Flere utdanningsinstitusjoner og fagfolk reagerer på
at Norges Handelshøyskole (NHH) slipper å tilpasse seg
den nye gradsstrukturen.
 |
PROBLEMFRITT. - Siviløkonomstudiet ved NHH har
ingen problemer, og bør derfor ikke endres mye,
mener utdanningsminister Kristin Clemet.
|
Siviløkonomstudiet slipper å tilpasse seg den nye gradsstrukturen,
med en treårig bachelorgrad og en toårig påbygging til
master. NHH var den eneste skolen som ønsket et slikt
fritak, og flere kilder spekulerer nå i om NHHs posisjon
internt i regjeringen har hatt noe å si for saken.
Mye NHH i regjeringen
Utdanningsminister Kristin Clemet har nemlig selv
gått på NHH, mens arbeids- og administrasjonsminister
Victor D. Norman har vært rektor der. Også forsvarsminister
Kristin Krohn Devold tilbrakte sin studietid på skolen
ved Breiviken.
- Det er en feil påstand. Jeg har aldri snakket med Victor
D. Norman om temaet. Grunnen til at vi har valgt å gi
NHH fristillelse, er at reformen i størst mulig grad skal
gjøre at studentene kommer raskere gjennom studiet. Dermed
bør ikke studiet forlenges. Studiet har også stor søknad,
og de uteksaminerte kandidatene er ettertraktet. Studiet
har som sådan ingen problemer, og dermed bør man ikke
gjøre noen store forandringer, sier utdanningsminister
Kristin Clemet.
I strid med utviklingen
Dette er en argumentasjon Norske Siviløkonomers Forening
(NSF) ikke forstår.
- Dette er i strid med utviklingen internasjonalt, der
standarden for siviløkonomstudier utvikles mot en treårig
bachelorgrad, med toårig påbygging til mastergrad, sier
Henning Lund, fagsjef i NSF. Han anbefaler at stortingskomiteen
omgjør regjeringens forslag 16. mai.
- Vi vil sterkt anbefale at komiteen går for en løsning
med bachelor- og masterstruktur, slik det gjøres internasjonalt.
Blir forslaget vedtatt slik det er formulert, vil dette
legge føringer for alle skolene i Norge som tilbyr siviløkonomutdanning,
sier Lund.
Flere ønsker unntak
- Når en ser at det er mulig å få unntak, så er det
selvsagt at musikk også bør unntas, sier rektor Jens Harald
Bratlie ved Norges musikkhøgskole til Universitas. Kollegierepresentant
Maria Rosenberg ved NHH er imidlertid fornøyd med at det
ser ut til å gå mot unntak for undervisningen ved skolen.
- Jeg synes det er flott at vi kan velge mellom fire-
og femårig studieløp i dag, og at vi får fortsette med
dette. Jeg ser at dette kan oppfattes som forskjellig
behandling av de ulike skolene, men slik jeg ser det slår
kvalitetsreformen positivt ut for studentene ved NHH,
sier Rosenberg.
Hodepinebok om reformeksamen
Arild Raaheim, førsteamanuensis ved det psykologiske
fakultet betegner «kvalitetsreformen» som en fantastisk
stor utfordring. Nå har han gitt ut bok om eksamen.
- Boka er først og fremst skrevet for studenter, sier
Raaheim. Med boka «Eksamen - en akademisk hodepine» ønsker
han å gi studentene et dokument man kan slå i bordet med
for å vise lærestedet at undervisnings- og evalueringsformene
deres ikke holder mål.
- Jeg har sett baksiden av medaljen og problemene eksamen
skaper for mange studenter, sier Raaheim.
- Mange fordeler
Våren 1999 var Raaheim foregangsmann for innføringen
av mappeevaluering av psykologistudenter. Studentene gis
her mulighetene til å ta de fem vekttallene i sosial-
og samfunnspsykologi ved å levere inn oppgaver. Fordelene
med et slikt alternativt eksamensopplegg er mange, skal
vi tro førsteamanuensisen.
- Man slipper eksamensangst. I tillegg krever opplegget
at man må spre lesningen utover semesteret og slik unngås
såkalt skippertakslesning like før eksamen. Et annet positivt
aspekt er at man i mye større grad har kontroll med sin
egen læring, påpeker Raaheim.
Tilbakemelding etterlyses
Responsen Raaheim har fått etter utgivelsen av boka
har stort sett vært fra fagmiljøene. Matematisk-naturvitenskapelig
fakultet har valgt å kjøpe inn et eksemplar til hver ansatt.
- Jeg har ikke fått noen tilbakemeldinger fra studenter,
sier Raaheim. Han synes dette er trist, men antar at dette
skyldes at boka foreløpig ikke er kjent i studentmiljøet.
- Stor utfordring
Selv om bokutgivelsen skjer uavhengig av innføringen
av «kvalitetsreformen» er bokas tema åpenbart aktuelt
for fakultetene som nå må erstatte sin tradisjonelle eksamen
med nye evalueringsmetoder. Også Raaheim har sine synspunkter
på reformen.
- Den bør sees på som en fantastisk stor - og positiv
- utfordring både for studenter og læresteder, mener Raaheim.
Reformen gir muligheter til nytenkning både med henhold
til vurderingsformer og undervisning, og dette vil gi
studentene vanvittig mange fordeler.
- Skal universitetet leve opp til intensjonene ved «kvalitetsreformen»
er det derimot åpenbart at man trenger større ressurser.
Forskjellen blir at ressursene nå blir brukt til læring
istedenfor til kontroll av kunnskap, avslutter Raaheim.
Fakta om «kvalitetsreformen»
Fag som ikke legger om til ny gradsstruktur med bachelor
og master:
– Jusstudiet blir redusert fra seks til fem år.
Studiet resulterer i en mastergrad.
– Medisinstudiet blir fortsatt på seks år. Graden
cand.med blir opprettholdt.
– Profesjonsstudiet i psykologi blir fremdeles seksårig.
Graden cand.psychol blir opprettholdt.
– Odontologistudiet kommer ikke til å bli delt i
høyere og lavere grad. Graden blir en femårig master.
– Norges Handelshøyskole ønsker som eneste økonomiske
høyskole i Norge å beholde en fireårig siviløkonomgrad.
