Rebusrølp
– Du suger bra! Kjemistudentene kappdrikker
øl fra byrette, et kjemisk instrument, foran et entusiastisk
publikum. Studvest har fått være flue på ølflaska til
noen av høstens faddere og fadderbarn.
– Dette er regresjon i praksis, ropes det.
Vi er på matematisk post under rebusløpet. Faddergruppen
leker «Tårnene i Hanoi» med menneskelige brikker. Men
resultatet er svakt, og fadder Henning Nøttveit forsøker
å bestikke faddergruppen ut av problemene med øl. Neste
prøvelse er å svare på mattespørsmål, som for eksempel:
Hva er de kuleste tallet? Gruppen blir enige om at kvadratroten
av to er den ubestridte vinneren.
– Alle vet når pi-dagen feires, sier en av fadderne selvsikkert
og krysser av på skjemaet. Deretter er det pit-stop på
nærmeste butikk og ølhylle før gruppen drar mot Nygårdsparken.
Du suger bra!
Kjemistudentene har kappdrikking av øl fra byrette (kjemisk
instrument) som sin oppgave. Kunsten her er å suge ølet
i seg. Publikum er svært engasjert.
– Du suger bra! brøles det til en lett rødmende kvinnelig
deltaker.
– Det er kjekt med fadderuke, synes fadderbarn Erling
Westlye fra Sandnes. Dagen i forveien var han imidlertid
én av svært mange som droppet fadderarrangement og Stockhauskonsert
på Hulen. Men denne dagen er det langt flere faddere og
fadderbarn som har kommet seg ut, og nå inntar de byen
i det som trolig er årets villeste rebusløp.
 |
Tarzan. Fadderbarna blir kommandert opp i toppen
av et tre. – Og nå skal de to øverste ned først,
roper postvakten med dårlig skjult skadefryd
|
Dykkersyke
Dykkergruppen står for den mest kreative posten når deltakerne
må løpe opp og ned en bakke, hånd i hånd iført dykkerutstyr.
I midten står et badekar med tang og tare.
– Snu! brøles det når gruppen når bunnen av bakken.
– Skal bare drikke opp øllen først, svarer fadder Henning.
Han finner ut at fire sekspakninger med øl er litt tungt
å bære. Løsningen blir å bestikke postmannskapet, noe
som reduserer tiden til det halve.
 |
DET VIKTIGSTE FØRST. – Dette er rebusløpets viktigste
post, fastslår faddergruppen høytidelig mens ølhyllen
på Mega ribbes.
|
Tarzan og Jackass
– Opp i treet! kommanderer vakten på neste post. Faddergruppen
klatrer villig opp, og treet fylles av blå fadderskjorter.
Dette før de to øverste deltakerne kommanderes ned og
må klatre over de andre. Til siste post har gjengen skaffet
seg en handlevogn som transportmiddel for den flytende
nisten sin. Når oppgaven er «ti ganger rundt en ølflaske
og løp stafett» er saken klar. I beste jackasstil tar
hele gruppen fatt på løpet i handlevogn. Og når de hutrende
jentene i biologisk fagutvalg lover ekstrapoeng for kroppsvarme,
er saken enda klarere. Kjerstin Nilsen får en smøretur
med Henning i handlevognen. Full pott.
HILL CAPRA!
Det er lørdag, og en stille vik ute på Askøy blir omgjort
til tempel og tumleplass for de nye realistene. Mens det
er grilling og fotballspill ute på plenen, skjer det noe
langt mer alvorlig inne i skogen. I små grupper slippes
nykomlingene inn i et røkelsesfylt dåpslokale, der strengt
hemmelige ritualer blir utført for å hylle bukken Capra,
realistenes store gud. Når dåpen er unnagjort slenger
yppersteprestene seg utpå dansegulvet, og det med noen
særdeles lite geistlige bevegelser. Utover natten blir
det dansing, nakenbading, og flerfoldige ganger allsang
av Dennis Leary´s «Asshole».
 |
Smøring. Kjerstin Nilsen får øl, kroppsvarme og
kjøretur. Ikke rart det blir poeng.
|
Bra tross alt?
