Masterstudent Helene Hjelmeland har kombinert studier
med deltidsjobb siden 1994. Etter Kvalitetsreformen var
det slutt; hun ble sykemeldt av stress.
|
 |
UTSLITT. Helene Hjelmeland gir opp studiene. Etter
Kvalitetsreformen takler hun ikke å være eneforsørgende
student lenger. Bak (nærmest) Joakim (11) og Ivan
(14).
|
– Det koster blod, slit og penger å være eneforsørgende
student i Norge, sier Helene Hjelmeland, tydelig utslitt.
Hun begynte å studere i 1994, men har nylig sykemeldt
seg, midt i masterstudiet i sosiologi.
– Høstsemesteret startet tidlig, jeg var akkurat ferdig
med sommerjobben min. Jeg fikk ikke pustet ut engang.
Det ble rett og slett for mye, forklarer hun. Hennes drøm
om å bli lærer på videregående ser mørk ut; hun har bestemt
seg for å gi opp studiene:
– Jeg ser ingen annen mulighet. Jeg tror ikke jeg klarer
mer studier, sier hun.
| |
Mer å gjøre
|
• Innføringen av Kvalitetsreformen legger
opp til flere heltidsstudenter ved universiteter
og høgskoler.
• Samtidig jobber 58 prosent av studentene
ved Universitetet i Bergen ved siden av studiene.
Dette er en liten økning fra 2001.
• Det er flest deltidsarbeidende blant studenter
som har studert i tre år eller mer, og studenter
mellom 21 og 23 år. Det er færrest deltidsarbeidende
blant førstesemesterstudentene
• Hver student får utbetalt 80.000 i året
i stipend og lån. En minstepensjonist får
92.000 kroner, og en gjennomsnittlig nordmann
tjener 163.700 kroner.
|
|
Kvalitetsreformen har skylden
Hjelmeland er eneforsørger for to gutter på 11 og 14 år
og har jobbet ved siden av studiene siden hun begynte
ved universitetet i 1994. Universitetets frie undervisningsopplegg
før Kvalitetsreformen ga henne mulighet til studier i
tillegg til barn og jobb.
– Før jobbet jeg heltid et halvt år om gangen og tok opp
lån det andre halvåret. Pensum leste jeg når jeg hadde
ledig tid. Nå må jeg møte her og der og levere oppgaver.
Det går bare ikke, fortviler hun.
Lånekassen tok stipendet
Før tok hun kun opp lån for et halvt år om gangen, og
Lånekassen lot henne være i fred. Da obligatorisk oppmøte
og oppgaveinnleveringer ikke lenger gjør dette mulig,
ble Lånekassens maksgrense på 100.000 overskredet, og
stipend omgjort til lån.
– Jeg kunne unngått det og levd som en slask, men jeg
kan ikke servere ungene pasta hver dag. De har første
prioritet, fastslår hun. Tøffere nå Arild Raaheim ved
Program for læringsforskning ved Universitetet i Bergen
er ikke blind for at Kvalitetsreformen skaper mer stress
for studenter:
– Det er helt åpenbart at kravene som stilles til studentene
er strengere nå enn før Kvalitetsreformen. Det er blitt
tøffere å være student, forklarer han. Med flere obligatoriske
innleveringer og eksamener, er det ikke lenger like lett
for folk med lite tid til overs å studere ved universitetet.
Disse er taperne av Kvalitetsreformen.
– Hvis det blir slik at universitetet slutter å være for
alle, må man foreta en vurdering av reformen, sier Raaheim.
