 |
IKKE PÅ VIDDEN. Dekorasjonene til scenen
brukte Asle Brodin nesten tre døgn på. På lørdag
spilte han under navnet DJ Asel.
|
Først kom et lass med plater. Så kom et
lass med studenter. Slikt blir det vellykkede musikkfestivaler
av.
– Okay, folkens. Det er viktig at dere ikke
er stressa og sure. I tillegg til vanlig publikum kommer
det mye presse- og bransjefolk, spesielt på lørdag. Dette
er vår sjanse til å vise hva vi kan få til her i Bergen.
Det er torsdag ettermiddag, og i Sardinen på USF er omkring
100 frivillige, stort sett studenter, samlet for å motta
informasjon og instrukser om hva de skal foreta seg de
nærmeste par dagene. De skal være med på Dugnad, en todagers
allsidig musikkfestival. Ideen ble til en stund før jul.
Plateprodusentkomet Mikal Telle og Thomas Paulsen (kjent
fra Elektra) begynte å lufte den, og fikk god respons
fra artistene. Etter hvert fikk de tak i flere som ville
være med, og arbeidet med å planlegge en festival var
i gang.
For å kunne realisere ideen måtte de få
artistene til å stille gratis.
– Det var lett å få dem med på dette. Dugnad som dugnad
er svært vellykket, sier en fornøyd Mikal Telle om dugnadsånden.
 |
BÅND I BÅND. Bare man bretter opp
ermene og knytter nevene, er det utrolig hva man
kan klare. Dugnad ble avviklet på beste vis.
|
Lette å be
Kjersti Vikør er artistansvarlig under dugnaden.
I tillegg har hun sammen med Benedikte Svardal vært ansvarlig
for å skaffe frivillige til gjennomføringen. Den siste
måneden har gått med til planlegging og problemløsing,
og de siste par ukene før avviklingen har de ringt rundt
til kjente og ukjente for å skaffe frivillig arbeidskraft.
– Studenter er heldigvis svært lette å be. De stiller
alltid opp, og er glade for å få være med, sier Kjersti.
Selv studerer hun historie, men det er ikke studiene som
opptar henne mest.
– Universitet er så ensidig. Alt er bare kollokvier og
pensum. Jeg hadde aldri taklet et rutinemessig studentliv,
sier hun. I stedet bruker hun engasjementet sitt på kulturlivet.
Hun har vært involvert i Kvarteret, Fløien Festivalen,
Quart, Ole Blues og Bergen Rock Aktører (BRAK).
Kjersti synes det er inspirerende å få være med og jobbe
frem et
kulturtilbud i Bergen: – Dette er moro og
lærerikt. Og så får du jobbe med utrolig kreative folk.
Anders Kibsgaard skal være billettør på Dugnad. Dette
er ikke første gang Anders gjør arbeid av denne typen.
Han har blant annet jobbet tre semester i Aktive Studenters
Forening (ASF). – Det viktigste for meg er å kunne bidra
når det skjer så viktige ting i Bergen. Det her er det
største som skjer i Bergen i år, det er jo til og med
større enn Ole Blues, svarer Anders på hvorfor han velger
å jobbe frivillig under Dugnad. – Men jeg har jo også
blitt mast på, da, legger Anders til.
 |
SOSIALT. – Man møter mange koselige folk når man
jobber frivillig på slike arrangement, sier Anders
Kibsgaard.
|
Ildsjel og altmuligmann
Det er fredag kveld. Svenske Kompis spiller på hovedscenen,
Røkeriet. Blant publikum står Asle Brodin, også kjent
som DJ Asel. Han har muligens salens største glis. Han
har brukt natten til å lage trøyene som de frivillige
skal bruke. Det er første gang Asle prøver seg på masseproduksjon,
150 trøyer i alt. Kvelden før. Dekorasjonen til hovedscenen
begynner å ta form. Scenene og veggene rundt kles opp
som enorme grå fjell med snø på toppen. Himmelen er brun.
Dette gir rommet på samme tid både en varm og arktisk
stemning. – Det er litt tilfeldig at det ble nettopp sånn.
