 |
KAKOFONI. Byen oversvømmes av gamle og nye plakater,
og synet som møter oss på plakatveggene er langtfra
vakkert. Det har Studentradioen og designerkollektivet
Grandpeople tenkt å gjøre noe med.
|
– Bergen er forslummet av en mengde nitriste
plakater. Sentrum ser mildt sagt ut som en forglemt korktavle
full av forvirrede post-it lapper, fastslår Eirik Kydland,
ansvarlig redaktør i Studentradioen i et presseskriv. De
har brukt designerkollektivet Grandpeople til å lage nye
plakater for programmet Bar Radio.
– Dette er Studentradioen og Grandpeoples bidrag til et
bedre bybilde og en mer estetisk plakatpolitikk. Plakaten
vår er en krysning mellom kunst, info, kabaret og tegneserie,
fortsetter Kydland. Og plakaten er annerledes, stor og rosa;
de neste ukene vil du helt sikkert legge merke til de femten
plakatene radioen har fått laget.
|
 |
| |
ROSA. Studentradioens store, rosa og hvite plakat
er laget av Magnus Voll Mathiassen (t.v.) og designerkollektivet
Grandpeople, her sammen med PR-sjef Eirik Løkke fra
Studentradioen.
|
Kunststudenter
– Om vi bruker fantasien og ikke bare går for standardløsningene,
kan vi få plakater som skiller seg ut i bybildet, poengterer
Magnus Voll Mathiassen i Grandpeople. Kollektivet består
av tre tidligere klassekamerater. To jobber fulltid for
Grandpeople, mens Magnus fortsatt holder på med hovedoppgaven
i visuell design på Kunsthøgskolen.
– Det er ikke lukrativt å drive med grafisk design, men
for meg går et fint å jobbe med det ved siden av studiene.
Planen er å gjøre dette til et designbyrå med tiden, forteller
han. Tidligere har kollektivet gjort design for klubbkonsepter
som Elektra, Dugnad og Ekkofestivalen, i tillegg til å være
husdesignere for det vesle plateselskapet Safe as Milk.
– Vi prøver å lage litt mer eksklusive plakater, for eksempel
med utradisjonelle format, metallic eller fluoriserende
skrift og bedre papirkvalitet, forklarer han.
Design er ikke alt
Men designet er ikke nok for å gjøre Bergen til en finere
by.
– Måten plakater klistres opp på er også viktig. Det virker
som om de som klistrer opp ikke har respekt for andres plakater.
De henger egne plakater oppå andres uten gjensidig forståelse.
På denne måten lider designen under måten plakatene blir
klistret opp på, og det er synd, sier plakatdesigneren.
