Grundig høring om Ryssdal-utvalget
Tirsdag 23. september fikk jeg overlevert en omfattende
utredning fra det såkalte Ryssdal-utvalget, som har utredet
fremtidig organisering av universiteter og høyskoler. Dagen
etter fikk jeg overrakt et «professoropprop», som tar sterk
avstand fra flere forhold som man har antatt utvalget vil
konkludere med, men hvor det viser seg at utvalget har konkludert
ganske annerledes enn det professorene protesterer mot.
Jeg skal ikke dvele ved at jeg finner det lite i tråd med
det akademiske ethos å trekke så bastante konklusjoner før
man har fått anledning til å sette seg inn i utvalgets innstilling.
Jeg vil heller legge vekt på at det nå er viktig at vi får
en åpen, kritisk, nyansert og informert debatt om hvilket
lovgrunnlag som best fremmer universitetene og høyskolene.
Jeg har derfor allerede invitert forfatterne av professoroppropet
til et møte så snart de har lest innstillingen. De fire som
overbrakte oppropet, takket ja til invitasjonen, og jeg oppfattet
en positiv vilje til å medvirke til en god debatt. Jeg håper
generelt at flest mulig tar seg bryet med å studere innstillingen,
og deretter lar høre fra seg.
Det er viktig at høringen belyser hvordan vi best kan sikre
det et samlet utvalg har formulert som formål for universitetene
og høyskolene: Legge til rette for høyere utdanning på høyt
internasjonalt nivå; fremme forskning på høyt internasjonalt
nivå, og formidle kunnskap fra høyere utdanning og forskning,
herunder om vitenskapelige metoder og resultater, til samfunnet
for øvrig. Videre må vi belyse hvordan institusjonenes reelle
uavhengighet, frihet og funksjon som arnested for fri, uavhengig
og kritisk samfunnsdebatt kan sikres, samtidig som behovet
for en nasjonal utdannings- og forskningspolitikk ivaretas.
Verken jeg eller Regjeringen har konkludert på noen av hovedpunktene
i innstillingen, fordi konklusjonene også skal baseres på
de innspill vi får i høringsprosessen.
Derimot har jeg registrert enkelte misforståelser som det
er viktig å få ryddet av veien, slik at høringsprosessen kan
konsentrere seg om de reelle utfordringene. Den første misforståelsen
er at det såkalte gratisprinsippet står i fare. Årsaken til
at dette lå i mandatet er todelt. For det første eksisterer
intet klart definert gratisprinsipp i dag annet enn gjennom
retningslinjer for egenbetaling fastsatt av departementet.
Dernest har Stortinget bedt om at det utarbeides en felles
lov for statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner.
Ved mange private institusjoner betaler man skolepenger, og
når vi får en lov som omfatter både private og offentlige
institusjoner, så må gratisprinsippet avklares. Både utvalgets
flertall og mindretall foreslår et sterkere gratisprinsipp
enn det vi har i dag. Prinsippet styrkes ved at det lovfestes,
og det utvides til å også gjelde private institusjoner i den
grad de får offentlig finansiering. Regjeringen vil komme
tilbake til den konkrete utformingen av gratisprinsippet,
etter høringsrunden.
Den neste misforståelsen er knyttet til statens overordnede
ansvar for høyere utdanning og forskning. Uansett om Regjeringen
velger å følge flertallets eller mindretallets innstilling
eller foreslår noe annet, så ligger statens ansvar for finansiering
og regulering av denne sektoren fast. Bare i 2002 og 2003
har sektoren blitt tilført godt over en milliard kroner i
økte ressurser, hvilket skulle være et sterkt signal om at
Regjeringen og Stortinget ønsker å styrke den offentlige satsingen
på høyere utdanning og forskning. Det er helt uaktuelt for
meg å legge frem forslag som innebærer at staten abdiserer
fra sitt ansvar. Jeg har heller ikke oppfattet at det eksisterer
noe tenkelig flertall på Stortinget som vil svekke dette ansvaret.
Den tredje misforståelsen jeg aner, er at valg av modell
for organisering nødvendigvis vil innebære et valg mellom
ikke likeverdige pensjonsordninger og sosiale ordninger for
ansatte i sektoren. Hvilke pensjonsordninger og andre sosiale
ordninger som skal gjelde for ansatte ved universiteter og
høyskoler vil kunne reguleres ved at det enten lovfestes en
fast modell eller ved at det legges opp til valgfrihet for
institusjonene selv. Kvaliteten på pensjonsordninger og sosiale
ordninger vil således ikke avhenge av hvilken hovedmodell
Regjeringen går inn for.
