 I
november i fjor ble den burmesiske jusstudenten Thet Naung
Soe dømt til 14 års fengsel. Hans forbrytelse? Han hadde foldet
ut et flagg med bilde av en påfuglsymbolet på Burmas forbudte
studentunion, utenfor rådhuset i hovedstaden Rangoon. Hans
kollega, Khin Maung Win, også han jusstudent, ble dømt til
syv års fengsel for å ha delt ut løpesedler med krav om politiske
reformer og løslatelse av politiske fanger, skriver Camilla
Buzzi, hovedfagsstudent i statsvitenskap og intiativtaker
til Støttegruppen for Burma.
Bleke utsikter for Burmas studenter to år
etter fredsprisen
Det er gått to år siden den fengslede studentlederen
Min Ko Naing og All Burma Federation of Student Unions (ABFSU)
ble tildelt Studentenes Fredspris under den Internasjonale
Studentfestivalen i Trondheim for sin modige og ikkevoldelige
kamp mot ett av verdens mest brutale styresett. Situasjonen
til Min Ko Naing har kommet sterkere i fokus siden 2001, og
kravene om at han skal løslates er entydige. FNs spesialrapportør
for menneskerettigheter i Burma og FNs spesialutsending for
Burma har gjentatte ganger tatt opp hans sak i møter med burmesiske
myndigheter. Likevel er Min Ko Naings dom - som utløp i 1999
- regelmessig blitt forlenget, senest for ett år siden. Forholdene
for landets studentbevegelse har også forblitt uendret. Etter
lang tids internasjonalt press mot Burma, kom en dialog endelig
i gang høsten 2000 mellom landets militærjunta og opposisjonslederen
Aung San Suu Kyi. Men samtalene har ikke munnet ut i forhandlinger
om Burmas fremtid, slik mange hadde ventet etter at Aung San
Suu Kyi ble løslatt fra husarrest i mai i fjor. Lite tyder
på at Burma er på vei mot et snarlig demokrati.
Studentene i Burma har alltid hatt sterke tradisjoner
for politisk engasjement. ABFSU ble dannet i 1936 som ledd
i frigjøringsbevegelsen mot det britiske koloniveldet. Da
borgerkrigen brøt ut ved selvstendigheten i 1948, utgjorde
studentene kjernen i Burmas fredsbevegelse. Siden 1962, året
da militæret tok over makten, har studentene dannet spydspissen
i kampen mot diktaturet. I dag er studentene, både i Burma
og i eksil, blant de mest trofaste støttespillerne for Aung
San Suu Kyi og Den nasjonale liga for demokrati (NLD). Studentene
er derfor blitt hardt rammet av myndighetenes undertrykkelse.
ABFSU ble kjent ulovlig, og studentunionens bygning ved Universitetet
i Rangoon ble jevnet med jorden kort etter maktovertagelsen
i 1962. Studentenes utdanningsmuligheter er i sterk grad blitt
ofret for myndighetenes behov for å sikre egen overlevelse,
og universiteter og høyskoler er blitt stengt med jevne mellomrom.
I dag blir få ressurser satt av til utdanningssektoren. For
studentene har myndighetenes ønske om å komme på godfot med
verdenssamfunnet hittil hatt liten innvirkning. Fortsatt blir
studenter trakassert og arrestert for sitt samfunnsengasjement.
Mens NLD har gjenåpnet en rekke partikontorer siden 2001 og
Aung San Suu Kyi har vært på reisefot for å treffe partimedlemmer,
overlever ABFSU dels som en undergrunnsorganisasjon, dels
i eksil. Og i august i fjor ble et tyvetalls studenter arrestert
i Rangoon fordi de tilhørte en forbudt litteraturklubb. Rundt
500 politiske fanger er blitt løslatt siden 2001 som ledd
i tillitsbyggingen mellom juntaen og NLD. Likevel sitter mer
enn 1.200 politiske fanger fortsatt i burmesiske fengsler,
deriblant minst 150 studenter, ifølge Amnesty International.
Svært få studenter er så langt blitt løslatt.
Studenter med tilknytning til ABFSU soner i
dag noen av de lengste dommene som er avsagt i Burma. Den
31 år gamle Thet Win Aung ble dømt til 59 års fengsel for
å ha deltatt i ikkevoldelige studentdemonstrasjoner i 1998.
Samme år ble hans kollega Aung Htun dømt til 17 års fengsel
for å ha skrevet den burmesiske studentbevegelsens historie.
Aung Htun hadde da allerede sonet fire år, deriblant to år
i isolat, tidlig på 1990-tallet for sitt politiske engasjement.
Ingen av disse to er hittil blitt satt fri. Studentenes mulighet
til å påvirke den politiske situasjonen er i dag begrenset.
Men aksjonen til Thet Naung Soe og Khin Maung Win viser at
kampviljen fortsatt er tilstede. Den dagen juntaen åpner for
politiske reformer, vil sannsynligvis studentene på nytt stå
i første rekke i kampen for demokrati og menneskerettigheter
i Burma.
For studentene i Burma er det til stor oppmuntring
å vite at medstudenter verden over kjenner til deres kamp.
De opplevde tildelingen av Studentenes fredspris i 2001 som
et viktig håndslag. Men vi som er studenter i Norge har mange
muligheter til å vise vår solidaritet med en studentbevegelse
som overlever under svært vanskelige kår. Ikke minst kan vårt
kontinuerlige press mot det burmesiske regimet bidra til å
få Min Ko Naing og andre politiske fanger løslatt, og tvinge
frem politiske reformer i landet. Det nytter - tar du utfordringen?
22.01.03
|