Det var et prosjekt jeg drev med. Hva heter det? Jo, man
tar hva man har, forklarer Asle om hvorfor hovedscenen
ser ut som den gjør. Asle sikter, limer, snakker i telefonen
og tørker svette fra pannen. Han ser helt rolig ut selv
om det er bare et døgn til festivalen skal begynne. –
Vi ligger bra an. Nå har jeg vært her i to døgn, og jeg
kommer til å bli ferdig i god tid. Jeg er veldig fornøyd
med det vi har fått gjort hittil, sier Asle og tørker
seg på den grønne genseren sin mens Petre strømmer ut
fra en ghettoblaster.
Overtalt og blid
I Sardinen er ikke stemningen like avslappet som den
var kvelden før. Det er lydsjekk for Datarock, og de har
problemer med lyden fra monitoren. Men også det ordner
seg.
– Nå blir det rock, proklamerer Datarock et par timer
senere, og festivalen er i gang. Ved siden av miksebordet
under Datarocks konsert står en jente med Clarks-sko,
lyse jeans og den røde trøyen som de frivillige bruker.
Jenta heter Anna Havnevik Giske og ser ut til å kose seg
i rollen som frivillig.
– Det var en venninne som overtalte meg. Derfor står jeg
her nå. Men det blir også bra å få med seg artister som
Kompis, Kings of Convenience og DJ Skatebård, forteller
Anna. Anna er vakt under Dugnad. Til vanlig kan hun treffes
bak disken i Stjernesalen på Kvarteret. Hun syns det er
gøy å lære om skjenking.
– Akkurat nå skal jeg bare stå her og passe på at ingen
søler øl på miksebordet, sier Anna og viser frem vaktskiltet
sitt, samtidig som hun avslører et smil som burde kunne
kue de fleste bråkmakere.
|
 |
ikke monstercurling.
– Nei, jeg skal bare feie på Røkeriet, bedyrer Andreas
Mürer.
|
Kaldt ute, kaldt inne
– Faen, det er kaldt, klager Anders. Anders står bak billettdisken
ved inngangsdøren. Bak ham er det en åpen luke. Det er
ikke rart gutten fryser. Penger inn, festivalband på.
Folk renner inn; kjendiser, presse og feststemte personer.
Alle er de røde i kinnene på grunn av temperaturen ute.
Anders er rød i kinnene fordi det er litt stress akkurat
nå.
– Jeg skal stå her til det stenger, men vi håper på noen
pauser etter hvert, forteller Anders. Så kommer Benedikte
Svardal bort. En av de som trekker i trådene. Hun vil
vite hvor mange som har kommet så langt.
– Da må du gi meg 15 minutter, jeg er nødt til å telle
over, sukker Anders, før han legger til med et smil:
– Men det skal vi selvfølgelig klare. Tilbake i Sardinen
står Anna fremdeles ved sin post.
– Vi skulle egentlig ha rullert nå, men det ble en liten
forsinkelse. Det har ikke vært så mye stress ennå, sier
Anna når Stockhaus, en av artistene på Dugnad, kommer
bort.
– Jeg gleder meg til å spille her. Man må selvfølgelig
stille opp når det er Dugnad, særlig siden det er så mange
bra band her, forklarer Kristian Stockhaus på svorsk før
han må gjøre seg klar til sin konsert.
|
 |
utbrudd. – Kan vi få igang den der helvetes lamineringen,
så vi blir ferdig med det? Kjersti har nok å gjøre...
|
Glade i øl
Søndag kveld snakker vi med en sliten, men tilfreds
Kjersti. Hun har holdt på til klokken åtte søndag morgen,
fulgt av fire timer søvn, for så å ordne med transport
av utstyr og band hele dagen. Hun er akkurat ferdig. Det
eneste som gjenstår er festen for de frivillige.
– Det har gått helt strålende fra begynnelse til slutt.
Selvfølgelig har det vært noe småplukk, men alt har latt
seg løse, og litt skal vi lære av å være med på noe slikt,
sier hun.
– Utstyr er det vi har slitt mest med. Mange artister
liker å drikke gratis øl når de er ferdig med settet sitt.
Da lar de helst utstyret ligge til neste dag, og med 25
artister og band fordelt på fire scener over to dager
blir det lett uklart hvem som eier hva, sukker Kjersti.
Det hun er mest fornøyd med, er innsatsviljen til de frivillige.
– Mange av de tilreisende bransjefolkene bemerket at det
var en sinnssykt bra stemning gjennom hele helgen. Det
kan vi takke de frivillige for.
