Hulen stopper ikke konserten
Det kontroversielle bandet Death in Junes konsert er en
del av kampen mot nazismen, mener Hulen-sjef Jo Rasmussen.
Her forklarer han hvorfor de ikke stopper den sterkt omdiskuterte
konserten.
|
 |
SKAPTE REAKSJONER. Omtalen av Death in Junes forestående
konsert på Hulen i forrige ukes Studvest har skapt reaksjoner.
Bandet benytter seg blant annet av nazistiske symboler,
men Hulen står på sitt:
– De er ikke et naziband, sier sjef på Hulen, Jo Rasmussen.
|
Etter Studvests oppslag om Death in Junes (DiJ) konsert på
Hulen i november, har ikke reaksjonene latt vente på seg.
Bandet, og diskusjonen rundt det, har blitt nevnt i BA, Dagbladet,
fått førstesiden i Klassekampen og vært gjenstand for debatt
på Petre Nå. Jo Rasmussen ber om at debatten ikke må avspores.
– Diskusjonen har til nå blitt veldig preget av Tor Bach i
Monitor og hans kampanje, men flere sider av saken bør komme
frem. Alle som kjenner bandet er enige om at de ikke er nazister,
og vi bør bli ferdig med det spørsmålet nå, mener Rasmussen.
Tor Bach har bedt Hulen om å avlyse konserten på grunn av
DiJs bruk av nazi-symboler. Hva som ligger bak bruken av symbolene,
ser han på som irrelevant. Rasmussen støtter ikke dette synet.
– Jeg støtter Bachs kamp mot fascisme og rasisme, men jeg
mener at han her bruker feil metode. Vi kommer ikke til å
sensurere DiJs kunstneriske ytringer, fastslår han.
Skaper debatt
Hulen-sjefen ønsker å bruke DiJs konsert til å diskutere forholdet
mellom ytringsfrihet og provokativ kunst.
– DiJ bruker de nazistiske symbolene for å avmystifisere tabuet
rundt nazisme. Tanken er at vi må slutte å forbinde fascismen
bare med disse symbolene, vi må konfrontere den direkte der
den dukker opp i hverdagen. DiJs provokasjon gir en motreaksjon,
blant annet et krav om sensur. Men sensur av kunst er også
et element i fascistisk ideologi. Innser vi dette, får vi
forhåpentligvis en ny oppfatning av hva fascisme er: ikke
symboler, men handlinger. Dette er et viktig aspekt ved bandet
som har forsvunnet i pressens dekning av saken, synes Rasmussen.
Han er likevel glad for omtalen bandet har fått i mediene
den siste tiden.
– DiJs symbolbruk krever en motreaksjon. Det hadde vært virkelig
trist dersom ingen reagerte på bruken av disse, mener han.
Rasmussen ser på konserten som et ledd i kampen mot nazisme.
– Det er forferdelig viktig å prate om nazisme og rasisme,
og her gjør Dominion en viktig jobb. At de har booket DiJ
og at Hulen lar dem spille, har satt i gang den største debatten
om dette siden Benjamin ble drept, og det gjør meg virkelig
stolt.
Tillater ikke alt
– Men hvor går grensa? Tillater dere alt på Hulen?
– I min periode er ingen band blitt vurdert som for kontroversielle
til å få spille på Hulen, og debatten rundt DiJ er den heftigste
jeg har vært med på. Hadde et band eksplisitt støttet nazismen,
ville vi sagt nei. Da er ikke kunsten, men politikken det
viktigste. Vi ville ha nektet å sette opp et band med et kunstnerisk
uttrykk hvor det viktigste er å krenke andre mennesker. Han
er ikke redd for at konserten skal bli skjemmet av bråk mellom
nazister og anti-rasister.
– Det kommer først og fremst folk fra Dominion på konserten.
De nazistiske elementene i byen er fåtallige og går ikke på
Hulen. Jeg både tror og håper at anti-rasistene i byen forstår
at dette ikke er et nazi-band og ikke gjør kvelden ubehagelig
for vaktene våre, oppfordrer Rasmussen.
02.10.03
|
