Drømmekvelden
«Naked» på Opera og jammen på Garage
realiserer små og store drømmer om å stå på scenen. Øystein
Johnsen (bildet) var en av dem som prøvde seg.
– Hei, jeg er ny her og spiller bass. Hvordan
er det dette fungerer?
Det er søndag kveld i kjelleren på Garage.
Øystein Johnsen ser spørrende på organisator Dennis Reksten.
Den 24-årige elektronikkstudenten har bodd i Bergen i
én måned, og er på søndagsjammen for aller første gang.
Under de ovale brillene leter to nysgjerrige øyne rundt
i det halvfulle lokalet. Arendalsgutten savner musikkmiljøet
i hjembyen, og er på utkikk etter nye bandkamerater. Da
er jammen på Garage den rette møteplassen. For på Garage
har rockere jammet, drukket pils og byttet telefonnumre
en gang i uken i nesten ti år nå. Hver eneste søndag er
organisator Dennis Reksten på plass med sitt karakteristiske
defensive hårfeste og sin lange lyse manke for å legge
forholdene til rette for bergensborgere med spillelyst
eller eksponeringebehov. Idéen er å tilby scenetrening,
men mest av alt vil søndagsjammen være kontaktsenter for
musikkinteresserte. Det trengs.
|
 |
AMERIKANSK. Over: Preget av de amerikanske Austin-jammene
innleder vertene Naked-kvelden på Opera. Med bandet
Bad Navigators spiller Rennette Marshall en sang
om det å reise.
|
– For mange studenter kan det være for tøft
å komme alene til en ny by. Det er en grunn til at man
ikke lenger kan åpne vinduene i de øverste etasjene på
Fantoft. Her på søndagsjammen håper jeg at vi klarer å
suge til oss personer som ønsker å komme i kontakt med
et musikalsk miljø. Hvis du går opp og ned fra scenen
noen ganger er du bare nødt til å bli kjent med noen,
forklarer Dennis. Arendalsgutten Øystein Johnsen er tilbake
ved bordet sitt. Opp mot bordet hviler bassen. Te-lysene
spiller lekent i rødvinsglassene. En middelaldrende mann
smatter på en pipe. Rundt de sorte bordene sitter forelskede
par og gliser om kapp. Andre nynner og skåler lavmælt.
Alt er så intimt og trivelig at vi kunne vært midt inne
i Odd Børresens nye musikkvideo, men vi befinner oss i
første etasje på Opera. «When I fall in Love» maler Wenche
Losnegård fra det ene hjørnet. Sammen med gitarist Morten
Færestrand spiller hun suppeladen jazz. Det er tirsdag
og «Naked».
– Vi ønsket å lage et motstykke til søndagsjammen
på Garage. Vi følte at Bergen manglet en akustisk jam.
På «Naked» handler det om å være alene. Om å tørre å vise
frem følelser og egne ting. Derfor foretrekker vi at folk
spiller egne låter, sier Renette Marshall. Norsk-amerikaneren
drev «Naked» på Opera i noen år på slutten av nittitallet.
I fjor startet hun opp igjen. Konseptet er preget av de
tradisjonelle Austin-jammene der vertskapet åpner kvelden
med noen sanger fra scenen. Det har Renette og makker
Yngvar Flåtøy gjort i dag også. Og nå er det gjestenes
tur.
Fiolinist Victoria Johnson spiller et psykedelisk
Henrik Hellstenius-arrangement for fiolin og elektronikk.
Latif Sedki og broren i «Tusen og en natt» bidrar med
nord-afrikansk rai-musikk. For brødrene Sedki er det åpne
miljøet på Opera veldig viktig. Det er nettopp denne åpenheten
som kjennetegner «Naked».
– Vi ønsker så stor spennvidde som mulig. Vi har hatt
de aller fleste sjangre her, men vi mangler fortsatt en
rocketryllekunstner. Det er vi virkelig på utkikk etter,
sier Renette og smiler. Wenche Losnegård har en forklaring
på den kulturelle bredden på «Naked».
– Det er så lav terskel her. Alle føler at de kan bidra.
Det gjør det hele litt mer uforutsigbart, og kan gi noen
helt unike opplevelser, men det gjør også at man må tåle
en del søppel. Det er nettopp dette som er det unike med
Opera. Selv om jeg for eksempel digger Garage, får du
en helt annen bredde her. Garage er fortsatt stort sett
menn i sorte klær, ler Wenche.
|
 |
Dennis med gitarene. Til venstre: Organisator
Dennis Reksten rekker knapt å sitte stille under
søndagsjammen på Garage. Her har Jensen røket en
steng.
|
Og tilbake på scenen på Garage står det
nettopp fire menn. De er riktignok ikke sorte i tøyet,
men de spiller en «System of a down»-låt og heter Meita
Maskin. Som så mange andre bergensband bruker de søndagsjammen
for å kjøre seg inn. Det settes pris på. Foran scenen
står en særdeles ivrig mann i sort singlet og gjør noen
gutteaktige akrobatiske turnbevegelser i takt til musikken.
Det klirrer i skummende ølglass, og svært lite i det dunkle
lokalet tyder på at det er søndag. Dennis Reksten har
snakketøyet godt plassert inne i øregangene mine og prøver
febrilsk å forklare meg hvorfor søndagsjammen er så unik.
