Svar angående kvinnelige prester i Bergen Kristelige
Studentlag
Vi viser til kronikk i Studvest onsdag 20. mars 2002, der
synet på kvinnelige prester i Bergen Kristelige Studentlag
(BKS) er temaet. Det blir her hevdet at BKS er imot kvinnelige
prester. Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag (NKSS),
som er Laget regionalt er imot kvinnelige prester. Både i
hovedstyret og blant medlemmene i BKS er det delte meninger
om dette spørsmålet. Av denne grunn kan ikke hovedstyret komme
frem til noe offisielt ja eller nei. Vi må likevel rette oss
etter NKSS sine regler, men kan selvfølgelig ha våre egne
meninger.
Vi føler ikke at media, i dette tilfellet Studvest, er rette
organ å diskutere dette i. Dette er også vanskelig siden det
er uenighet innad. Vi synes det er greit med ulike meninger
om det siden det er en tverrkirkelig organisasjon, med medlemmer
fra ulike trossamfunn. En annen viktig årsak til at vi ikke
vil være med på debatten i media er at det som oftest er kristnes
krangling og uenigheter som farger media.
Det viktigste for BKS er å gjøre Jesus kjent på skoler
og studiesteder, slik at han blir trodd, elsket og etterfulgt.
Kristne organisasjoner burde heller bruke tid og krefter
på å profilere hvem Jesus er. Det blir da feil å krangle om
noe som er en mindre viktig ting, i våre øyne. Spesielt når
det skjer i media.
Bergen Kristelige Studentforbund burde heller gå direkte
til BKS, NKSS, eller Credo, NKSS sitt medlemsblad. På den
måten kan man få i gang diskusjonen innad i BKS, en diskusjon
som for øvrig allerede eksisterer.
Hovedstyret i BKS
Bokstaver vil gi jobb
I Studvest nr. 13 er det et intervju med lederen for Juridisk
studentutvalg ved UiB, Per Mauritzen, som er bekymret for
at juridiske kandidater med bokstavkarakterer vil ha større
vansker med å få arbeid enn de som har vitnemål med tallkarakterer.
Mauritzen underbygger bekymringen med et sitat fra evalueringen
av bokstavkarakterforsøket ved Juridisk fakultet ved UiO,
som synes å være et godt belegg.
Problemet mener jeg i stor grad kan løses ved at det legges
større vekt på oppgavene jusstudentene skriver i løpet av
studiet når søkere til stillinger blir vurdert. Gjennom de
endringene av undervisningen som allerede er i gang på Juridisk
fakultet og som vil bli videreført ved overgang til ny studiestruktur,
vil oppgaveskriving med respons og prosess bli enda mer systematisk
enn i dag. Dermed vil verdien av de skriftlige arbeidene øke,
og dette kan utnyttes til å utvide det vurderingsgrunnlaget
trente jurister bruker når de skal ansette nye medarbeidere.
Erfaringer fra utlandet har vist at bruk av studieoppgaver
ved ansettelse i stillinger kan virke positivt tilbake på
studiet og føre til at oppgaveskriving får økt betydning i
undervisningen. Det vil være gledelig hvis det skjer med jusstudiet,
også fordi en slik utvikling vil bidra til å styrke og legitimere
de nye evalueringsformene som vil komme ved innføringen av
Kvalitetsreformen.
I artikkelen blir det også påpekt at karakterene har «spilt
større rolle ved ansettelser av jurister enn ansettelser innen
andre faggrener». Det er helt riktig, og derfor er det relativt
mange studenter som tar eksamener flere ganger for å forbedre
eksamensresultatet med så lite som 0,1 poeng. En slik forbedring
er ikke større enn usikkerheten i sensuren, noe som understreker
innslaget av tilfeldighet i systemet. Etter mitt syn vil denne
tilfeldigheten bli mindre hvis det blir lagt større vekt på
faglige arbeider som har blitt til under mer yrkesrelevante
arbeidsforhold enn de eksamenssituasjonen gir.
En endring av den typen jeg tar til orde for her kommer ikke
av seg selv. Det vil kreve arbeid på flere plan og i flere
sammenhenger, og det vil helt sikkert ta tid. Kanskje Juridisk
studentutvalg kan ta opp saken?
Leiv K. Sydnes
Viserektor for utdanning
Faktafeil om reformen
Studvest har startet en artikkelserie om innholdet i og konsekvensene
av Kvalitetsreformen, og det er utmerket. Men presentasjonen
i nr. 13 inkluderte en faktarute der det er noen feil.
1) Om bachelorgraden sies det at «Graden stiller imidlertid
krav til bredde». Det er feil; det stilles ikke krav til bredde,
men til dybde, som ved UiB er 90 studiepoeng. Det betyr at
bachelorgraden åpner for vesentlig mer spesialisering enn
cand. mag.-graden gjør.
