Betenkelige frynsegoder

Flere av studentforeningene ved Universitetet og høyskolene
mottar sponsing fra næringslivet. Medisinerforeningen i Bergen
mottok sterke reaksjoner på sin avtale med legemiddelfirmaet
GlaxoSmithKline i forrige ukes nummer av Studvest. Avtalen
som ga Medisinerforeningen 65 000 kroner i året er nå kansellert.
Medisinerforeningen hadde ingen betenkeligheter med avtalen,
til tross for at Norsk Medisinstudentforeningen karakteriserte
den som «uheldig». Men medisinerforeningen får småpenger sammenlignet
med studentorganisasjonen på NHH.
Studentforeningen NHHS ved Norges Handelshøyskole har syv
hovedsamarbeidspartnere i næringslivet. Foreningen mottar
ihvertfall 750 000 kroner i sponsorstøtte. Avtalene som er
inngått gir studentene ved NHH en rekke gunstige tilbud og
goder fra både nasjonale og tunge internasjonale selskaper.
Bedriftene legger ikke skjul på at de ønsker å etablere et
godt kundeforhold til fremtidens næringslivsledere, og tilbyr
i enkelte tilfeller avtaler som er bedre enn hva som finnes
på det åpne markedet. Etter hva jeg kjenner til har sponsingen
ikke vært et tema for etisk debatt på NHH, og de ønsker ikke
å la detaljene i avtalene eller de eksakte beløpene bli kjent
for offentligheten. Leder i Norsk Presseforbunds offentlighetsutvalg,
Gunnar Bodahl-Johansen mener det vanskelig kan forsvares å
holde informasjonen tilbake, og sier til K7 at NHHS bør si
nei til pengene hvis de ikke kan offentliggjøre avtalene.
Det er åpenbart at bedriftene anser sponsingen som en fremtidig
investering. Studentforeningen får dessuten gratis programvare
til alle sine undergrupper. Hadde en næringslivsleder mottatt
tilsvarende goder, ville man med en gang stilt spørsmål om
korrupsjon. Er det slik at det stilles høyere etisk standard
til fremtidige leger enn til mulige næringslivstopper?
Etikk rundt sponsing fra næringslivet er et vanskelig tema,
men det er ingen unnskyldning for fraværet av en debatt. Når
studentene ved NHH og ved Medisin ikke selv er i stand til
å ta opp disse temaene, er det urovekkende. Studentene bør
selv se behovet for en etisk debatt rundt sponsing fra næringslivet,
og ta initiativ til en slik debatt. Nå er det ikke slik at
all økonomisk og materiell støtte er smøring, men uten en
bevisst holdning til de etiske problemstillingene rundt sponsingen,
skaper man rom for at en slik ukultur får gro frem.
Noe av kritikken kan rettes mot utdanningsinstitusjonene,
som ikke vektlegger etikk rundt sponsing fra næringslivet
i sine undervisningsopplegg. Smøring av studenter kan bli
et enda større problem fremover hvis ikke både studentforeningene,
studentene og studentmediene tar sitt ansvar på alvor, og
engasjerer til debatt rundt temaet. Mye av dagens studentkultur
hadde ikke vært mulig uten sponsing, derfor er det viktig
at man har en bevist holdning til de etiske problemstillingene
som er knyttet til temaet.
Marie
Palm
Journalist i Studvest sin nyhenderedaksjon
02.10.03
|