Skeive barnefamilier
Hvordan er det å være homofile og lesbiske foreldre? Så
godt som uproblematisk, er konklusjonen i en fersk hovedfagsoppgave.
|
 |
BARE SOLSKINN. Øyvind Kalvenes er homofil og har en
fem år gammel sønn fra et tidligere forhold. Han bekrefter
resultatene fra den ferske hovedfagsoppgaven til Cathrine
Idsøe som konkluderer med at homofile og lesbiske foreldre
opplever situasjonen som så godt som uproblematisk.
– Alt har gått veldig greit, sier han.
|
Øyvind Kalvenes har en fem år gammel sønn fra et tidligere
heterofilt forhold. Sønnen vet om situasjonen og har vokst
opp med at pappa er sammen med gutter.
– Jeg håper og tror at jeg har vært såpass flink at han kan
se på dette som naturlig, også senere. Men det er nå spørsmålene
kommer, sier han. Som den første i verden har Cathrine Idsøe
undersøkt hvordan homofile foreldre opplever det å være homofile
foreldre. I hovedfagsoppgaven i psykologi fra NTNU har hun
kartlagt homofile foreldres tolking av egen hverdag i kontrast
til samfunnet rundt.
Forskjell by og land
De homofile og lesbiske foreldrene i undersøkelsen hadde et
nokså problemfritt forhold til sine omgivelser.
– Alle grudde seg mer enn nødvendig og fryktet flere problemer
enn de faktisk møtte i hverdagen. Men så er det jo også typisk
norsk å ta alle sorger på forskudd, sier Cathrine Idsøe tørt.
Hun er ikke overrasket over resultatet av undersøkelsen.
– Men så er også alle informantene fra større byer i Norge.
Det ville nok overrasket meg mer dersom homofile foreldre
bosatt i bygde-Norge ble møtt med like mye forståelse, forteller
hun. Maritza Canales er nestleder for UgleZ, Bergens studentgruppe
for homofile og lesbiske. Hun kjenner seg igjen i det Idsøe
har kommet fram til.
– Det er særlig når det gjelder homofili at det er forskjell
på by og land. I tillegg merker jeg selv oftere fordommer
i sosiale lag hvor færre har høyere utdanning, påpeker hun
Holdningsendring?
– Kan de positive opplevelsene sees i sammenheng med en holdningsendring
til homofile i Norge?
– I utgangspunktet trodde jeg det, sier Idsøe.
– Men for tre uker siden leste jeg en undersøkelse på Tekst-TV
som konkluderte med at Norge er det landet der det fremdeles
er flest fordommer mot homofile. Alle foreldrene i undersøkelsen
opplevde det som betraktelig vanskeligere å stå frem som homofil,
enn å ytre et ønske om å få barn, ifølge Idsøe. Maritza Canales
har aldri vært i tvil om at hun vil ha barn.
– Det har aldri vært snakk om noe annet. Jeg gleder meg til
å bli mor, sier hun.
– Men det må være frustrerende å hele tiden måtte bevise at
man er god nok. Idsøes undersøkelse tror åpenhet er viktig
for å få aksept fra omgivelsene.
– Foreldrene i undersøkelsen la stor vekt på åpenhet overfor
barna, skolen og nærmiljøet. Dette tror jeg har bidratt til
de positive tilbakemeldingene de får, sier Idsøe. Leder i
UgleZ, Hallvard Øren, mener at det er fordommene som er problemet,
ikke foreldrenes legning.
– Forøvrig er det å være heterofil slett ikke ensbetydende
med å være en god forelder, påpeker han.
Det beste for barnet
Cathrine Idsøes kartlegging tar ikke, som de fleste tidligere
undersøkelser, utgangspunkt i barnas opplevelse av situasjonen.
Hun påpeker likevel at informantene hennes var svært oppmerksomme
på barnas reaksjon. Ifølge foreldrene hadde de heller ingen
spesielle problemer.
– Det jeg frykter mest er at barna mine skal bli mobbet, sier
Maritza. Idsøe forstår at barnas behov for både mannlige og
kvinnelige rollemodeller trekkes fram i debatten om hvorvidt
homofile og lesbiske bør få barn, men hun synes ikke det holder
til å forby homofile nettopp det.
– Sammenlignet med for eksempel enslige mødre, vil jeg påstå
at to kvinner som får barn sammen er flinkere til å sørge
for at barna har kontakt med kvinnenes mannlige venner og
familiemedlemmer, nettopp fordi dette er så nøye gjennomtenkt
på forhånd. Hallvard mener at de fleste homofile og lesbiske
har et stort nettverk av begge kjønn som naturlig vil gli
inn som rollemodeller.
– Jeg er enig i at man skal ta utgangspunkt i det beste for
barnet, sier han.
– Men det spørs bare hva som egentlig er barnets beste.
– Omsorg uavhengig av legning
Til tross for at stebarnsadopsjon har vært mulig siden januar
2002, har ikke et eneste homofilt eller lesbisk par fått innvilget
en slik søknad, ifølge Idsøe.
– Dette medfører at de står igjen uten rettigheter overfor
partnerens barn ved eventuelt brudd, og dette skaper usikkerhet
for barna, sier hun. Hun tror heller ikke på noen løsning
med det aller første.
– Jeg tviler på at det vil skje særlig utvikling så lenge
KrF styrer barne- og familiedepartementet, sukker hun oppgitt.
Bortsett fra at alle mulige problemer som kan oppstå er vurdert,
og at mange flere beslutninger ligger bak når homofile velger
å få barn, kan ikke Cathrine peke på noe konkret som skiller
homofile foreldre fra heterofile foreldre.
– Evnen til kjærlighet og omsorg til barn er uavhengig av
legning, sier hun. Øyvind Kalvenes bekrefter at rollen som
homofil far er så godt som problemfri.
– Alt har vært veldig enkelt og greit. En klassisk solskinnshistorie,
ler han.
02.10.03
|
