Ifølge dei som kom på skulen klokka nullnihundre
på mandag, romsterte det framleis feststemte folk rundt
i aulaen og tilliggande fellesareal. Men ei stund seinare
var det stilt. No ut på ettermiddagen har ein passeleg motivert
ryddegjeng funne vegen til aulaen. Golvet er fullt av lydutstyr,
oppblåste kondomar, kostyme og fragment av scena. Den same
scena som for inntil nokre timar sidan var den beste scena
som White Stripes nokon gong hadde spelt på.
Jan i ryddegjengen innrømmer at han vakna
klokka ni under miksepulten. I går feira dei den store avslutningsfesten,
der alle var ein einaste stor familie. Og revygjengen gjorde
si aller, aller beste framsyning, med ekstra bonusnummer.
På festen etterpå var all sorg og usemje glømt.
|
 |
LANG UKE. Sliten no... Atle Hauge har spilt seg
ferdig.
|
Atle Hauge som spelte i revyen slenger innom.
– Eg er veldig, veldig sliten, seier han, og heng litt med
nebbet.
Dei har framført Egoland 19 gongar, og det byrjar å merkast.
Men han synest det er vemodig at det er over. Så vert han
litt fjern i blikket.
– Men korleis går det med studiane då, seier vi, og prøvar
å muntre han opp litt.
– Dei har vel stort sett vore fråverande til no i semesteret.
Det kjem nok til å koste meg eit semester med konting.
– Men det er verd det?
– Det er verd det, sjølvsagt er det verd det, smiler han.
Vi kjenner mange som ikkje hadde sagt det same. Den fyrste
bilen med utstyr er full. Ryddegjengen stappar trommestikkene
til White Stripes i baklomma og går ut for å bestille pizza.
Dei håpar på å få rydda bort scena ein gong i natt.
|
 |
GARDEROBA. Nett som heime på hybelen.
|
|
 |
RULLAR. Den beste scena White Stripes har spelt
på.
|
