Fagkritikk
Nå er det fagkritikk-tid igjen. I den forbindelse vil jeg
få presentere noen tanker som gjorde seg gjeldende mens jeg
satt og skrev på hovedfaget mitt.
Kvinners manglende plass på pensum er en vanlig sak å ta opp
etterhvert. Men behandlingen av dette spørsmålet mangler ofte
et viktig punkt. Kvinner er nemlig slett ikke fraværende på
pensum. De er tilstede i høyeste grad fra ex.phil og oppover.
Freud kan ikke få sagt ofte nok hvor umoralsk og underutviklet
kvinner er. Rousseau vil helst forberede oss til et liv som
horer i hjemmet, og Platon kan aller nådigst la oss være med
i idealstaten sin som «de styrendes kvinner». Det er liten
ende på mengden kvinnefiendtlig vrøvl en skal pugge til eksamen.
Ofte under unnskyldingen av forfatterens «tid». Men lite gjøres
for å nyansere dette bildet. Kvinners tanker om seg selv,
f.eks. Woolstonecrafts svar til Rousseau, glimrer med sitt
fravær. Forskere, matematikere, kunstnere og politikere som
tilfeldigvis var kvinner usynligjøres. Det burde være lett
å grave dem opp. Det er tross alt ikke så mange som har klart
å karre seg vei gjennom mannsveldet. Det blir på ingen måte
bedre på grunn-, mellom- eller hovedfag. Menns hat mot kvinner
og tvilsomme begrunnelser for hvorfor kvinner skal undertrykkes,
er godt representert gjennom f.eks. sosio-biologi eller religion.
Det er forsåvidt viktig å presentere disse idéene, slik at
vi ser hvordan samfunnet har blitt slik det er, men idéene
presenteres ikke som forgjengere, eller som grunnlag for samfunnet.
Filosofer og forskere presenteres angivelig for sin betydning
for, og innvirkning på, senere forskning og kultur. Men disses
kvinnesyn brukes i liten grad til å forklare dagens kvinnesyn,
og lite gjøres for å rette opp dette. Utsagnene blir stående
uimotsagt og udiskutert. Det er forøvrig faktisk ganske vanskelig
å opparbeide seg motivasjon til å lære om hvor undermenneskelig,
marginal, umoralsk og mindreverdig du er som kvinne. Det er
umulig å late som om det går an å ikke la seg opprøre ved
dette med en «vitenskapelig distanse» (det er lite vitenskap
i kvinnesynet du møter). Det nytter ikke å le det vekk som
«arkaisk, gammeldags tenkning» eller desperat prøve å se det
absurde i utsagnene, for det er tross alt anerkjente menn
det er snakk om. Menn som får æren for å ha dannet grunnlaget
for vår vitenskapelige tradisjon. Det er dette vi lever i,
det er dette vi skal lære, og jeg for min del finner det svært
vanskelig å pugge utsagn som gjør meg fysisk kvalm. Det er
derfor viktig at kvinner ikke blir presentert, men representert
på pensum. At det ikke lates som om kvinnefiendtlige holdninger
blant forskere og filosofer ikke har en innvirkning på dagens
samfunn, eller at ikke kvinner får enda dårligere selvbilde
enn det vi blir gitt av samfunnet forøvrig, av å stadig måtte
pådyttes disse holdningene på en ensidig og ureflektert måte.
Tone Wasbak Melbye
Student
Solidarisk dysleksi?
Da jeg begynte på Universitetet i høst, ble jeg oppmerksom
på en meget interessant debatt i herværende organ: Kravet
om et nytt Studentsenter. Etter et par besøk på det mye omtalte
bygget, ble jeg egentlig skuffet og frustrert over klagingen.
Var Studentsenteret egentlig så ille? Var det så stygt og
gudjammerlig nedslitt som man ville ha det til? Nei. Det var
- og er - ikke det!
For meg fløt det over etter siste oppslag i Studvest: Råttent
grunnlag. Her påstås at bygget er overfylt med sopp, vannskader
og mugg. Skulle nesten tro det var dommedag på ferde - men
det er vel dette som kalles «gravende journalistikk». For
meg er det hele litt pinlig. Vi gir disse SAIH-tierne for
at studenter i fattige deler av verden skal få mulighet til
å blomstre intellektuelt. Vel og bra, synes jeg. Men samtidig
er vi villige til å kaste bort flere titalls millioner på
et nytt bygg for studentene. Solidaritet? Nei, dette er resultatet
av at Oljefondet har trukket beksvarte skylapper for øynene
våre! Er det en slik klaging som skal bli refrenget, kan jeg
like godt slutte meg til det åleglatte konsulentkoret med
adresse Sandvigen. Studentsenteret slik det er i dag duger.
Solidaritet, ikke svømmehaller, bør oppta engasjerte studenter.
Krever jeg for mye?
Trude Elin Mathiesen
Opprørt
06.03.02
|