Jeg smiler og svarer med enstavelsesord. Så lenge Meita
Maskin spiller hører jeg ingen verdens ting. Men noen
ved jammens ti årige historie har jeg allikevel fått med
meg. Som den gangen DumDum Boys, drittlei av turnelivet
og store konserter, holdt en tretimers intimkonsert en
søndag, kun med gratis pils som betaling. Eller den gangen
rytmeseksjonen til King Crimson kom på uventet besøk og
lurte på om de kunne være med å jamme litt. Men det er
vissnok ikke dette det handler om, presiserer Dennis.
Garage skal være et sted for folket.
– Her kan alle spille, bortsett fra de som er så dritings
at de ødelegger utstyret eller er så i mentalt ubalanse
at de kan skade seg selv. Det er viktig at alle som vil
får prøve seg, sier Dennis. Meita Maskin har akkurat gått
av scenen, men vokalist Torbjørn utelukker ikke at han
vil komme tilbake. Det hele kommer an på om han blir dritings
nok, i følge han selv. Stemningen er stadig stigende og
bergensbandet Visekongene entrer scenen. Vokalist Jon-Are
Sundland stiller i bermudashorts og blomstrete skjorte,
og Dennis gliser. Dette er et band etter hans smak. Et
band som virkelig kan underholde. Visekongene har spilt
regelmessig på jammen det siste året. Snart er det nykommeren
Øystein sin tur.
| |
Andre utesteder med åpen mic:
|
Den Stundesløse har «Nystemten» på tirsdager,
der up&coming band og artister kan få prøve
seg. Blue Velvet har jam på mandager og tirsdager,
og ryktene sier at noe lignende finnes på
Ricks også. Så mulighetene er mange - og husk:
Fiasko ett sted kan være suksess et annet
sted.
|
|
På Opera er det fortsatt sen tirsdag og
særdeles trivelig. Stearinlysene blafrer og alle er venner
og vel forlikte.
– Det kommer både erfarne og skjelvende nye hit, men jeg
tror ikke det er så mange studenter som kommer til Opera
for å skaffe seg band. «Naked» er nok mest av alt et sted
man kommer for å vise seg frem, forklarer Wenche. Om Garage
er et sted man ofte bytter telefonnummer med hverandre,
kan Opera være stedet man bytter telefonnummer med folk
i musikkbransjen. Hver eneste tirsdag står folk fra platebransjen
bak i lokalet og snuser mot scenen. Det var vissnok her
de først oppdaget Sondre Lerche. Kanskje det snart er
Wenches tur?
– Følg med på Wenche. Hun tror jeg kan bli stor. Den beste
med henne er at hun ikke har blitt kommers. Wenche er
bare så inderlig glad i det hun gjør. Jeg får ståpels
hver gang hun synger, sier Renette Marshall. Denne inderligheten
er noe av det unike med sceneopptredene på Opera, forstår
jeg, mens en mann og en kvinne gjør duetten «Beautiful
Love» i hjørnet. Det er sårt og ærlig, og te-lysene blottlegger
blå tenner og blanke blikk. På Naked drikker man seg gode,
men ikke mer. Jeg vurderer å pakke sammen sakene mine
og dra hjem. Så kommer Wenche styrtende.
– Det var noe jeg glemte å si. Du er bare nødt til å legge
til at Opera har det beste publikummet. De er så lydhøre
at det er helt unikt å spille her, påpeker hun. «Look
at this guy with the bassguitar» hviner en kvinne fra
scenen på Garage og peker på Øystein. Han står der på
scenen sammen med henne. Vi er inne i et jazzrock-parti,
og den kvinnelige vokalisten improviserer. Øystein ser
lettere sjenert ut der han står og vugger med bassen,
men han er stødig som monolitten og meget anvendelig.
Arendalsgutten har hengt med på eviglange scenekåte gitarsoloer
og vokalister med litt for mye innabords. Allikevel ser
det ikke ut som det bryr 24-åringen det grann. Han er
tydlig tilfreds.
– Ja, denne jammen var virkelig bra. Jeg kommer til å
bli en aktiv deltager her. Allerede nå har jeg fått to-tre
musikkbekjentskaper, sier Øystein. Han har gått av scenen
og bestiller vann i baren. Elektronikkstudenten er i kjempehumør
og svetter i panna, men gruer seg til forelesningene i
morgen tidlig. Det burde også flere gjøre. For Torbjørn
fra Meita Maskin er på vei opp på scenen igjen. Denne
gangen alene.
– Alkoholen har tatt overhånd i kveld, innrømmer han med
kassegitaren i fanget. Han skal spille den egenkomponerte
sangen «Kosevann». Temaet er nært og teksten dristig.
– Jeg vil bare kose, ikke tenke på problemer..., jamrer
Torbjørn, og viser at også rockere kan bli myke etter
en pils eller to. Øystein legger bassen i futteralet.
Klokka er to på natta, og i morgen er det skoledag. Arendalsgutten
går hjem. Med styrket selvtillitt og tjukkere telefonbok.
|
INNSMIGRENDE. «When I fall in Love» synger Wenche
Losnegård på Opera, mens Morten Færestrand spiller
gitar. Den 27- årige kvinnen drømmer om å en gang
kunne leve av musikken sin. Det virker ikke umulig.
|
