Protester mot as-ifisering
Ryssdalutvalgets rapport om organisering av institusjoner
innen høyere utdanning, har allerede skapt sterke reaksjoner
med god grunn. Fagforeningene har overlevert Kristin Clemet
over 4.300 underskrifter fra både vitenskapelig- og teknisk/administrativt
ansatte. Tragisk nok prøver ministeren å bagatellisere motstanden,
fordi Norsk Tjenestemannslag (NTL) og Forskerforbundet forstod
hva utvalgets flertall ville konkludere med, og startet underskriftsinnsamlingen
allerede i sommer. Tidligere har Clemet tirret på seg Utdanningsforbundet.
Men er det konfrontasjon hun vil ha, bør fagforeningene gi
henne det! De protesterer blant annet mot at institusjoner
foreslås omgjort til særlovselskap og foretak, at Tjenestemannsloven
ikke lenger vil gjelde og at statlige skoler skal «likestilles»
med private, noe som innebærer radikalt økte studieutgifter
for studentene. Arbeidsmiljøet vil bli lidende, oppsigelsesvernet
svekkes, pensjonsordninger angripes og fag kan gå konkurs.
Det siste vil bli lettere i og med oppsplittingen i emner
og kurs på grunn av kvalitetsreformen.
Sannsynligheten for at «ulønnsom» grunnforskning vil få mindre
ressurser på bekostning av lukrativ oppdragsforskning, er
til stedet. Årsaken er at det for første gang vil bli eksternt
flertall i besluttende organ. Og i følge Klassekampen viser
det seg at eksternt rekrutterte representanter i dag, for
en stor del kommer fra næringslivet og er direktører. Dette
blir neppe annerledes nå. Disse vil politisere Universitetene
i markedskapitalistisk retning, og ikke gi institusjonene
mer frihet slik Unge Høyre innbiller seg. Tvert om vil flere
Karl Glad-typer ikke ha forpliktelser når det gjelder et bredt,
pluralistisk fagtilbud. Styrene skal også være selvrekrutterende,
som i verste tilfeller kan føre til en korrupt ukultur. Departementet
vil ha mye mindre mulighet til å gripe inn.
Erfaringer fra reorganisering av sykehusene og statlige bedrifter,
som NSB viser hvordan dette har ført til nedleggelser, oppsigelser
og folkelig misnøye. Ikke la det samme skje med høyere utdanning!
Heldigvis utelukker ikke ansatte streik mot dette forslaget.
I dette spørsmålet har studentene alt å vinne på å solidarisere
seg med fagforeningene.
Thorleif Berthelsen
Medlem i Internasjonale Sosialister
Urimelige krav
Tradisjonen tro blir regjeringens budsjettforslag møtt med
misnøye blant studentene. I år var det kravet om at man må
stå på eksamen for å få utdanningsstipend som falt mange tungt
for brystet. Studvest hevder på lederplass at det er elitistisk
og trangsynt å kreve at studenter skal stå på eksamen, mens
NSU-Bergen, alias Boligaksjonen, synes budsjettforslaget er
så ille at de for en gangs skyld velger å uttale seg om noe
annet enn bolig. Deres syn er at studentene kommer til å bli
syke nå som man krever at de skal stå på eksamen. Dessuten
får de neppe tid til å jobbe eller engasjere seg i studentorganisasjoner
når de blir nødt til å studere. Det er i det hele tatt tydelig
at studenter flest opplever det som en menneskerett å få 32.000
kroner årlig i stipend fra staten uten at det stilles noen
form for krav til dem. Kanskje man hadde blitt tatt mer seriøst
om man godtok at man også må yte noe tilbake?
Rune Dahl Fitjar
Ikke glem å stemme!
