En muséodyssé
Mumier, dødsmasker og sirener. St. Olav
fra Austevoll. Og en flodhest som har gjennomgått kjønnskifteoperasjon.
Det fins en genial, gal verden i ditt nabolag.
 |
DØDENS FORGÅRD. Hvor selv voksne menn knekker
sammen av frykt. Og dette er bare en forsmak på
hva som venter rundt svingen.
|
Du skal ut på oppdagelsesferd og aner ingenting
om hva som venter deg. Dette er ukjent territorium, selv
om det er ditt tredje semester i byen, selv om du går
forbi stedet hver bidige dag, og selv om det er gratis
å komme inn. Ikke engang det fargerike lysshowet på hvalskjelettene,
som alle tror er dinosaurer, har klart å lokke deg inn
før. Ærverdige Naturhistoriske samlinger. Høydens mest
stilrene bygg, bortsett fra Realfagbygget. Det er dette
alle innflytterstudentene tror er Universitetet, inntil
de oppdager at en eller annen sadistisk kødd har gitt
dem forelesninger på Studentsenteret i stedet. Nøkler
vris om. Porten glir opp. Odysséen kan starte.
 |
ROARRR.Tigeren brøler stumt fra glassburet sitt.
|
Dødsriket
Hvor skal vi begynne? Odyssevs var en tur til dødsriket.
På naturhistorisk ligger dødsriket i andre etasje. Opp
trappen der selv forsiktige skritt gir gjenlyd, og veggen
er dekket av hornkledde kranier, som ser hånende ned på
deg. Zoologisk avdeling er en eventyrverden, et skrekkammer.
En gedigen skattesamling fra den tiden klenodiejakt var
på moten, og modige bergensere reiste kloden rundt med
elefantrifler og formalin, for å skyte og preservere.
Og så donere. Til Bergen Museum. Alt har stått stort sett
uendret siden 1800-tallet. Det har blitt et unikt tilfelle
av et museumsmuseum. Slik viste de frem naturen for hundre
år siden. Inne i glassburene står de. Elefanten, tigeren,
Vestlandets siste ulv - skutt i Nordfjord, et utall aper,
og den stakkars hunnflodhesten. Den var gått delvis i
oppløsning og måtte restaureres. Men kjønnsorganet var
borte, og på den tid hadde de ingen Hans Christian Alsvik
eller David Attenborough til å fortelle hvordan slikt
så ut. De fikk derfor inn en afrikansk student som, meget
motvillig, forklarte fagfolkene hvordan det skulle utformes.
Når de så skulle loggføre vel utført arbeid, viste det
seg at flodhesten egentlig var en hann.
|
 |
NYTTEDYR. Komisk eller kynisk? Klamreapen presenterer
seg selv.
|
| |
 |
| |
SKJEBNENS LUNER. En middelklassemumie ligger og
funderer over hvordan den til syvende og sist endte
opp med å bli røntgenfotografert på Haukeland Universitetssykehus.
|
| |
 |
| |
LIVE UTSTOPPING? Konservator Kristina Holmefjord
og interiørarktiekt Anne Aspen klargjør en utstilling
om hvordan muséet tar vare på dyrene sine.
|
| |
 |
| |
VETERAN. Geolog Øystein Jansen står i utstillingen
han selv var med på å bygge på 70-tallet.
|
Fra juratid til strietid
– Velkommen til strietiden! Her har de virkelig lagt vekt
på pedagogikk, som du kan se, hahaha! Amanuensis på Geologisk
institutt, Øystein Jansen, ler så det gjaller i hallene,
mens han står og kaster stein i sitt høyst personlige
glasshus. Utstillingen på Geologi er like pedagogisk som
Ariel Sharon er diplomatisk. Plakatene er hentet ut av
universitetslærebøker, du kan lese om juratid, prekambrium,
og fallrettede forkastninger. Montrene er bygd opp av
brune og oransje sponplater, pent pyntet med stoffstykker
av strie.
