 Skaugeutvalget
har flere forslag til endringer i skattereglene som kan ha
virkninger på arbeidstilbudet, også blant studenter, skriver
Steinar Strøm, professor ved Økonomisk institutt, Universitetet
i Oslo.
Skatt, arbeidstilbud og studenter
Lavere marginale skattesatser på høye arbeidsinntekter,
det vil si inntekter utover 350.000 kroner (lavere toppskattesatser),
gjør at det kan kaste mer av seg på marginen å arbeide mer.
Personer med slike inntekter arbeider ofte mange timer per
uke og mange uker per år. En mulig årsak kan være at de har
jobber som gir gleder, utover selve lønnen. De jobber mange
timer, høye marginale skattesatser til tross. En reduksjon
i marginale skattesatser kan derfor vise seg å gi små virkninger
på deres arbeidsinnsats. Dette finner vi også i empiriske
studier av personers atferd i Norge og andre land. Lavere
marginale skatter gjør også at en betaler mindre skatt som
del av sin inntekt. Med samme timeinnsats som før, beholder
en mer av inntekten. Den disponible inntekten øker. Fordi
fritid er et gode som personer vil ha mer av når inntekten
øker, kan høyere disponible inntekter føre til at arbeidstilbudet
går ned. Dette kan spesielt gjelde personer som arbeider mange
timer og har høye inntekter og som har et stressende arbeid,
eventuelt er i tidsklemmen med små barn og krevende arbeid.
Virkningen av Skaugeutvalgets forslag, på arbeidstilbudet
blant høytlønnede, er derfor usikker. En nedgang, eller ingen
merkbar endring, er vel så sannsynlig som en økning.
Personer med lavere lønnsinntekter har ofte
rutinemessige jobber hvor den største gleden ved jobben kan
være lønnen de mottar. Flere studier viser at de lavtlønnede
reagerer sterkere på endringer i skatteregler enn de høytlønnede.
For de lavtlønnede innebærer Skaugeutvalgets forslag at minstefradrag
øker, samtidig er det forslag om at en del fradrag (reiseutgifter,
fagforeningskontingent, med mer) skal falle bort. Personer
med lavere lønnsinntekter, det vil si under 350.000 kroner,
får ingen endringer i marginale skattesatser (med unntak av
personer med svært lave inntekter som nå har frikort, det
vil si den typiske student). Personer med lavere lønnsinntekter
faller derfor i to grupper: De som får økt sine disponible
inntekter og de som får redusert sine disponible inntekter.
Den første gruppen kan få et ønske om å tilby mindre arbeid,
den andre gruppen kan ønske å øke sitt arbeidstilbud. Nettoeffekten
er vanskelig å anslå uten en nærmere detaljert og empirisk
undersøkelse.
Deltidsarbeidende studenter har som regel inntekter
under 350.000 kroner. Flere har også så lav arbeidsinntekt
at de nå kommer innunder frikortordningen. Virkningen på studentenes
atferd av bortfall av frikort og endrede fradragsregler for
personer med lave inntekter kan være usikker. De studenter
som er spesielt studiemotiverte og/eller som kan få penger
hjemmefra, vil trolig redusere sitt deltidsarbeid, kanskje
helt, slik at de blir heltidsstudenter. Andre kan komme til
å gjøre det stikk motsatte, færre vil begynne å studere eller
flere som nå såvidt er begynt på studiet, vil gå over i heltidsjobber.
Utslagene i studie- og arbeidstid blir trolig ikke dramatiske.
19.02.03
|
