all verden kan det ha seg at en korrespondanse mellom utvalget og noen få etater som er vant til og fortrolig med å holde ting fortrolig, er kommet ut til offentligheten? Hvordan kan det ha seg at noen snakker om at saken har et alvor som er det største siden krigen?

       Til slutt vil jeg også få lov til å si at når det gjelder saksbehandlingen forut for dette, og det er det vi nå snakker om, hadde det ikke vært noen grunn, slik jeg ser det, til at utvalget ikke fulgte loven og det instruksverket som der ligger. Det hadde medført nøyaktig det samme resultat, men på korrekt måte og muligens én uke senere. Det har ikke vært noen ting i denne saken som egentlig har vært grunnlag for noe hysteri og noen raske avgjørelser. Det ligger et system i det lovverket som jeg gjerne vil minne Kjellbjørg Lunde om var enstemmig både fra justiskomiteen og fra Stortinget, og det regelverket burde ha vært fulgt av alle berørte parter.

Presidenten: Presidenten vil bemerke at polemisering i denne runden antakelig ikke er på sin plass.

       Kjellbjørg Lunde (SV) : Kan eg få ordet til ei mistyding som Hagen gjer seg skuldig i?

Presidenten: Kjellbjørg Lunde får ordet for å oppklare en åpenbar misforståelse.

       Kjellbjørg Lunde (SV) : Til denne avsporinga og unødvendige doseringa som Carl I Hagen no kom med: Han gjorde seg skuldig i den mistydinga at han insinuerte at det var nokre av Stortingets medlemer som hadde hatt innsyn i rapporten. Det eg sa var at det var «grunn til å frykte» - basert på det som er kome fram i pressa, og som er så alvorleg at justisministeren fann å måtte komme til Stortinget og avgradere.

       Eg vil berre ikkje ha det på meg at eg skulle bli mistenkeleggjort for å ha andre opplysningar enn resten av Stortinget.

Presidenten: Carl I Hagen får ordet. - Presidenten vil håpe at polemisering om dette ikke fortsetter, for hun tror at det blir rikelig anledning til å komme tilbake til disse spørsmålene ved senere anledninger.

       Carl I Hagen (Frp) : Det er jeg sikker på.

       Jeg beklager sterkt hvis noen har følt at jeg har insinuert slike ting som Kjellbjørg Lunde nevnte. Jeg mente å uttrykke min sterke forundring over at noen fant det opportunt og mente å ha dekning for å slå fast at dette var en særdeles alvorlig sak, når vi ikke kjenner sakens innhold.

Erling Folkvord (RV) : På eitt punkt er eg einig med siste talar. Eg er einig i det som Hagen sa om presidenten sin handlemåte frå i går og fram til no, som har vore heilt korrekt, så vidt eg kan skjønne.

       Når det er sagt, blir eg svært forundra over det vi nå får vite om justisministeren sin handlemåte. Sjølv hadde eg eit møte med justisministeren på hennar kontor 29. november om hennar forhold til overvakingspolitiet, og ho gjorde da greie for at ho allereie hadde hatt mange møte med overvakingssjefen og hadde sett seg inn i kva som gjekk føre seg i tenestene. Det var også slik at nokre opplysningar som ho fekk frå meg da, førte til - ho har gitt meg skriftlig beskjed etterpå om det - at ho straks har orientert overvakingssjefen for å få sett i gang undersøkingar. Så der har vi eit tett samarbeidsforhold.

       Ho har sjølv nå orientert oss om kor tidleg - for mange veker sia - ho vart orientert om det ho kalte ei kontrolloppgave overfor ein medlem av Lund-kommisjonen. Når det gjeld saksbehandlinga, er det jo merkeleg at den situasjonen som oppstod i går, i det heile tatt kunne oppstå. Det er jo justisministeren sin handlemåte, eller mangel på handling, som er årsak til at Kontrollutvalet stod overfor den umoglege situasjonen at overvakingssjefen hadde hemmelegstempla ein rapport som Kontrollutvalet ønska å levere til Stortinget - og var forplikta til å levere Stortinget. Nå har ho jo fortalt oss at ho var orientert allereie for ei veke sia om at rapporten låg føre, og at den var halden tilbake av overvakingssjefen. Problemet på veldig kort sikt når det gjeld justisministeren sitt forhold til Stortinget, er jo at det er hennar passivitet som gjorde at det var nødvendig for Kontrollutvalets leiar å gå til stortingspresidenten i går for i det heile å komme dit at justisministeren i løpet av natta skulle bli nødt til å avgradere saka. Eg synest det er hårreisande.