– Denne utstillingen var min første jobb, jeg var knapt
ferdig med hovedfag. Det var jubileum, kongen skulle komme,
utstillingen som stod her var sikkert hundre år gammel,
og noe måtte gjøres. På Botanisk fikk de vel så vidt skiftet
etiketter, hehe. Her rev de ned alt som var, og satte
opp dette. Det lukter 70-tallet lang lei, fullt nostalgikick
for alle sanser. Tre tiårs stillstand har gjort tørr akademia
om til storveies underholdning. Du er villig til å banne
på at studentene borte i kroken ikke har kollokvie, men
sitter og diskuterer kårene til arbeiderklassen i Kina.
Sirenene
Oppspilt latter og nynning skjærer hull i stillheten.
Noe er på ferde i de ellers så rolige gangene. Du smyger
deg varsomt frem mellom kongekrabber, islandshester og
hyener. Er det sirenene, som med sin uimotståelige lokkesang
skal lure deg inn på sin øy og bevare deg der til evig
tid? Ikke helt, men ikke langt i fra. Anne Aspen og Kristina
Holmefjord setter opp en av vinterens utstillinger. Den
skal handle om konservering av dyr, eller utstopping,
som lekfolk kaller det.
– Jeg skal sitte i buret her og jobbe med restaurering
av dyr fra samlingen, mens folk kan se resultatet av arbeidet
i montrene rundt meg, sier Kristina. En liten flodhest,
kanskje i tenårene, står langs veggen og er full av huller,
oppsprukket og fæl. Den ser fortapt ut.
– Neida, beroliger den unge konservatoren. Den skal vi
få orden på.
Grevens godtebutikk
Naturen er tilbakelagt, nå står Kulturhistoriske samlinger
for tur. I korridorene står rustninger fra middelalderen
og dødsmasker fra Nepal, tilbedt som materialiserte guder
der de kommer fra. Du trekkes uunngåelig mot en stor,
mørk sal, gjennomsyret av lukten av trekirker, juleaften,
og gamle bibler. Hallen er tilegnet en røys kirkeskatter
som hadde gitt Greven vann i munnen. På naturhistorisk
hadde de utrydningstruede dyr, her har de utrydningstruet
håndverk. Man lager simpelthen ikke slikt lenger. Veggstore
utskjæringer, rosemalte fra bunn til topp. Fullstørrelse
trestatuer med skiltet ‹‹St.Olav fra Austevoll››. Gulvtepper
med innvevde gulltråder, en hel prekestol hengt opp på
veggen. Det meste av kunsten som finnes andre steder i
byen blir billig skrap i forhold.
Masseprodusert mumie
Studentene går til tider rundt om på Høyden og oppfører
seg som zombier, men de er ikke de eneste levende døde
i området. Du har gått opp og ned trapper, over gallerier
der du så ned på rom du var i tidligere, og aner ikke
lenger helt hvor i bygget du er. Du hører musikk, rare,
underlige toner, og dras ut av den dunkle gangen inn i
en hvitskimrende hall. Og det er her de ligger. Mumiene.
Tre lys levende døde egyptere. Hvem er de? Tut-ank-amon?
Ramses II? Kleopatra? Ikke det, nei. Den ene av kistene
er faktisk en standardmodell for kvinner som ønsker opphold
i evigheten. Det er ikke disse kvinnene den egyptiske
regjering vil gå til krig for å få tilbake, slik grekerne
gjorde for sin vakre Helena. Kvinnene som ligger her,
får ligge i fred, unntatt når de er opp på Haukeland for
røntgenfotografering. Fabelanalogien din har gått seg
litt vill. Det er lenge siden du leste Odysséen. Sannsynligvis
var fyren aldri i Egypt, og heller aldri på Austevoll.
Men en ting husker du; han bodde en god stund på en naturskjønn
øy, Aeaea, hos den vakre trollkvinnen Circe. Hva passer
bedre som Høydens Aeaea enn Muséhagen? Men nei. Det er
senhøstes nå, og bakken er dekket av regnvåte, råtnende
blader i stedet for deilige, solslikkende exphilstudiner.
Du trekker på skuldrene, og stikker bort på Studentsenteret
og tar deg en kaffe. Nok får være nok. Det er finale i
Ungkaren i kveld.