Onsdag 22. og torsdag 23. oktober er det valg til studentrådet,
universitetets øverste studentorgan. I fjor fikk en av listene
som stilte til valg, flertall i studentrådet, selv om under
4 prosent av studentene stemte på dem. Sørg for at det ikke
skjer igjen. De som ikke stemmer, lar det være opp til andre
å bestemme hvem som skal kunne snakke i «studentenes navn»
og være med på å bestemme ting som får betydning for dem som
student. Så finn ut hvilken liste du tror vil kjempe for det
som du mener er viktigst i året som kommer. Ta stilling!
Ann-Kristin Molde
Medlem i studentenes valgstyre
Vaklende etisk gangsyn i NHHS
I de to siste numrene av Studvest har det blitt rettet kritikk
mot min kommentar om sponsing fra næringslivet. Først vil
jeg beklage ovenfor journalistfrende Granlund i K7 Bulletin,
for eventuelle riper Gucci-brillene måtte ha fått etter all
den pussingen, og den ubehaglige følelsen kaffe i vrangstrupen
er med på å fremkalle. Det var på ingen måte min intensjon
å skade Studvest sine lesere.
Det første Granlund tar opp i sin ytring er «uklarheten»
i mitt budskap. La meg gjøre det klart en gang for alle. Jeg
anser det som meget uheldig at studentforeningen NHHS ved
NHH mener at avtaler inngått med næringslivet, og omfanget
av den økonomiske støtten, skal bli unntatt offentligheten.
Jeg finner det bekymringsverdig at NHHS ikke så langt har
vist seg i stand til å ta denne viktige debatten.
Nå finner jeg det litt rart at Granlund ikke er på linje
med sin egen avis når det gjelder dette. I et av høstens K7
Bulletin, spanderer avisa en helside hvor det rettes krass
kritikk mot NHHS for hemmeligholdet fra flere hold. Leder
av Norsk Presseforbunds offentlighetsutvalg sier til avisa
at slike avtaler bør unngås, og at hvis NHHS ikke kan offentliggjøre
de eksakte støttebeløpene og premissene i avtalene, bør disse
brytes.
Offentlig innsyn er et viktig prinsipp for at et demokrati
skal fungere. Jeg tviler ikke på studentene ved NHH sin evne
til å gjennomføre demokratiske valg, men etterlyser etisk
gangsyn fra de valgte representantene. Videre vil jeg si at
hemmelighold er ikke akkurat med på å styrke inntrykket av
et velfungerende studentdemokrati ved NHH.
Både Granlund og Ole Magnus Raknes, markedsansvarlig i NHHS,
mener det ikke er belegg for å hevde at bedriftene tilbyr
NHHS avtaler som er bedre enn hva som finnes på det åpne markedet.
Jeg tviler på at firmaene som gir NHHS gratis konsulenttjenester,
fri programvare og rabatt på flyreiser, økonomisk støtte på
over 750.000 kroner og andre goder, er villig til å gi dette
tilbudet til alle studentforeningene i Bergen. Åpenhet rundt
avtalene minsker farene for ukultur og spekulasjon.
Jeg vil avslutningsvis takke for invitasjonen til en ekskursjonsdag
ute i «Keynes-land», men foretrekker at turer til NHH gjøres
på eget initiativ iført medbrakte klær. Selv om det sikkert
kunne blitt både en morsom og lærerik opplevelse. Skulle journalist
Granlund, eller andre ved NHH, føle at de trenger en oppfriskning
av statsvitenskaplig teori, er de naturligvis velkomne på
Høyden. Kart får man fra turistinformasjonen, og skulle det
bli behov for en guidet tur, så er det bare å ta kontakt.
Jeg lover å stille med Palestina-skjerf og armyboots til utlån
for de av dere som ønsker et mer ekskursjonsaktig preg over
det hele.
Marie Palm
Student og nyhetsjournalist tilknyttet Studvest
Ryssdalsutvalget og Ragnarok
For den som har fulgt med i mediaomtalen etter at Ryssdalsutvalget
la frem sin innstilling for noen uker siden, er det lett å
tro at det nå nærmer seg ragnarok. Studentpressen har bidratt
sterkt til å gi de akademiske æsene tegn om at undergangen
er nær. Det fremgikk det at det nå snart er slutt på både
gratis utdanning og statlige universiteter og høyskoler, samtidig
som det blir opplyst om at utvalget har bestått av økonomer,
byråkrater, jurister fra Oslo-vest og det som verre er. Er
det rart at man frykter hva som kommer?
