Stygg ukultur
KRISTIAN AAS
NYHETSREDAKTØR
Studvest avdekker denne uken det som har vært en stygg ukultur
ved det medisinske fakultet. Lege- studenter har fått praktisere
gynekologiske undersøkelser på pasienter som ligger i narkose,
klare til å ta abort, uten at pasientene har samtykket i annet
enn at en student kan være til stede (se her).
En fremtredende foreleser på preklinisk institutt bekrefter
at dette har skjedd, og at det ikke har medført noen intern
debatt om de etiske sidene ved praksisen.
Dette betyr at mennesker ble behandlet som dukker. Uten forutsetninger
for å vite hva som skjedde, i full narkose, ble levende mennesker
brukt som modeller for nysgjerrige, lærevillige legestudenter.
Medisinstudenter må ha muligheten til å øve seg på pasienter,
men det må være et absolutt krav at dette skal skje i samråd
med pasienten.
Førsteamanuensis Ole Frithjof Norheim bekrefter at det i 1990
ble foretatt gynekologi-øvelser på intetanende, bedøvede pasienter.
Norheim nevner dette som et uheldig eksempel på hvordan medisinere
kan vende seg til andre normer enn de vanlige folk har. At
det har tatt så lang tid før denne praksisen blir offentlig
kjent, er også svært kritikkverdig, og viser at det eksisterer
en misforstått lojalitet på Årstadvollen og Haukeland.
I dag blir alle pasienter informert om at det kan være medisinstudenter
til stede under behandlingen, og får muligheten til å reservere
seg mot dette. Likevel virker det som om uttrykket «til stede»
strekkes langt, hvis dette også innebærer aktiv deltakelse
fra studentens side. Både pasient og klinikk tjener på ryddige
forhold i slike etisk følsomme saker.
Å la studenter øve seg på intetanende, vergeløse pasienter
i narkose er intet mindre enn et stygt overgrep satt i system,
sett fra pasiente- nes side. Når det kan ta tolv år fra slikt
skjer til det blir offentliggjort, tør ikke vi tro på at slikt
ikke kan skje i dag.
Julen varer til påske
Det er nok lurest av ledelsen ved Universitet i Bergen å
sitte på gjerdet en stund i forhold til spørsmålet om flytting
av høsteksamen til etter jul. I hvert fall så lenge det bare
er Universitetet i Oslo og Norges Tekniske og Naturvitenskapelige
Universitet som vurderer dette tiltaket, og så lenge det fortsatt
uttrykkes en sterk misnøye med det i betydelige deler av studentmiljøene
på disse stedene.
For julefeiring er kultur. Leksefri i juleferien er like
gammelt som den norske skolen, og det skal mer enn rasjonelle
samkjøringsgrunner til for å overbevise alle studentene om
at dette er et nødvendig tiltak. Blir det først en realitet,
vil nok de fleste tilpasse seg. Men hvorfor på død og liv
flytte det nødvendige avbrekket mellom høst- og vårsemesteret
til et annet tidspunkt enn det eneste naturlige: Jule- og
nyttårshelgen.
Erling Garatun
Er Studvest sin kulturredaktør
21.03.02
|