       Eg oppfattar det slik at når det gjeld den konstitusjonelle saksbehandlinga, står vi overfor eit faktum som nok er sjokkerande, men som likevel er enkelt. Det handlar om at ulike arbeidarpartiregjeringar bruker eit hemmeleg politi for å oppnå politiske mål som det ikkje går an å oppnå med vanlege demokratiske middel. (Presidenten klubber.)

Presidenten: Presidenten vil gjerne ha avskåret den delen av debatten. Den kan vi også komme tilbake til. Det er hun helt sikker på.

       Erling Folkvord (RV) : Det skal vi sikkert, president, men eg synest det er dumt å prøve å avbryte meg i å få fullført nokre setningar til.

Presidenten: Dette er på siden av saken - den saken vi behandler nå.

       Presidenten ber Erling Folkvord om å etterkomme presidentens anmodning om å gå videre i det som gjelder dagens sak, nemlig saksbehandlingen i forhold til spørsmålet om avgradering av denne rapporten.

       Erling Folkvord (RV) : Eg skal gjere det - om eg får lov til det.

       Problemet er altså justisministeren sin passivitet gjennom heile den siste veka, der ho sjølv har fått dokumentert - iallfall har blitt munnleg orientert om for ei veke sia - det som er poenget når det gjeld saksbehandlinga: at overvakingspolitiet er ein politisk kreftsvulst i det politiske systemet i Noreg. Og skal vi diskutere saksbehandling i forhold til kreftsvulstar (presidenten klubber) må ein gå ganske drastisk til verks. (Presidenten klubber.) Det er ikkje nok å fjerne berre den synlege delen. (Presidenten klubber) Heile svulsten må fjernast.

Presidenten: Erling Folkvord! Man skal respektere presidentens avgjørelser.

       Erling Folkvord (RV) : Ja, og eg skal avslutte der, men eg meiner at vi må finne ei rask saksbehandling for å få ein realitetsdebatt om den kreftsvulsten som nå er avdekt. (Presidenten klubber.)

Tom Thoresen (A) : Det er når overraskende situasjoner inntreffer og alvorlige saker oppstår, at det er trygt å ha klare spilleregler rundt det som skal skje. Da Stortinget opprettet sitt eget kontrollutvalg, var det meget fint avstemt når det gjaldt hvilken og på hvilken måte informasjon kunne gis til Stortinget, herunder klare prosedyrer for hva som skulle skje når det gjaldt nedgradering av informasjon, og prosedyrer hvis informasjonen ikke kunne nedgraderes.

       Det er meget tilfredsstillende nå å konstatere at de fleste talere gir stortingspresidenten honnør fordi hun på en konsekvent måte har håndtert det regelverket. Det er likeledes slik at det er klare arbeidsfordelinger og klare kommandolinjer internt i forvaltningen. Justisministeren har nå på en klar måte gitt uttrykk for sin befatning med denne saken, herunder det skille på det tidspunkt mot andre myndigheter som justisministeren må ha seg bevisst. Det er derfor også tilfredsstillende at de fleste talere i denne debatten har gitt justisministeren honnør for den måten hun har taklet saken på, inkludert at hun på en så rask måte har kunnet komme til Stortinget for å gi denne redegjørelsen, og for å meddele at de relevante dokumentene vil bli nedgradert.

       Det er derfor ikke stort mer å si om den foreliggende sak vi har til behandling i dag. Jeg tror jeg vil uttrykke det på den måten at hypotesene og ryktene i denne saken er så alvorlige at det ville være meget galt å stå her oppe og ha oppfatninger på bakgrunn av hypoteser og rykter.

Presidenten: Da skulle vi være ferdig med debatten rundt justisministerens redegjørelse. Vi går til behandling av sakene på dagsordenen.