Ryssdal kommer
Ryssdal-utvalget la tirsdag frem sin innstilling om ny universitet
og høyskolelov. Utvalget består av økonomer og byråkrater,
og er ledet av en Harvard-utdannet advokat fra Oslo vest,
sentral i tidligere privatiseringsreformer. Det er derfor
med liten overraskelse vi ser at utvalget legger opp til å
fjerne bånd mellom det offentlige og universitetene.
Utvalgets flertall mener at universitetene ikke drives godt
nok. Styringsformen til universiteter og høyskoler baserer
seg i dag på at studenter, ansatte og eksterne representanter
må samarbeide i styret. Det kan være et tungrodd system, og
det kan være preget av kamp. Det er dette som kalles demokrati.
Det er en fornærmelse mot de dyktige representantene som i
dag sitter i styret å si at de ikke arbeider «for hele institusjonens
beste».
Regjeringens beundring for næringslivet har gått for langt.
Skal våre høyere utdanningsinstitusjoner være broilerfabrikker
for rike cv-ryttere som ønsker seg et fint universitetsnavn
å sette på jobbsøknaden sin? Nei, universitetene er våre viktigste
produsenter av fri og uavhengig kunnskap, og de står ansvarlig
for å gi studentene evnen til å tenke kritisk.
Det er et sterkt signal til utvalgets ledelse at de universitetsansatte
melder dissens i utvalget. Desaverre velger ikke den ene studentrepresentanten
å gjøre det samme, selv om både Norsk Studentunion og Studentenes
Landsforbund velger å ta prinsipiell avstand fra hennes syn.
Vi ser henne ikke akkurat som representativ for, eller lojal
til studentmassen.
Flertallet frykter for sterke bånd mellom stat og universitet.
For sterke bånd mellom marked og universitet bør være like
skremmende.
Reklame, nei takk!
Medisinarforeininga i Bergen (MiB) mottek tung sponsing frå
Legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline. Svært få av dei medisinarane
Studvest har snakka med har noko imot denne sponsinga. Dei
fleste bedyrar tvert imot at studentane slett ikkje vert forplikta
av slike avtalar.
Denne evna til å ikkje la seg påverke av reklame er sjølvsagt
høgst prisverdig, og gjer medisinarar til ei eineståande gruppe
i næringslivet og samfunnet ellers.
Dermed er dette ikkje noko problem, sjølv om ein andre stadar,
til dømes i Statoil, kallar slikt for smøring.
24.09.03
|
