Du skal ikke tåle...
Etter andre verdenskrig stod USA igjen som suveren supermakt,
og i 1948 formulerte det amerikanske utenriksdepartementet
ved George Kennan den globale maktstrategien for fremtiden:
«USA har omtrent 50 prosent av verdens rikdommer, men bare
6,3 prosent av dens befolkning. Vår virkelige oppgave i årene
som følger, vil bli å finne frem til et mønster av forbindelser
som gjør det mulig for oss å opprettholde denne ulikhetsstillingen
uten at vi egentlig går ut over vår nasjonale sikkerhet. For
å få dette til, må vi se bort fra enhver sentimentalitet og
alt dagdrømmeri, og overalt må vi konsentrere oppmerksomheten
om våre umiddelbare, nasjonale mål. Det er ingen vits i å
lure oss selv til å tro at vi kan koste på oss slik luksus
som nestekjærlighet og velgjørenhet ovenfor verden. Vi burde
slutte å snakke om så vage og uvirkelige mål som menneskerettigheter,
økt levestandard og demokratisering. Den dagen er ikke langt
unna da vi blir nødt til å tenke i rene maktbegreper. Jo mindre
vi da hemmes av idealistiske slagord, desto bedre.»
I tiårene som fulgte har USA hatt en skitten finger med i
spillet i utallige militærkupp og terroraksjoner og gitt hjelp
og støtte til militærregimer verden over. De er i dag verdens
eneste supermakt, hevet over enhver internasjonal kritikk,
og med selveste Gud i ryggen. Nå skal USAs tidligere venn
og allierte Saddam Hussein tas, koste hva det koste vil av
menneskeliv, faren for flere terrorhandlinger, økologiske
katastrofer eller regionale destabiliseringer. Noen lever
fremdeles i den villfarelse at hjertene i Washington banker
i takt for alle verdens fattige og undertrykte, være seg kvinnene
i Kabul eller den irakiske befolkning. At oljereservene og
geopolitisk kontroll i Midtøsten er grunn nummer én for den
forestående krigen er imidlertid klart som dagen for enhver
som ønsker å se.
Det er en skam for den såkalte fredsnasjonen Norge at vi
ikke er velsignet med et rakrygget lederskap med meningers
mot. Regjeringen sitter på gjerdet og tier, og samtykker dermed
til USAs videre korstog for å sikre seg økonomisk, politisk
og militært verdensherredømme. Det står et såkalt kristelig
folkeparti til rors her i landet, som har ofret «verdian»
og etikken på maktkåtheten og feighetens alter.
Iselin Åsedotter Strønen
Er tilknytta Studvest sin nyhenderedaksjon
19.02.03
|
