Det kreative rommet
- Unge kunstnere våger mer og blir mer kreative i et uavhengig
rom som vårt, sier Semund Svelle. Han er en av fire som åpnet
galleriet «Isotop» i helgen.
|
 |
Galleri «Isotop» tilbyr unge kunstnere et friere forum.
Kunststudentene Semund Svelle og Vilde Andrea Brun åpnet
utstilling på lørdag.
|
Inn fra Strømgaten, gjennom en mørk bakgård full av gamle
lagerrom og lasteramper finnes en dør med det diskret skiltet:
«Isotop - atelier og visningsrom». Ferden opp trappene i den
gamle murbygningen er som barndommens oppdagelsesreiser inn
og opp i nedlagte fabrikkhaller. Det lukter av fuktig mur,
og et sted langt borte drypper vann. Så brytes stillheten
av bønnerop fra underetasjen. Her holder Islamsk Senter til,
Isotops nærmeste nabo. En skarp kulturell kontrast til kunstgalleriet
og atelieret ovenfor. Fabrikkbygningen med adresse Nygårdsgaten
29 er alt annet enn nedlagt.
– Vi vil at Isotop skal være et sted hvor unge kunstnere utvikler
og diskuterer idéene sine, og har mulighet til å stille dem
ut, uavhengig av de etablerte kunstinstitusjonene, forklarer
Svelle.
– Hvorfor stiller dere ikke ut arbeidene deres på Galleri
fiSk, som disponeres av kunsthøgskolestudenter?
– fiSk er et godt tilbud, men vi ønsket å unngå «høgskolestemplet».
Samtidig er ikke «Isotop» ment som konkurrent til de andre
galleriene. Vi har som mål å supplere kunstscenen i Bergen.
Det er det behov for, for det finnes ingen andre visningsatelierer
i Bergen.
Demens, lys og lydbølger
Det nyåpnede galleriet «Isotop» holder åpent i helgene. På
hverdager er initiativtakerne Semund Svelle (24) og Vilde
Andrea Brun (24) studenter ved Kunsthøgskolen. Sammen med
arkitekthøgskolestudenten Fredrik Sund, og de to ferdigutdannede
kunstnerne, Tori Wrånes og Atle Selnes Nielsen, har de laget
utstillingen som varer ut førstkommende helg. De store, lyse
lokalene setter en uforstyrret og behagelig ramme rundt opplevelsen
av utstillingen. De fem bidragsyterne arbeider med svært forskjellige
kunstuttrykk. Lyd- og videoinstallasjoner, maleri og collage,
og performance. Lydmannen Semund kaller sin installasjon «Trioton»
- tydeliggjøringen av et fenomen. «Fenomenet» er virkningen
lavfrekvente lyder har på væske. I et mørkt, kvadratisk rom
kan publikum se lydbølgene tegne mønstre i en dam med fluoriserende
væske, fremhevet av et «black light» i taket. Lydene skifter,
og mønstrene forandrer seg.
– På åpningen begynte en av de besøkende å tegne egne former
i væsken. Det var morsomt å se. På denne måten fikk installasjonen
et mer komplekst uttrykk, sier Semund. Vilde Andrea, som studerer
foto ved Kunsthøgskolen, har blant annet laget videoen «Et
sted å bli», som omhandler «møtet mellom kreativitet og demens.»
Hun ble inspirert til å lage filmen etter et prosjekt hun
deltok i, da hun malte sammen med demente.
Dugnadsånd
De to Kunststudentene har hentet mye inspirasjon til prosjektet
fra sin tid ved kunstskolen Strykejernet i Oslo, hvor mye
av virksomheten er preget av dugnadsånd, og studentene i høy
grad selv får bidra til å forme sitt studium.
– Der lærte vi at knappe ressurser ikke er noe hinder. Mange
føler de må ha stipendet på 150.000 kroner på plass før de
i det hele tatt kan vurdere innkjøpet av en spiker. Dette
har vi bevist at ikke stemmer, men det gjør selvfølgelig et
kraftig innhugg i sparepengene. Vi er jo vanlige studenter,
og betaler faktisk dobbel husleie, opplyser Vilde Andrea.
– Ved siden av kunsten skal vi også starte en filmklubb, der
vi kommer til å vise kortfilmer fra Kunsthøgskolen, i tillegg
til vanlige filmer, som publikum selv kan få velge ut. Dessuten
ønsker vi konserter her. Vi har allerede arrangert flere uoffisielle
musikkevenementer.
12.11.03
|
