Vi lever visstnok i en tid der alt skal gå
fort, hvor man leser aviser på internett og hovedsaklig
kommuniserer via SMS. Jeg vet ikke helt om denne beskrivelsen
passer til min verden, men uansett er det slik samfunnet,
satt på spissen, blir framstilt. Som en motvekt har jeg
tenkt å bruke kulturblikket denne uka til å prise noe som
har eksistert så lenge jeg har levd, som jeg håper alltid
vil bestå og som har klart å følge med inn i denne nye tiden
uten å miste sitt særpreg.
Det skal handle om biblioteket. En jeg kjenner
sa at å komme inn i et bibliotek nesten var som å komme
inn i en kirke. Det er en ærverdig stillhet der, man lister
seg rundt og hvisker til hverandre, og det er noe andektig
over så mye visdom, kunnskap og kreativitet samlet på ett
sted. Å gå på biblioteket er noe mange av oss har gjort
mer eller mindre jevnlig siden vi var små. Og som oss har
biblioteket utviklet seg. Før fantes informasjon om bøkene
i håndskrevne arkiv, nå finnes alt på data. Det har fått
internett til låns, lydbøker, filmer og i Bergen til og
med cd-er. Men selv om biblioteket har utviklet seg har
det ikke mistet den gamle sjarmen.
Det er fortsatt like stille og ærverdig. Det
eksisterer kun for at vi skal kultivere oss helt gratis.
Det eneste det krever til gjengjeld er at vi skrur av mobiltelefonen
mens vi er der.
Gry Asp Solstad
Er tilknytta Studvest sin kulturredaksjon
