Desintegrerte nordmenn
Tony (15) faller utenfor det norske skolesystemet, forteller
Dagbladet. Med diagnosen ADHD (Attention Deficit Hyperactivity
Disorder) og lese- og skrivevansker ble det vanskeligheter,
selv i klassen for «problemelever». Nå jobber han på Rimi
og tilbringer ellers tid på sosiallærerens kontor. Stadig
flere elever viser psykososiale problemer som utfordrer enhetsskolen.
Undervisnings-minister Kristin Clemet er inneforstått med
at normalskolen ikke fungerer like bra for alle.
Tony er en av mange som sliter med å finne plassen sin. Det
er ikke usannsynlig at Tony har en etnisk ghaneser med hovedfag
som kollega på Rimi. Hva har de til felles? De er på feil
sted til samme tid. Det norske språket har vært en utfordring
for begge to. Tonys atferd og ghaneserens hudfarge begrenser
mulighetene deres. En norsk skole med «plass til alle» og
hvor «alle er like» må innebære et mangfold uten like. Å forvente
et strømlinjeformet og enhetlig samfunn må være en fjern nasjonaldrøm,
selv om vi ikke hadde hatt innvandring. Det er ikke landets
«fremmede» kulturer som alene skaper det «problematiske» mangfoldet.
Norge har problemer med å lære bort det norske språket, selv
til dem som har det som morsmål. Færre og færre passer inn,
uansett hudfarge. Det sier noe om at integreringsproblematikken
er svært allmenn, og den begynner hos hver enkelt.
Hedda Lunder Bredvold
Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon
24.04.02
|
