|
 |
HET POTET. Anders Ryssdal overrekker innstillingen
til utdanningsminister Kristin Clemet. Om den kommer
lenger er uvisst.
|
Det er duket for harde slag om fremtidens organisering
av høyere utdanning i Norge. Tirsdag leverte Ryssdal-utvalget
innstilling til ny universitets- og høyskolelov til utdanningsminister
Kristin Clemet. Det var lang fra noe enstemmig innstilling
som kom tre uker forsinket etter interne stridigheter. Flertallet
går inn for at utdanningsinstitusjonene bør organiserers
som stiftelser, mens mindretallet fortsatt vil ha direkte
tilknytning til staten.
– Stiftelsesmodellen er valgt for å gi lærestedene større
autonomi faglig, organisatorisk og økonomisk. Dette vil
styrke ledelsen og klargjøre deres ansvar, forklarer leder
for utvalget Anders Ryssdal. Han kommer med skarp kritikk
til måten universitetene og høyskolene blir drevet på. Flertallet
i utvalget vil gi mer makt til eksterne styrerepresentanter
på bekostning av studenter og ansatte.
– Vi ønsker at de eksterne styremedlemmene skal være i flertall
for å få fokus på helhet og langsiktighet. Slik det er nå
blir det for mye intern polarisering mellom medlemmer fra
de forskjellige fagområdene, mener Ryssdal.
Ansatte protesterer
Mindretallet består av ansatte ved universitetene. Professor
Rigmor Austgulen fra NTNU er en av dem:
– Representantene fra universitetene mister for mye makt
om de eksterne styremedlemmene får bestemme i styret. Jeg
er redd for at disse kommer med for stor grad av bedriftstenkning
hvor utdanning blir sett på som en vare, sier Austgulen.
Hun tror i motsetning til Ryssdal at det vil føre til en
for kortsiktig tankegang i styrene.
|
 |
MED STRØMMEN. Student Monika Hestad (bak) gikk mot
minretallsrepresentantene Rigmor Austgulen (venstre)
og Arne Benjaminsen (høyre).
|
Kritikk fra UiB
– Styret fungerer bra. Det er ikke det samme å drive et
universitet som det er å drive en bedrift. Derfor er det
ikke nødvendig med eksternt flertall, mener rektor ved UiB,
Kirsti Koch Christensen, som presiser at hun ikke er ferdig
med å studere utvalgets innstilling. Arbeiderpartiet og
SV er sterkt kritiske til det som legges frem.
– Dette ligner på et ideologisk bestillingsverk fra Clemet,
hun ønsker mer fristilling og konkurranse innenfor høyere
utdanning og det mener AP at er helt feil vei å gå. Vi ønsker
politisk ansvar for høyere utdanning, sier Karita Bekkemellem
Orheim (AP) som sitter i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
på Stortinget. Komiteleder Rolf Reikvam (SV) er enig.
– Stiftelsesmodellen er den verste formen for avpolitisering,
staten mister da all sin mulighet til å styre sitt eierskap,
det holder ikke at en har kontroll med bevilgningene til
universitetene og høyskolene, sier han.
Vil innføre skolepenger
Ryssdal-utvalget vil la universiteter og høyskoler kreve
skolepenger for studiene som staten ikke vil finansiere.
Men på Stortinget er det fortsatt flertall for å frede gratisprinsippet.
| |
RYSSDAL-UTVALGET
|
Ryssdal-utvalget ble satt ned av Utdannings-
og forskningdepartementet før jul, for å lage
innstilling til ny universitets- og høyskolelov.
Denne skulle vært ferdig 1. september, men splid
i utvalget førte til en forsinkelse.
Tirsdag la det splittede utvalget frem sin
innstilling til hvordan universitets- og høyskolesektoren
bør organiseres i fremtiden. Utvalget har delt
seg i et på tre viktige punkter:
• TILKNYTNING: Flerallet har foreslått at
universitetene og høyskolene skal skilles ut
som selveiende stiftelser, med et styre som
øverste organ. Mindretallet vil beholde dagens
organisering som forvaltningsorganer under staten.
