 Debatt
om utviklingen innen høyere utdanning er viktig, og jeg forstår
at mange føler usikkerhet i en krevende omstillingsperiode.
Imidlertid blir neppe omstillingen mindre krevende, eller
bekymringene enklere å bære av at Norsk Tjenestemannslag (NTL)
utgir en såkalt argumentrekke, «Universitetet blir foretak»,
som er spekket med ufunderte påstander og tvilsomme spekulasjoner.
Jeg skal derfor tilbakevise så mange påstander som plassen
tillater, skriver Bjørn Haugstad, statssekretær i Utdannings-
og forskningsdepartementet.
Uetterrettelig om høyere utdanning fra NTL
Brosjyren viser til at Regjeringen har bedt
et offentlig utvalg vurdere om universitetene og høyskolene
bør bli selvstendig rettssubjekt, gjennom en såkalt særlov.
En hovedårsak til at vi har bedt utvalget om en slik vurdering,
er at vi mener at forskningens frihet og institusjonenes autonomi
muligens kan sikres bedre dersom de gis større selvstendighet.
Første påstand er at universitetene i større
grad enn i dag må tjene penger på studenter og forskning,
og at bedriftsøkonomiske prinsipper blir viktigere enn god
undervisning og god forskning. Dette er feil. Finansieringssystemet
og finansieringsnivået fra staten er uavhengig av organisasjonsform.
Regjeringen har gjennom de siste to statsbudsjettene sørget
for at universitetene og høyskolene er tilført over to milliarder
kroner i økte ressurser, og varslet videre opptrapping. I
det nåværende systemet er ressurstildelingen avhengig både
av undervisningskvalitet og av forskningskvalitet. Grunnprinsippene
i systemet forblir de samme, uansett organisasjonsform. Kvalitet
i undervisning og forskning er selvsagt et mål uavhengig av
økonomi, men også «bedriftsøkonomiske prinsipper» tilsier
at institusjonene bør tilstrebe undervisning og forskning
av best mulig kvalitet.
Andre påstand er at ledelsene vil få betydelig
større fullmakter til å si opp ansatte og legge ned fag. Ved
en eventuell overgang til arbeidsmiljøloven vil adgangen til
midlertidig ansettelse faktisk kunne bli mindre enn dagens
forskrifter under tjenestemannsloven. Dersom en institusjon
velger å avvikle et fag vil de ansatte også innenfor dagens
organisering kunne miste jobben. En annen organiseringsform
endrer ikke dette. Med dagens lov har universitetene selv
myndighet til å opprette og nedlegge fag opp til doktorgradsnivå.
Unntaket fra dette er at departementet kan legge føringer
på at fag skal opprettholdes, selv uten «tilstrekkelig søkning».
Denne hjemmelen vil uansett kunne videreføres. Små fag er
derfor like beskyttet, eller utsatt, i en ny organisasjonsform.
Tredje påstand er at forskningsfriheten trues.
Det er redegjort ovenfor at hensynet til forskningsfriheten
er en årsak til utredningen, ikke et potensielt offer for
den. En særlov kan skreddersys for å ivareta dette hensynet.
Det er ikke gitt at forskningsfriheten er tjent med at institusjonene
står under direkte instruksjon fra en politisk utnevnt statsråd,
som i dagens lov.
Fjerde påstand er at det blir dårligere pensjon,
«tilfeldig lønn» og «hemmelig lønnsfest for sjefer». Det er
ikke gitt hvilken løsning Regjeringen vil velge for pensjonsspørsmålet
ved ny organisering. Det er riktig at Regjeringen ønsker mer
fleksibel lønnsfastsettelse i sektoren og at den anser det
som ønskelig at institusjonene blir flinkere til å utnytte
det betydelige handlingsrom som allerede eksisterer. Vi håper
og tror at de nye instituttledere og dekaner vil oppleve dette,
uavhengig om de blir valgt eller tilsatt, fordi dette er svært
krevende posisjoner av stor betydning for institusjonens utvikling,
jamfør diverse institusjons- og fag-evalueringer de senere
år. Femte påstand er at «NHO-topper bestemmer». Brosjyren
peker korrekt nok på at Arne Skauge er styremedlem ved Universitetet
i Bergen (UiB). Jeg ser ingen grunn til å be om unnskyldning
for at vi generelt har bedt kompetente personer med bred næringslivserfaring
og bredt samfunnsengasjement å påta seg verv som styremedlemmer.
For øvrig er Skauge én av elleve styremedlemmer. Sagt på en
annen måte er det fire ganger så mange internt valgte vitenskapelig
ansatte i styret ved UiB. Etter forespørsel fra UiB har vi
også utnevnt en internasjonalt anerkjent universitetsprofessor,
Gunnar Öquist fra Umeå Universit som eksternt styremedlem.
Hvordan dette kan ses som en del av en plan for «markedsliberalistisk»
orientering, er for meg en gåte. Det indikerer vel snarere
at vi balanserer ulike hensyn, også når vi utnevner eksterne
styremedlemmer.
Det påhviler den som ønsker å bli tatt alvorlig
i debatten om fremtidens universiteter å fremføre etterrettelige
argumenter basert på mer enn mistenkeliggjøring av andres
motiver. Universitetene er tjent med en åpen og ryddig debatt.
Det burde også NTL bidra til.
30.04.03
|
