Service etter rang
Som ny student ved Universitetet i Bergen for drøyt et år
siden følte jeg meg temmelig «lost» i virvaret av fag, bygninger
og mennesker. Jeg hadde mange praktiske spørsmål som svirret
rundt fagvalget Metodeprøven, og valgte derfor å søke Universitetets
hjelp. Men etter hvert skjønte jeg at termen «hjelp» ikke
alltid var den rette betegnelsen på det jeg fikk tilbake.
De jeg snakket med, det være seg veiledere over telefon eller
kontorpersonell over disk, virket ofte lite interessert i
metodeprøvestudentens nybegynnerspørsmål, og jeg følte stadig
at jeg stanget hodet mot en lite interessert og imøtekommende
vegg av ansatte. Tilslutt var smaken i munnen så besk at jeg
valgte å prøve det mer upersonlige, men informasjonsvennlige
Internett. I ettertid har jeg erfart at jeg ikke er den eneste
som har følt at universitetsansatte ikke alltid er like imøtekommende
som man skulle ønske. Flere andre har opplevd akkurat det
samme, og mange har bemerket at servicen bedrer seg proporsjonalt
med at man stiger i universitetshierarkiet. Altså, jo lenger
man er kommet på den intellektuelle fagstigen, jo bedre behandling
får man. Er det riktig at en doktorgradsstudent skal få hyggeligere
og bedre service enn en ex.phil- eller metodestudent? Jeg
synes definitivt ikke det. Ofte er det jo nettopp de nederste
og ferskeste i universitetspyramiden som trenger hjelpen sårest.
Derfor oppfordrer jeg herved universitetsansatte til å tenke
seg om før de behandler studenter forskjellig i fremtiden!
06.03.02
|