Jeg legger opp til en bred og grundig høring, slik at det
forslaget vi velger å fremme for Stortinget er fundert på
et best mulig grunnlag. Det blir blant annet opprettet et
eget diskusjonsforum på www.utdanning.no
hvor også departementets politiske ledelse vil være aktive.
Kristin Clemet
Utdannings- og forskningsminister
Kjære redaksjonen i Studvest
For en nyhetsredaksjon er uavhengig og kritisk analyse fundamentet
for den troverdighet og den legitimitet den er avhengig av
for å kunne eksistere. Det samme kan man si om universitetene
- de skal være et arnested for fri, uavhengig, kritisk og
nysgjerrig debatt.
Jeg har imidlertid ikke oppfattet det slik at kravet om frihet
og uavhengighet betyr at man skal være fri og uavhengig i
forhold til å søke etter sannhet og undersøke de reelle forhold.
En slik frihet undergraver den virkelige friheten, fordi den
undergraver den troverdighet Studvest er avhengig av. Derfor
er det trist å se oppslaget om «Skulepengar på universitetet»,
rett og slett fordi det ikke finnes noe faktisk grunnlag for
oppslaget. Utvalgets leder, dr. juris Anders Ryssdal gjorde
det krystallklart i sin presentasjon av utredningen at både
flertallet og mindretallet i utvalget foreslår en innskjerping
og en utvidelse av dagens gratisprinsipp. Dette vil kunne
skje ved at det for det første lovfestes og for det andre
utvides til i noen grad også å gjelde private høyere utdanningsinstitusjoner.
Det finnes heller ingen rimelig fortolkning av det utvalget
skriver, som støtter opp under avisens oppslag. Jeg oppfatter
for øvrig leder i Norsk Studentunion, Trond Enger, også dit
hen at han erkjenner at utvalget foreslår en styrking, men
at han som studentleder hadde ønsket mer. Det er selvsagt
hans rett, og det styrker hans sak at han i det minste erkjenner
at det er styrking utover utvalgets forslag han ønsker seg,
fordi det muliggjør en saklig debatt.
Oppslaget blir desto mer underlig ettersom man har foretatt
en enquête med diverse politikere i Stortinget som varsler
at de vil stemme mot en utvanning av gratisprinsippet i Stortinget.
Et underliggende premiss fra Studvest har åpenbart vært at
gratisprinsippet står i fare. Da er det heller ikke rart man
får de svar man har fått. Dersom Studvest hadde hatt et oppriktig
ønske om å opplyse og informere sine lesere, ville én telefon
til departementet enkelt avkreftet at utvanning av gratisprinsippet
er en helt uaktuell problemstilling. Uansett om vi etter høringen
velger å følge flertallets eller mindretallets forslag om
gratisprinsipp, så ligger det an til en styrking, og ikke
under noen omstendighet en svekkelse.
Jeg håper Studvest fremover velger å bidra til en konstruktiv,
fri, nysgjerrig og informert debatt ved Universitetet i Bergen
om de viktige forslag Ryssdal-utvalget reiser, simpelthen
fordi det er viktige debatter og fordi jeg tror Studvest kan
spille en viktig rolle. Jeg har overhodet ingen forestillinger
om hvilke konklusjoner redaksjonen i Studvest kommer til å
trekke, og skal heller ikke ha det. Jeg håper bare de uansett
trekkes på et informert grunnlag.
Bjørn Haugstad
statssekretær i Utdannings- og forskningsdepartementet
Bygg flere studentboliger!
I følge handlingsplan for studentboligbygging fra 2001 skal
det i perioden 2001 til 2005 bygges 1000 nye studentboliger
hvert år. Dette kravet har hittil ikke blitt innfridd, og
vanskeliggjør studiesituasjonen for et stadig økende antall
studenter.
«Skal vi sikre lik rett til utdanning, må vi sørge for et
godt bolig- og velferdstilbud. Mangel på et sted å bo skal
ikke hindre noen i å studere. Dette gjelder særlig funksjonshemmede
studenter som trenger tilrettelagte boliger.» (hentet fra
Handlingsplan for studentboligbygging utgitt av KUF, 29.3.2001)
Landsstyret i Studentenes Landsforbund (StL) mener det bør
bygges flere studentboliger, spesielt med fokus på pressområdene.
Dette må skje på en slik måte at det alltid er tilstrekkelige
og hensiktsmessige boliger tilgjengelig. Studentenes Landsforbund
mener det er et mål at minst to av ti boliger oppfyller kravene
til universell utforming, og at alle boliger som tilbys holder
en tilfredsstillende standard.
Anne Marte Klubbenes
Leder Studentenes Landsforbund
02.10.03
|
