Klem Clemet
Noen ganger tenker jeg at mennesker er tomme. Når jeg ser
«kvalitets Kristin» og hennes blå stormtropper forsøke å måle
alle former for utdanning, for eksempel. Nå har det kommet
ministeren for øre at norske skolebarn trives i skolegangen
sin. Tid som brukes til trivsel går som kjent ikke med til
pugg, og slik slinger i valsen skal nå stoppes.
Våpnene mot trivselsondet er klare. Konkurranseutsetting,
akkordlønn, og selve kronen, E-gapestokken kvalitets Kristin
skal legge ut på internett for de som ikke produserer elever
av høy nok kvalitet. Tankegangen stopper heller ikke i skolen.
Kulerammene i departementet har regnet ut verdien av studiet
ditt. Ett medisinvekttall får en mye større sum enn ett på
humanistiske fag, og prisen på kunnskap er dermed målt og
bestemt. Snart kan vi vel regne med å kunne surfe rundt og
finne det universitetet som gir mest «bang for the buck».
Deretter skal vel støtten til universitetene regnes ut etter
antall ståkandidater, og professorene får lønnskutt og e-gapestokk
for manglende resultatproduksjon.
«Hur mäter man vackert», spør den svenske forskeren Eneroth
i en bok om forskningsmetode. Spørsmålet er ikke bare retorisk.
For eksempel er begrepet «lykke» viktig i mye psykologisk
og sosiologisk forskning. Men hvordan skal man så måle lykken?
Det er ikke som i energiforskning hvor man har regnet seg
frem til oljeekvivalenter som står som et standardmål for
alle typer energibruk. Kanskje kunne «lykkeekvivalenter» revolusjonert
måten vi studenter tilbringer fritiden vår på? Tid er som
sagt penger, og skal du først bruke penger på noe så fælt
som trivsel (FY!) så bør du i det minste sørge for at du velger
fritidsinteressen som produserer flest lykkeenheter per time.
Blir du lykkeligst av Kvarteret eller Hulen, av Studvest eller
K7? Gå på internett og finn oversikten over de mest lykkeproduserende
studentaktivitetene!
Men kjære «kvalitets-Kristin», hvordan skal du måle vakkert?
Hvilken verdi har lykken fra den gode samtalen i de små timer
i din linjalverden? Hva med latteren over den kalde pilsen,
seieren i sjakk, eller måneskinnsturen hjem med hun du liker
spesielt godt? Jeg blir ikke sint på Kristin. Jeg bare syns
så synd på henne der hun står med linjal og kalkulator klar
til å klappe den beste vekttalsprodusenten på skulderen med
høyrehånden, mens hun med den andre pisker den mest udugelige
proffessoren i sin e-gapestokk.
Derfor skal Kvalitets-Kristin få en stor klem av meg neste
gang hun kommer til byen. Og jeg oppfordrer alle som treffer
henne til å gjøre det samme. Geriljaklem Kristin ved enhver
anledning. Og kanskje, bare kanskje, produserer vi nok lykkeekvivalenter
til å tine den blå prinsessen, og får henne med på å innføre
det «linjalløse samfunn» sammen med oss.
17.09.03
|