Det som i alle fall er klart, er at med disse fremtidsutsiktene
fortjener de som leser Studvest over en kaffi eller en pils
på Kvarteret litt flere saksopplysninger og muligens kart
over tilfluktsrom i nærheten av Høyden. I Studvest hevdes
det at flertallet i Ryssdalsutvalget foreslår innføring av
skolepenger. Fremstillingen bygger i beste fall på en misforståelse.
Dagens situasjon er at gratisprinsipp ikke er lovfestet.
Når da flertallet foreslår å lovfeste gratisprinsippet slik
det er i dag, konkluderer Studvest med at flertallet går inn
for å innføre skolepenger. Her er det en logisk brist. Forslaget
innebærer jo en sikring og styrking av dagens system, ikke
en avskaffing. Det innebærer at utdanning skal være gratis
så lenge den er fullfinansiert av staten eller dersom forutsetningene
for bevilgningene er at utdanningen skal være gratis. Utvalget
kan imidlertid ikke kreve at all utdanning skal være gratis.
Grunnen til dette er at hverken vi eller andre har gjennom
lovs form mulighet til å binde opp Stortingets budsjettmyndighet.
Flertallet går inn for en ledelsesreform og foreslår at universiteter
og høyskoler skal få en større grad av selvstendighet gjennom
å være selveiende institusjoner uten profittformål. Forslag
bygger på særnorske tradisjoner og utfordringer, samt erfaringer
fra utenlandske systemer som Storbritannia, Australia, Nederland
og Danmark. Universitetene og høyskolene i disse landene er
organisert ulikt, men felles for de alle er at de er selveiende
institusjoner. Dersom disse organisasjonsformene skulle lede
til så fryktelig dårlige utdanningstilbud, er det et paradoks
at så mange norske studenter søker seg nettopp mot disse institusjonene.
Så var det dette med utvalgets sammensetning. På lederplass
i Studvest slås det fast at utvalget kun består av økonomer
og byråkrater. Det er ikke tilfelle. Av utvalgets 10 medlemmer
er det en professor i medisin, en jurist, en universitetsdirektør,
en rektor ved en livssynsskole, en prorektor ved BI, en industridesigner,
to økonomer, en økonomisk historiker og en ekspedisjonssjef.
Studvest går svært langt i et personangrep mot et av utvalgets
medlemmer. Hun blir beskyldt for ikke å være lojal mot studentforeningene.
Samtidig som dekningen minner om dårlig dømmekraft, hersker
det flere uklarheter. For det første, utvalgets medlemmer
er utnevt i kraft av seg selv, ikke som representanter for
hverken politiske parti eller interesseorganisasjoner. For
det andre, de fleste interesseorganisasjonene i sektoren,
inkludert studentorganisasjonene, har tatt del i høringsmøter
i forbindelse med utvalgets arbeid. For det tredje, hva er
det ikke om å være lojal mot det arbeidet man er satt til
å gjøre ved å gå inn for en ledelses- og organisasjonsreform
som man mener vil føre til bedre universiteter og høyskoler,
både for ansatte og studenter?
Til slutt, man kan ikke unngå å bli overrasket over at Studvest,
som en seriøs studentavis, på lederplass bruker utvalgslederens
utdanning argumentativt mot instillingen. Alle virkemiddel
skal tas i bruk for å vise hvor fæle jotnene i Ryssdalsutvalgets
flertall er. Så da gjenstår det bare å se om himmelen virkelig
revner, solen svartner og de klare stjernene faller ned fra
himmelen om flertallsforslaget skulle gå gjennom.
Camilla Brautaset
Forsker, London School of Economics and Political Science
22.10.03
|