2) Det hevdes at det vil bli tre forskjellige typer mastergrader.
Det er feil; det riktige tallet er fire. Den fjerde gradstypen
er «internasjonal mastergrad av 60 eller 90 studiepoengs omfang».
Om UiB skal tilby mastergrader av alle typer er åpent for
diskusjon.
3) I forbindelse med omtalen av bokstavkarakterer står det
at «Tallkarakterene vil antagelig ikke bli konvertert til
bokstavkarakterer». Det er feil; ved UiB vil konvertering
ikke finne sted. Derfor vil vitnemål fra UiB inneholde både
tallkarakterer og bokstavkarakterer i flere år etter at kvalitetsreformen
er innført per 01.07.03.
4) Utsagnet om at det «For mange vil lønne seg å ta fri,
avtjene verneplikt osv. frem til høsten 2003» hører ikke hjemme
i faktaruten; det er en ytring som må stå for Studvest sin
regning. Faktum er at de som i dag tilfredsstiller kravene
til bachelorgraden, vil være cand. mag. til jul i år med normal
studieprogresjon. Dermed kan de begynne på hovedfag våren
2003 og vil kunne ha muligheter for å bli cand. philol., cand.
polit. eller cand. scient. (avhengig av studieopplegget).
Forøvrig arbeides det med overgangsordninger for start på
mastergradsstudier for den gruppen studenter det er tale om
her.
Leiv K. Sydnes
Viserektor for utdanning
Nord-Norge treng definitivt også odontologi!
Studvest hadde i forrige utgåve ei sak om nytt odontologi-bygg
ved Universitetet i Bergen (UiB). Saka blir vinkla som om
at oppretting av tannlegeutdanning ved Universitetet i Tromsø
(UiTø) vil bety kroken på døra for det eksisterande fagmiljøet
i Bergen.
Odontologi i Bergen har heilt kurrant argumentasjon for å
få snarleg auka sin romkapasitetet, for det vil sikkert stimulere
til betre fagmiljø og greier. Men tannlegane ved UiB har i
årevis skjemt seg ut ved å aktivt ha motarbeida ei oppretting
av odontologiutdanning ved UiTø. Deira argumentasjon om at
Tromsø aldri vil kunne rekruttere kompetente fagfolk burde
tale for seg sjølv. Odontologistriden er ein typisk norsk,
navlebeskuande lokaliseringsstrid.
Ja, UiTø er landets yngste og minste og verdas nordligaste
universitetet, og nettopp slike fortrinn har medverka til
kompetent fagmiljø, som også evnar å tenke nytt, og ikkje
minst utradisjonelt. UiTø har rett og slett god kultur for
å klare dette med å byggje opp gode fagmiljø, og dette trass
i påstandar om geografisk ulempe. Men det avgjerande argumentet
for oppretting av odontologistudiar i Tromsø er likevel at
berre UiTø er istand til å bekjempe tannlegekrisa i Nord-Norge.
Slikt kallast muligens distriktspolitikk, men det handlar
også om prinsippet om at folk over heile landet skal kunne
ha ei brukbar tannhelse. UiTø er eit landsdelsuniversitet,
men også svært mange sørifrå blir i Nord-Norge etterpå studietida.
Undersøkingar mht. medsinstudentar sørifrå studerande ved
UiTø dokumenterer dette.
Så det mest fornuftige vil vere å først ordne opp i plassproblema
ved tannlegeutdanninga i Bergen, dernest få fart i planane
om å opprette odontologistudiar ved UiTø ikkje motarbeide
desse planane.
Hallgeir Løland Torpe
Politikk & sånn
Er det riktig å velge side i en sak basert på denne månedens
definisjon av politisk korrekt – eller det som for tiden er
«trendy» å mene?
For noen måneder siden skulle man hate USA, og synes at Bush
er en drittsekk. Nå er Bush lagt til side, og staten Israel
er dummingen. Israelerne er dumme – men det er palestinerne
også! Til tross for stor mediadekning er det nok mye som ikke
kommer fram. Da finner vi det rart hvor skråsikre mange er
i sine ytringer. For eksempel tviler vi på at alle de som
bærer palestinaskjerf har satt seg grundig inn i konflikten.
Vi har forståelse for at de ønsker å vise sympati med det
palestinske folket, men de må tenke på at dette skjerfet i
dag muligens signaliserer noe mer enn bare generell støtte
til palestinerne. I en tid hvor jødehetsen vokser, kan dette
skjerfet vel så mye bli sett på som et antisemittisk symbol.
Det er viktig å huske at denne konflikten har vart i over
50 år, og ikke kun de siste seks månedene. Sannsynligvis vil
ensidig kritikk/ støtte til den ene parten føre til økte motsetninger
og ikke bringe konflikten nærmere en løsning. Kanskje.
Helene Lindqvist og Gunn Elisabeth Olsen
studenter ved UiB
15.05.02
|
