 |
Urealistisk. Utdanningsminister Krisin Clemet kan
ikke love lønns-og priskompensasjon til universitetene.
Konsekvensen er vanskeligheter med å gjennomføre Kvalitetsreformen.
|
| |
LØNNS- OG PRISKOMPENASASJON
|
Stortinget vedtar universitetetenes budsjett
for det følgende året.
Lønns- og prisrammene blir beregnet utifra
forventede økninger i lønnsutgifter, samt generell
forventet prisstigning ellers i samfunnet.
Når lønnsutgiftene og prisstigningen øker
mer enn Stortinget har forventet, får universitetet
et underskudd.
Universitetene ble bevilget 3,9 prosent økning
i lønns-og priskompensasjon, mens den reelle
økningen lå på 6 prosent. Det er denne differansen
som utgjør de 140 millionene som blir etterspurt.
UiB sin andel av dette er 30 millioner.
|
|
Konsekvensen er at gjennomføringen av Kvalitetsreformen
blir svært vanskelig, mener Kirst Koch Christensen, rektor
ved UiB.
– Universitetene har lojalt og entusiastisk fulgt opp de
pålegg vi har fått om gjennomføringen av Kvalitetsreformen.
Det er med forundring og bekymring vi ser at de som pålegger
oss denne reformen ikke gjør oss økonomisk i stand til å
gjennomføre den, sier Koch Christensen. Hun sier videre
at dette plasserer universitetene i en håpløs situasjon.
De har allerede gjort store omstillinger, som kan bli vanskelige
å videreføre.
– Om dette er måten det skal gjøres på, vil vi få kutt til
neste år. Det hjelper ikke om de tilfører midler til ordinært
statsbudsjett i 2004, dersom lønns-og priskompensasjonen
uteblir og de dermed trekker fra i andre enden, sier rektor.
– Vil bevilge mer
Opposisjonen på Stortinget i Utdannings-og forskningkomiteen
er imidlertid klar på at universitene bør få tilført disse
midlene.
– Vi erkjenner at det er for lite penger, og vi vil bevilge
mer, sier komitéens leder, Rolf Reikvam i fra SV.
– Dette går på psykologi og motivasjon, når vi har satt
i gang et arbeidskrevende kjempeprosjekt så må vi også følge
opp med midler, mener han. Også komitékollega Arne Sortevik
fra Frp mener at universitetene er tilført for lite midler.
– Universitetsledelsene er blitt mer spisset på at manglende
finanisering vil gå ut over kvaliteten eller slakke på tempoet
i gjennomføringen av reformen. Ingen av delene er akseptable.
140 millioner i lønns-og priskompensasjon bør være målet,
mener Sortevik. Komitékollega Vidar Bjørnstad fra Ap er
litt mer usikker på muligheten for lønns- og priskompensasjon
i revidert nasjonalbudsjett, men sier at fullfinansieringen
da vil bli fulgt opp i neste statsbudsjett.
Demotivering
Assisterende universitetsdirektør Sverre Spildo frykter
at de ansatte ved universitetene blir demotiverte av den
manglende finansieringen.
– Vi synes det er ytterst vanskelig å gjennomføre en så
viktig reform med så usikre økonomiske forhold, og har gjentatte
ganger påpekt ovenfor myndighetene at nødvendig finanisering
er en forutsetning for å gjennomføre reformen, sier Spildo.
Spildo mener at konsekvensen vil bli at de kun har midler
til å følge opp førsteårstudentene til høsten, mens undervisningen
for gamle studenter vil bli den samme. Kvalitetsreformens
intensjoner med mer oppfølgning og mer individuell- og gruppebasert
undervisning kan heller ikke gjennomføres ifølge ham.
