Er USA ferd med å bli uamerikansk? spør Eirik Løkke, politisk
viseformann, Høyres Studenterforening i Bergen
Pax Americana
4. juli 1776 ble historiens viktigste manifestasjon
undertegnet. Dens navn var «Declaration of Independence».
Erklæringen slo fast at noen sannheter er innlysende; «We
hold these truths to be self-evident, that all men are created
equal, that they are endowed by their Creator with certain
unalienable Rights, that among these are Life, Liberty and
the pursuit of Happiness». USA har blitt kalt historiens første
moralske samfunn, ettersom menneskerettigheter slås fast som
begrunnelse for dets eksistens.
I konstitusjonens Bill of Rights (1791) ble
rettsikkerhet garantert individet, med det resultat at fysisk
makt ble underlagt moralsk rett, hvorpå denne embryoniske
staten var skjebnebestemt til å bli en mektig gigant. Dette
fordi kilden til all skapende aktivitet - enkeltindividets
kreativitet - endelig fikk virke under forhold som samsvarte
med dens natur: under forsikringen om at personlig innsats
ville resultere i personlig utbytte, hvor friheten til å søke
lykken er uavhengige av rase, kultur eller etnisitet. Eksemplifisert
ved uttrykket; «Another foreigner only makes America more
American». I dag har USA eksportert dette menneskesynet og
disse politiske og økonomiske prinsippene til brorparten av
verden, og økt utallige menneskers levestandard og livskvalitet.
Amerikas såkalte globale «hegemoni» er reelt. Hegemon (gr.)
betyr veiviser, og dette landet har i løpet av sin korte historie
vist verden veien til økt frihet og velstand - med usynlig
så vel som synlig hånd.
I lys av denne historisk tradisjon, ser jeg
med dyp bekymring på den nåværende administrasjonens politikk.
Det konservative tidsskriftet Economist har ganske riktig
bemerket at USA er i ferd med å bli uamerikansk, noe Guantanamo
Bay prosessen er et godt eksempelt på. Det nevnte magasin
omtalte behandlingen som «Unjust, unlogical and Unamerican».
Vi må huske på at det ikke er i fredelige tider,
under rolige forhold, at evnen til å tenke prinsipielt settes
på prøve - det er nettopp i kaotiske situasjoner som etter
11. september 2001 at gyldigheten av en rettsstat skal testes
i praksis. Den psykologiske effekten av angrepet resulterte
i de såkalte Patriot Acts, som godkjenner statens rett til
overvåkning langt utover skjellig grunn til mistanke. Sentral
i lovarbeidet var justisminister John Ashkroft, en lov som
forøvrig Boston Globe mente at Stalin ville ha likt. Ashkroft
har blitt beskrevet som erkekonservativ - uten å gå i en begrepsmessig
diskusjon rundt hva det ville vi si å være konservativ, finner
jeg det mer nærliggende å beskrive Ashkroft som reaksjonær,
med klare fascistiske trekk. Ashkroft og hans kompanjonger
går på tvers av den individ orienterte tradisjonen som kjennetegner
grunnlaget for det amerikanske samfunn, hvilket er et barn
av opplysningstidens ideer og ikke på noen måte er dannet
på kristent/religiøst grunnlag. Det er lov å håpe at denne
delen av amerikansk historie vil bli husket som en elendig
utgave av McCarthyisme.
Amerika står ovenfor store utfordringer, hvor
krigen mot terrorisme utkrystalliserer seg som den mest presserende.
Det første de må anerkjenne dersom de skal vinne kampen mot
terror er innrømmelsen av hvert enkelt individs egenverdi;
Selv Osama Bin Laden skal ha rettssikkerhet. Hvis de på noen
måte går på akkord med grunnleggende rettigheter, har de tapt
kampen på forhånd. Demokratiet er sårbart nettopp av den grunn
at det er et demokrati, Thomas Jefferson advarte mot de som
ville bytte frihet mot sikkerhet, fordi de fikk lite av begge,
og ei heller fortjente noen av delene. Amerikanerne kan ikke
vinne krigen mot terrorisme kun ved bruk av militære virkemidler,
det ligger i sakens natur. På samme måte som den såkalte «fredsbevegelsen»
må forstå at en ikke kan vinne uten å bruke militære virkemidler.
Alt for ofte blir en debatt rundt USA preget
av mer eller mindre misvisende argumentasjon, som følge av
at premissene for diskusjonen er forankret i et noe vridd
virkelighetsbilde. Ja, i USA som overalt ellers finnes det
svindel og korrupsjon, vold og fattigdom, dumhet og ondskap.
Når man kun velger å fokusere på feil og lyter, kan elendighetslisten
forlenges nærmest ubegrenset. Men Amerika flommer også over
av kulturelt mangfold, dugnadsånd, kreativitet og vitenskapelige
nyvinninger. Og på tross av grensepoliti og kulturrelativisme
går folkestrømmen mellom USA og resten av verden konsekvent
i én retning. USA er tross fremstillingen mer enn hvite anglo-saksere;
«Civus Romanus» er byttet ut med «Proud to be an American»!
Uansett hvilket forhold en måte ha til «Pax Americana» så
bør premissene for diskusjonen rime sånn noenlunde med virkeligheten,
ellers blir det forferdelig vanskelig å forholde seg til kritikken.
12.11.03
|