– Det har gått veldig bra. Omtrent slik beskriver samtlige
fadderstyrere uken som har gått. Til tross for vidt varierende
utgangspunkt føler alle at de har rodd seg trygt i land,
og at studentene ved de ulike fakultetene har fått en
god start på studielivet.
– Vi var ganske nervøse på forhånd,sier Shores Afnan fra
odontologisk fakultet.
– På grunn av kvalitetsreformen begynner de nye studentene
en uke før de gamle, noe som har gjort det veldig vanskelig
å få tak i nok faddere, men det ordnet seg til slutt.
Vi var cirka seks barn per fadder, opplyser han. Akkurat
det er tall som de fleste andre fakulteter bare kan drømme
om. Mens juridisk, odontologisk og medisinsk fakultet
hadde mellom tre og seks barn per fadder, hadde SV rundt
20, HF rundt 25, og psykologisk nesten 40.
– Vi ventet rundt 4-500 fadderbarn, og så kom det 700,
sier Magnus Brodwall, sjef for fadderstyret ved psykologisk
fakultet.
– Med bare 18 faddere kunne det blitt kaos, men tilbakemeldingene
vi har fått tyder på at at folk trivdes. Vi har også hatt
et veldig bra samarbeid med fakultetet og fadderkoordinatoren,
forteller han.
Brannalarm
Camilla Wickstrøm er fadderkoordinator for hele Universitetet.
Hun har fikset fellesprogrammet og sørget for at alle
trykksaker og lignende har kommet ut som de skal.
– Jeg kan bare bekrefte at det meste stemte i år, sier
hun.
– Spesielt fornøyd er vi med at vi fikk med så mange utenlandske
studenter. Vi hadde en egen fest for dem på galleriet
på Kvarteret, og det ble så smekkfullt av folk at brannalarmen
gikk hele tiden. Til slutt måtte vi bare gå ned. Dagen
etter ble 150 stykker med opp på Fløien, blant annet én
fra Maldivene. Han hadde aldri vært på et fjell før, forteller
hun. Finansieringen av fadderuken varierer sterkt mellom
fakultetene.
– Vi har et forholdsvis skrint budsjett. På fellesprogrammet
brukte Universitetet rundt femti tusen kroner. Det er
lite i forhold til hva man får igjen. Til fakultetsprogrammene
har nok jus og mat.-nat. mer penger enn de andre, men
alt er uansett avhengig av frivillig arbeid. Vi skylder
alle som deltok en stor takk, sier fadderkoordinatoren.
 |
Pi. Er det noen som vet š sin bursdag?
|
Alternativer til fyll?
Men hvordan har fadderuken vært for dem som ikke liker
fyll og rølp? Midt i alt oppstyret er det lett for at
mange av dem som kanskje trenger fadderuken mest, forsvinner
ut av gruppen. Nattvandring på Akvariet og tur over Vidden
er klassiske alternativer til festing, men disse har en
tendens til å drukne i støyen fra klirrende hansaflasker.
HF hadde en egen gruppe for kristne, der også ikke-kristne
som ikke orket seks dager med drikking kunne delta.
– Det hadde kommet ønsker om dette, og ettersom vi
hadde en fadder som hadde lyst å til å ta seg av dem,
gikk det greit for vår del, opplyser Lubna Jaffery, faddersjef
ved HF. Ingen av de andre fakultetene hadde en slik gruppe.
De forklarer det med for få faddere og vanskeligheter
i planleggingen.
Epilog
Klokken er halv seks på søndagsmorgenen. Det er like før
sola står opp. Tre karer, alle med t-skjorter som en gang
var lyseblå, sitter lutet rundt en ølboks utenfor Realfagbygget.
Ved siden av dem ligger et berg med grillpølser; rester
fra blåturen. - Er det ikke på tide å gå hjem nå, folkens?
- Nei, nei, vi må passe på pølsene. Vi er jo faddere.
Vi må ta ansvar.