• STYRING: Flertallet vil gi de eksterne representantene
flertall i styret til utdanningsinstitusjonene,
inkludert styreleder. Mindretallet vil beholde
dagens system hvor rektor er formann, og ingen
gruppe har flertall alene.
• SKOLEPENGER: Flertallet går inn for skolepenger
på enkelte studium som stortinget beslutter
å ikke fullfinansiere. Universitetene kan ikke
selv kreve skolepenger. Mindretallet vil lovfeste
at offentlig høyere utdanning skal være gratis.
Mindretallet består av universitetsansatte.
Den eneste studenten i utvalget er med flertallet.
|
|
Gratisprinsippet har vært en ideologisk grunnstein i norsk
utdanningspolitikk. Nå åpner flertallet i Ryssdal-utvalget
døren på gløtt for skolepenger også på offentlige universiteter
og høgskoler.
– Hvis Stortinget ikke vil fullfinansiere et studium åpner
dette for skolepenger, forklarer advokat Anders Ryssdal,
som leder utvalget. Forslaget møter sterk motstand. Rektor
ved Universitetet i Bergen, Kirsti Koch Christensen er bekymret
for at løsere bånd mellom universitet og departement kan
gi en redusert ansvarsfølelse fra departementets side.
– Dette kan føre til lavere finansiering, noe som kan tvinge
institusjonene til å kreve skolepenger, sier Christensen.
Hun presiserer at hun ikke har studert saken tilstrekkelig
enda.
Studenter strides
Utvalgets eneste student, Monika Hestad, er med i flertallet
som vil ha skolepenger.
– Den nye paragrafen sier at det ikke er lov til å ta skolepenger
hvis et studie er fullfinansiert. Vi kan uansett ikke pålegge
Stortinget å finansiere studier. Hvis Stortinget ikke støtter
et fag, kan alternativet være å legge ned studier, sier
hun. Både Norsk Studentunion (NSU) og Studentenes Landsforbund
(StL) slakter Hestads syn. NSU kaller det «et lovforslag
til besvær og forargelse» og StL mener det truer retten
til gratis utdanning.
Freder gratisprinsippet
Arbeiderpartiet, SV, Venstre og Fremskrittspartiet sier
alle at de vil alle stemme mot en utvanning av gratisprinsippet
i Stortinget. Dermed er det lite sannsynlig at flertallet
i Ryssdal-utvalgets sitt syn vil komme lengre enn Kristin
Clemets skuff.
– Dette blir en kjempesak fremover, den viktigste i Stortinget.
Det kommer til å bli bråk om Clemet prøver å gjennomføre
det Ryssdal-utvalget har foreslått, fastslår Rolf Reikvam
(SV), leder i Kirke, utdannings og forskningskomitéen på
Stortinget.
Tre på HF
1. Ville du studert ved Universitet hvis du måtte betalt
skolepenger?
2. Synes du Universitet drives bra i dag?
 |
|
MARIUS HJELLE
Litteraturvitenskap
1. Ja. Glad for jeg slipper å betale i motsetning
til mine amerikanske venner, men hadde studert uansett.
2. Jeg er ny student i år så jeg vet lite om det.
|
 |
|
JEANETTE SUNDAL
Kunsthistorie
1. Har gått på privatskole før. Ville ikke hatt
noe valg, men færre ville studert.
2. Liker veldig godt UiB, men kan ikke uttale meg
særlig om ledelsen da jeg vet lite om den.
|
 |
|
TROND ERLIEN
Organisasjonspsykologi
1. Det spørs. Hadde foretrukket utenlandsstudier
hvis det hadde kostet penger å studere i Norge.
2. Vanskelig å få innsikt i. Det virker som det hersker
en «ovenfra og ned» - mentalitet i ledelsen.
|
24.09.03
