Den 15. september sendte Studentsamskipnaden i Bergen (SiB)
et notat ut på høring. Det er SiBs boligdivisjon som har skrevet
notatet, og det handler om hvordan studentboligene skal drives
i årene fremover. Notatet viser at SiB ønsker å øke husleiene
og gå over til ettårige leiekontrakter. Dette forslaget er
usosialt og ikke i samsvar med målet om å rehabilitere heltidsstudenten,
skriver Geir Mjaavatn og Ragnhild Eide Skogseth fra Bergen
Boligaksjon.
SIB – godt selskap?
Statens institutt for forbruksforskning, SIFO,
har laget et standardbudsjett for forbruksutgifter som viser
hva det koster å leve på et rimelig forbruksnivå. Budsjettet
viser at det for kvinner og menn i studentalder koster 6.190
kroner pr. måned å leve med et forbruksnivå som kan godtas
av folk flest. Legger man boutgifter og pensumbøker til SIFO-budsjettet
blir utgiftene større enn inntekten fra Lånekassen for veldig
mange studenter. Dette går ikke i hop. Resultatet blir at
utgiftene er for store og mange studenter må jobbe for kunne
betale alle utgiftene. Statistisk sentralbyrås undersøkelser
viser at 60 prosent av studentene arbeider ved siden av studiene,
og at arbeidet er økonomisk og ikke faglig motivert. For å
rehabilitere heltidsstudenten må husleiene settes ned, ikke
økes.
Årsaken til at SiB ønsker å øke husleien, er
at studentboligene har vært dårlig vedlikeholdt. Fagfolk og
konsulenter har sett på boligmassen og konkludert med at det
trengs et vedlikeholdsløft. Ledelsen i SiB ser ingen annen
mulighet enn å velte denne utgiften over på studentene. Derfor
vil de neste år øke husleiene med i snitt 7.5 prosent og innføre
et system som gjør det mulig å øke husleiene utover konsumprisindeksen
også i årene som kommer. Vikarierende boligdirektør Hans Rodhe
bekreftet i møte med beboernes tillitsvalgte at dette er hensikten
med å endre kontraktslengden. I klartekst betyr det at beboerne
i SiBs studentboliger kan vente seg at husleien vil øke hvert
eneste år inntil den ligger rett under markedspris. Denne
manøveren ville ikke vært tillatt for en privat huseier. Husleieloven
beskytter leietakerene mot slike tilfeller ved kun å tillate
husleieøkning hvert tredje år. Men fordi SiB har dispensasjon
fra husleieloven på noen områder, kan de inngå leiekontrakter
med kortere varighet enn tre år. Studentsamskipnadene har
fått denne dispensasjonen fordi det skulle være i studentenes
interesse. Nå må styret i SiB ta stilling til om studentene
er interessert i husleieøkning hvert år.
Dagens uregulerte utleiemarked gir leietakere
stadig dårligere og dyrere boliger. Dette skal SiB være et
alternativ til. SiBs funksjon er å tilby billigere og bedre
boliger enn det profittmaksimerende, private utleiere gjør.
SiB mister denne funksjonen når det er like dyrt å bo hos
SiB som å leie privat. Bolignotatet viser at SiB arbeider
med å finne ut hvor høyt husleiene kan settes og fremdeles
hevde at SiB er et alternativ til markedet. Vi mener at det
ville vært mer relevant for SIB å undersøke hvordan de kan
sette ned leiene.
SiB sier det er nødvendig å øke leien for dekke
et vedlikeholdsetterslep. Feilen SiB gjør er at de setter
likhetstegn mellom forsvarlig drift av boligmassen og økning
av husleiene. SiB har ikke vært nevneverdig interessert i
å finne andre inntekter eller måter å gjennomføre vedlikeholdsløftet
på. Konsulentselskapet KPMG foreslår en alternativ fremgangsmetode
etter å ha gjennomgått Boligdivisjonen. Utgiftene vil være
størst de første årene i en tiårsperiode, og deretter vil
de synke ned mot vanlig vedlikeholdsnivå. SiBs boligdivisjon
har hatt millionoverskudd de siste fire årene og bør derfor
ha mulighet til å lånefinansiere vedlikeholdsløftet. Dette
kombinert med en strategi der beboerne blir inkludert i prosessen,
slik at man ikke sløser bort penger på investeringer det ikke
er bruk for. Beboere har uttalt at mange av SiBs planer om
å kjøpe nye møbler og annet inventar ikke vil øke boligkvaliteten,
men de har ikke blitt hørt av ledelsen i SiB.
Universitetet og høgskolene er representert
i SiBs styre og har et lovpålagt ansvar for studentenes velferd.
I siste instans er det de som må ta ansvar for at de som leier
hos SiB kan leve av støtten fra Lånekassen og ikke må deltidsproletarisere
seg. SiB er byens største utleier, og hvis SiB setter opp
prisen vil de private utleierne følge etter. Dette må styret
i Studentsamskipnaden tenke på når de skal behandle saken.
Å si nei til husleieøkning vil være en rett og modig avgjørelse
som bidrar til at SiB fyller sin funksjon.
22.10.03
|
