 Studvest
har pekt på problemet med at mange narkomane bruker toaletter
på Studentsenteret til å sette sprøyteinjeksjoner. Bystyret
vedtok i januar å si nei til en forsøksordning med sprøyterom,
men debatten er fremdeles levende. Mange har også uttrykt
ønske om å vise større verdighet og respekt overfor narkomane.
De mer problematiske sidene ved saken har i mindre grad vært
belyst, ifølge Kjetil Sørbø, politisk nestleder i Hordaland
KrFU.
Sprøyterom - løsningen for de narkomane?
Et ønske om opprettelse av sprøyterom kan begrunnes
både ut fra hensynet til narkotikamisbrukere, og ut fra ønsket
om å beskytte publikum fra sjenerende atferd, sprøytespisser
og lignende. Det siste motivet har vært mest aktuelt i forbindelse
med sprøytemisbruket ved Universitetets lokaler. Selvfølgelig
kan det være svært ubehagelig å finne en blodig sprøytespiss
på et toalett. Allikevel er dette et marginalt problem i forhold
til de utfordringene narkomane til daglig sliter med. Hensiktsmessigheten
av sprøyterom må derfor hovedsakelig vurderes ut fra hensynet
til de sprøytenarkomane og den totale narkotikapolitiske sammenheng
et slikt tiltak vil inngå i.
Når det gjelder hensynet til de sprøytenarkomane,
er det hovedsaklig to motiver som har blitt brukt som begrunnelse.
Det er for det første ønsket om å redusere antallet overdosedødsfall,
og i tillegg å gi større verdighet og vise respekt for tunge
rusmisbrukere. Det er vanskelig å finne evidens for at et
sprøyterom vil redusere antallet overdosedødsfall markant.
Sprøyterommene har på andre steder der de har vært etablert,
ikke hatt noen dokumentert dødsfallsforebyggende effekt. Dette
erkjennes også av høringsdokumentet som ble sendt ut fra Sosialdepartementet
i forbindelse med forsøksordningen. Byrådets høringsuttalelse
sier likeledes at det «ikke er grunn til å tro at sprøyterom
vil ha vesentlig betydning i forhold til overdosedødsfall».
En overdose kan ramme opptil 12 timer etter injeksjonen, altså
lenge etter den narkomane har forlatt sprøyterommet. Det er
også grunn til å tro at flertallet av sprøyteinjeksjonene
uansett ville bli satt utenfor sprøyterommene.
Innføring av sprøyterom vurderes å gi narkomane
større verdighet, ved at de slipper å sette sprøyter i urolige
og stressede situasjoner i det offentlige rom. Skal dette
ivaretas må sprøyterommet ha god tilgjengelighet, noe som
selvfølgelig vil kreve betydelige ressurser til lokale og
personale. En kan også stille spørsmål ved hvor stor verdighet
og respekt et slikt tiltak egentlig vil innebære. Sprøytesettingen
er for mange narkomane en svært privat situasjon. Å sette
sprøyter under tilsyn av helsepersonell vil for dem ikke innebære
større verdighet. For å hjelpe narkomane ut av elendighet,
kreves det også langt mer enn 20-30 minutter i et sprøyterom.
Å gi narkomane et verdig liv, handler først og fremst om å gi hjelp til å
komme ut av rusavhengigheten. Når det gjelder livsvilkårene for
rusmisbrukerne, er det viktigste å sikre et grunnleggende lavterskel
helsetilbud.
I tillegg til at de positive effektene av et
sprøyterom er usikre, finnes det også mange problematiske
aspekt ved saken. En av årsakene til det høye tallet på overdosedødsfall
i Norge, er at heroinmisbruk nesten utelukkende er knyttet
til injeksjoner. I andre land er det vanlig med en stor andel
av heroinrøyking, noe som innebærer mindre fare for overdoser.
Et sprøyterom vil bygge opp om den uheldige injeksjonskulturen,
og således bidra til å opprettholde et høyt antall overdoser.
En ordning med sprøyterom innebærer i tillegg
en legalisering av bruk og besittelse av illegale rusgifter
innenfor bestemte områder. Dette vil trolig gjøre det lettere
å omsette narkotika, og uttrykke en signaleffekt til samfunnet
generelt om at rusmisbruk har blitt mer akseptabelt. Sprøyterom
må også ses i en større narkotikapolitisk sammenheng. Norge
har sluttet seg til FNs narkotikaoverenskomster, hvor målet
om et samfunn mest mulig fritt for narkotika fortsatt er gjeldende.
Sprøyterom er et tiltak innenfor en skadereduksjonsstrategi,
hvor hovedvekten ligger på å lindre følgevirkninger av narkotikamisbruk,
fremfor å bekjempe selve bruken. Internasjonalt samarbeid
er avgjørende i kampen mot narkotika, og det er således svært
uheldig å innføre et tiltak som kan oppfattes i strid med
viktige internasjonale konvensjoner.
Et relevant spørsmål er også hvordan vi velger
å prioritere midlene innen rusomsorgen. Det er anslått at
driftskostnaden for et sprøyterom i Bergen vil bli ca. 5,5
mill. kr. årlig. Ønsker vi å prioritere et sprøyterom på bekostning
av andre viktige tiltak innen sektoren? Det er fremdeles store
udekkede behov innenfor behandling og ettervern. Mange rusmisbrukere,
som er motivert for å gjøre noe med sin situasjon, må i dag
stå i kø for å få behandlingsplass. Likeledes er det få som
får et skikkelig oppfølgingstilbud etter gjennomført avrusing.
For å hjelpe narkomane ut av et liv i rusavhengighet, trengs
det ressurser i form av hjelp og veiledning over tid. Dette
kan vi vanskelig nedprioritere til fordel for et tiltak hvis
problematiske aspekt er mange og positive virkninger usikre.
06.03.02
|
