Studentene som ressurs
Den mye omtalte Kvalitetsreformen signaliserer et nytt syn
på oss studenter. Det skal stilles større krav til aktivitet
og deltakelse underveis i studieåret. Mappeevaluering og prosjektoppgaver
skal langt på vei erstatte pensumpugget foran de store skoleeksamenene.
Tanken bak er pedagogisk: Jevn innsats gjennom hele skoleåret
skal sikre bedre læring enn skippertakene tre uker i mai.
Gjennom jevnlige oppgaveinnleveringer skal studentene læres
opp til å produsere, ikke bare reprodusere. Aktive studenter
som allerede tidlig i studiene blir i stand til å skrive og
reflektere om faglige problemstillinger er en glimrende målsetning.
Men kravet om nye læringsformer angår ikke bare studentene,
det krever også nyorientering i administrasjonen og blant
vitenskapelig ansatte. Undervisning har lenge vært ensbetydende
med forelesninger gitt foran et fullsatt auditorium. I flere
år har trange budsjetter dessuten medført at stadig færre
institutter har sett seg råd til å lønne timelærere og hovedfagsstudenter
til seminarundervisning og kollokvier på lavere grad. Kvalitetsreformen
signaliserer at nå skal studentene i fokus. Studentene skal
få mer undervisning i mindre grupper, og følges tettere opp
av faglige veiledere. Dette vil kreve en betydelig større
pengepott til undervisning. En stadig økende studentmasse
som skal følges opp slik reformen signaliserer, vil også kreve
betydelig flere lærerkrefter.
Her ligger det store utfordringer de kommende åra. Finnes
det midler til å ansette flere timelærere og universitetslektorer
som kan ta ansvar for seminarer og gruppeundervisning? Skal
vitenskapelig ansatte innvilges forskningstermin oftere enn
hittil, for å kompensere for eventuell økt undervisningsplikt?
Det reiser spørsmålet om de vitenskapelig ansatte er villige
til å bruke mer av sin tid på undervisning og veiledning.
Dersom 17.000 studenter skal i gang med å skrive, drøfte og
diskutere, trenger de faglig kompetente diskusjonspartnere.
Fra flere hold, ikke minst fra forskerne selv, er det blitt
uttrykt bekymring for at økt fokus på undervisning skal gå
på bekostning av tid og ressurser til forskning. Dette er
ikke bare et spørsmål om kapasitet eller kroner, det er også
snakk om holdninger. Ideen om universitetet som et lærdomsfellesskap
forutsetter at også undervisning og dialog med studenter blir
betraktet som verdifullt bidrag til utvikling av ny kunnskap.
15.10.03
|
