Spam eller informasjon til alles beste?
Åpent brev til Universitetsledelsen
I likhet med alle andre studenter som bruker universitetets
e-posttjeneste, webmail, har vi den senere tid mottatt en
masse invitasjoner til diverse arrangementer som promoterer
næringslivet ovenfor studenter, eller omvendt – hjelper studenter
å reklamere for seg selv overfor næringslivet. Som regel er
disse e-postene sendt på vegne av Karrieresentret, av og til
Lexwell, Vitenskapsformidlingen, eller tilsvarende organisasjoner,
samt fagutvalg eller lignende, og i flere tilfeller også privatpersoner
ved andre fakultet og institutt. Noen av oss mottar litt,
andre mer, og enkelte av oss veldig mye av denne typen offisielle
utsendelser. Og alle mottar, i hvert fall en gang i semesteret,
e-post utsendt fra selve universitetsledelsen «til alle studenter»,
der vi inviteres til arrangement ved Karrieresenteret.
Såvidt oss bekjent er det Universitetsdirektøren som bestemmer
hvem som får sende ut slik e-post på universitetsledelsens
fellesliste «til alle studenter», og så vidt vi vet har nåløyet
hittil vært trangt. Listen ser hittil ut til å være forbeholdt
e-post med relevans for alle, som at Studentkontoret har flyttet
litt fram og tilbake, oppmeldingsfrist for eksamen og lignende
informasjon. Det siste året kan det imidlertid se ut til at
retningslinjene har fått ny form, eller nye tolkningsrammer.
Det begynte med en e-post fra Venture Cup. Siden ser det ut
til å ha blitt en vane, både fra universitetsledelsen og som
nevnt nedover i systemet. Utsendelsene virker noe vilkårlig
og enkelte ganger forekommer dobbelsendinger og utsendelser
av samme e-post fra flere instanser. Når vi har tatt kontakt
med avsender og bedt om å ikke motta slike har vi enten blitt
neglisjert, fått svar om at vi ikke kan slettes fra listen,
eller i hvert fall ikke i år (sic!). Det er i denne anledning
vi ser oss nødt til å etterlyse noen offisielle retningslinjer
og evt. tolkningsrammer fra universitetsledelsen. Finnes en
bevisst holdning til denne formen for «informasjon»?
Foruten det at disse e-postene for flere oppleves som støy
stiller vi spørsmål ved om Universitetet ukritisk fremmer
næringslivsaktører gjennom et offisielt fora som jo den felles
e-postlisten representerer, når for eksempel studentorganisasjoner
ikke kan promoteres på denne måte. Er dette fordi universitetsledelsen
anser denne formen for «reklame» som nøytral informasjon som
alle studentene kan ha nytte av, og dermed ikke som ytringer
av en eller annen form for politisk karakter? Det er ikke
det faktum at studenter ønsker veiledning i forhold til arbeidsmarkedet
vi har problemer med. Det vi etterlyser er av mer prinsipiell
art: For det første det at disse institusjonene (Karrieresenteret,
Lexwell, o.l.) får benytte e-postlisten mens andre ikke får,
og det at formidling av næringslivet gjennom Universitetet
ser ut til å forstås som en nøytral, ikke-politisk aktivitet
det ikke er verdt å stille spørsmål ved. Ved å unndra dette
noen form for politisk debatt ikke bare undervurderes vi som
studenter. Vi utsettes også for en prosess som etter vårt
skjønn kan være udemokratisk. Mens Universitetet tilsynelatende
legger seg flat for næringslivet, fremstilles prosessen mer
som nøytral formidling av viktig informasjon som bare vil
komme oss - studentene - tilgode.
Vi ønsker heller at Universitetet, hvis tradisjon som autonom,
samfunnsdebatterende institusjon er lang, viser større demokratisk
sinnelag samt vilje til å sette dagsorden og stimulere til
kritisk refleksjon – i samfunnet så vel som på Nygårdshøyden.
aksjonen Neittac og Attac-Høyden
Feil i Studvest om NSU og Israel
I Studvest 10. april kan man lese at NSU vedtok en resolusjon
på sitt landsting som «fordømmer israelske krigshandlinger
mot sivile palestinere». Dette er feil. Det står ingenting
i resolusjonen om dette, og dersom det hadde gjort det, ville
vår stemmegivning vært annerledes.
Resolusjonen fordømmer Israels handlinger i forbindelse med
stenging av universitetene og den undertrykkelsen både studenter
og ansatte er offer for. Derimot sier den ingenting om israelske
krigshandlinger generelt, annet enn at Israel må ta sitt ansvar
for å løse konflikten på en fredelig måte. Dette er noe helt
annet enn å fordømme israelske krigshandlinger mot sivile
palestinere.
Det bør også nevnes at det ble foreslått en annen resolusjon
der NSU oppfordret norske myndigheter til å fordømme de israelske
overgrepene mot den palestinske befolkningen. Denne resolusjonen
møtte imidlertid sterk motstand på landstinget og ble derfor
ikke behandlet. NSU representerer alle studenter ved UiB og
NHH, og disse betaler 38 kroner over semesteravgiften for
dette. Av den grunn kan ikke NSU ta stilling til fordel for
den ene siden i en så betent situasjon som denne. Det finnes
studenter ved NSUs medlemsinstitusjoner som har til dels sterke
meninger til fordel for den ene eller andre siden i konflikten,
deriblant både israelere og palestinere. Når NSU uttaler seg,
gjør organisasjonen det på vegne av alle disse. Derfor ville
mange oppfatte en resolusjon der NSU fordømte Israels krigshandlinger
mot sivile palestinere uten samtidig å fordømme palestinske
terrorhandlinger mot sivile israelere, som urettferdig.
I resolusjonen som faktisk ble vedtatt, står det at konflikten
har to parter og at begge partene har bidratt til opptrappingen
av konflikten. Det presiseres at Israel har et ekstra ansvar
for å sikre en fredelig løsning ettersom det er Israel som
er den sterkeste parten. Resolusjonens sterke fokus på palestinske
studenter plasserer den også trygt innenfor NSUs arbeidsområde.
Det er viktig å være presis når man omtaler en såpass betent
konflikt. Særlig gjelder dette når man refererer andre organisasjoners
syn. Jeg håper det ikke er Studvests egne holdninger som kommer
til uttrykk på denne måten i en vanskelig sak. For å unngå
slike misforståelser håper jeg at Studvest vil ta dette til
etterretning og være mer presis i fremtiden.
Rune Dahl Fitjar,
Torstein Fjeldet Lunde,
Kristine Rustøy Magnesen,
Birger Birgersen,
Marte Mostervik og
Magnus Jensen.
Delegater på NSUs landsting.
17.04.02
|
