Ukas studiekamerat
Studvest lar deg bli bedre kjent med en av
dine medstudenter
Sekulariseringsforkjemperen Tord Finne Vedøy (24) skjønner
seg ikke på kvalitetsreformen og drømmer om å få Sossen Krogh
i sengehalmen.
• Akkurat nå hater jeg: – Paven og alle hans tilsvarende.
Det vil si alle religiøse ledere, og Pastor Flåten er en av
dem. Det er ikke akkurat hat, men bunnløs forakt.
• På universitetet: – Jeg studerer i all hovedsak
sosiologi mellomfag, eller 200-nivå som det heter nå. Og så
er jeg redaksjonssjef for samfunnsredaksjonen i Studentradioen
i Bergen. Må gjøre litt reklame for oss når jeg først har
sjansen.
• Drømmedame: – Hvis jeg kan få hvem jeg vil på kloden
ville jeg ha hatt en krysning mellom Eva Joly, Catherine Zeta-Jones
(hun er litt som mamma) og det spennende elementet Sossen
Krogh. Dere får regne ut resultatet selv.
• På platespilleren for tiden: – Mye Curtis Mayfield.
Soundtracken til serien «Superfly» og «Sex Machine» av James
Brown har blitt spilt en del i det siste. Det er mye bra som
skjer i Bergen også, men å kalle det for Bergensbølgen er
vel å ta litt hardt i. Ellers har jeg også hørt litt på The
Thrills. De er jo populære nå.
• Kvalitetsreformen: – Har vel egentlig ikke vært
i noe særlig kontakt med den i og med at jeg er old-school-student,
men det føles som jeg forlater et synkende skip. Hvordan kan
de kutte studietiden og samtidig hevde at studiekvaliteten
øker? Det med innlevering av oppgaver er det eneste jeg finner
positivt med hele opplegget.
• Når jeg blir stor skal jeg bli: – Engasjert akademiker.
Samfunnsviter ved NUPI er drømmen. Om dette ikke skulle funke,
får jeg bli en mindre engasjert samfunnsviter uten fast jobb.
• Min kampsak: – Sekularisering. Jeg ser på kirken
og andre trossamfunn som en institusjonalisering av løgn.
Du kan si jeg bruker også mye av tiden min til å kritisere
de som ikke mener det samme som meg selv.
• De kaller meg: – Jeg har ikke noe kallenavn, men
Espen hadde vært flott. Da jeg var liten drømte jeg om å hete
noe mer normalt. Knut for eksempel, eller kanskje det er for
normalt?
• Jeg setter stor pris på: – Det å oppholde meg i
et bymiljø. Anonymiseringen er befriende. Pasta er også bra.
Jeg spiser masse av det. Og så setter jeg stor pris på andre
mennesker. Jeg er glad i verden. Når det kommer til stykke
synes jeg mine medmennesker er trivelige.
• På kino ser jeg: – Gladvold! Har ikke behov for
såkalte «dype filmer» fordi de i stor grad ikke er så dype
som de utgir seg for å være.
• I ferien min: – Jeg bruker ikke ferien til noe fornuftig,
men det skal det skje en forandring på. Sist sommer jobbet
jeg i en jernvarehandel, så det sier jo alt om hvor spennende
den ferien var.
• Jeg savner: – Det er et ord som ikke finnes i mitt
vokabular en gang. Jeg er ingen emosjonell person. Selv om
jeg ønsker meg mye er det ingenting jeg savner.
• Vondt barndomsminne: – Jeg hadde det for så vidt
bra da jeg var liten. Husker at jeg ble påkjørt av en bil
en gang jeg løp over veien, men jeg følte ikke smerte. Barn
er solide. Men i perioden etter var jeg redd for alt som hadde
med biler å gjøre.
• Leser: – For tiden holder jeg på med «Verdens nye
herskere» av John Pilger. I det siste har det også blitt noen
bøker fra etterkrigstiden, som for eksempel «Tysktime» av
Lenz og «Som en klovn ser det» av Böll.
• Min appell til mine medstudenter: – Slutt å studer!
Flertallet bør slutte å studere og begynne med noe annet.
Det er for mange av dere! De fleste har ikke det som trengs
for å bli en god akademiker heller. Vi har ikke behov for
200 000 samfunnsvitere i Norge.
15.10.03
|
