Denne høsten har Universitetet behandlet flere saker
om eksamensfusk, enn i de siste syv årene til sammen.
I høst har den sentrale klagenemnda behandlet seks saker
hvor studenter er tatt i fusk til eksamen. Fra 1995 til
2002 var det kun fem saker som endte med disiplinære tiltak
mot studenter ved UiB. Om den drastiske svingningen dette
semesteret skyldes tilfeldigheter, om det er en tendens,
eller om det er sensorene som har blitt flinkere til å
oppdage fusk, er vanskelig å si. Alle fuskesakene som
er behandlet denne høsten er hjemmeeksamener eller lignende
praksis fra vår semesteret. Seniorkonsulent i kollegiesekretariatet
ved UiB, Per Gunnar Hillesøy mener det kan være enklere
å fuske etter innføringen av Kvalitetsreformen.
– Det vil nok på noen måter være enklere å fuske nå enn
det var tidligere. Det blir ikke like lett å føre kontroll
for sensorene lenger, sier Hillesøy.
Kontrollprogram
Hillesøy ser at Kvalitetsreformen kan by på uforutsette
utfordringer med innføring av hyppigere hjemmeeksamener,
gruppearbeid og lignende. Andre norske undervisningsinstitusjoner
har allerede investert i tekniske kontrollprogrammer som
kan avsløre fusk lettere enn tidligere. Foreløpig har
ikke UiB noen konkrete planer om en nyanskaffelse, først
og fremst på grunn av prisen. Fusket er for det meste
direkte avskrift fra lærebøker eller tidligere lignende
besvarelser, som gir uttrykk for at det er egen produsert
arbeid. Ved ett tilfelle kom tvilen to studenter til gode.
Oppgavene var ikke like nok. Inntil i høst har fuskesakene
vært behandlet direkte i universitetsstyret. Nå er det
en sentral klagenemnd som tar seg av disse sakene. Nemnden
består av to studenter, to vitenskaplige ansatte og en
ekstern leder, for tiden en dommer.
Betinget fengsel
Fusk i forbindelse med eksamen straffes med annullering
av eksamen og/eller utestengning fra utdanningsinstitusjonen
inntil ett år. Hva fuskingen angår, er uvesentlig. Etter
loven blir all fusk behandlet likt. Hvor streng straffen
blir, vurderes ut i fra alvorlighetsgraden. For eksempel
hvor stor del av oppgaven er plagiat, berører gjerningen
uskyldige medstudenter eller om det er gjentagelse. Har
du fusket, vil det ikke stå på vitnemål eller karakterutskrift.
Det er opplysninger som er unntatt offentlighet. En annullering
vil i teorien fungere som stryk.
– Den groveste og mest ekstreme saken vi har hatt, var
en student som endret på en besvarelse etter innleveringsfristen
ved to tilfeller. Men det verste var at det ikke var vedkommendes
egen besvarelse som ble rettet på noen av gangene. Studenten
ble politianmeldt, utestengt i to semester og fikk en
dom på betinget fengsel, forteller Hillesøy.
Fortvilte studenter
Mange tror kanskje at det er hardbarkede, utspekulerte
og sleipe skurker som er de verste fuskerne. Men det er
feil. De som tidligere er tatt i fusk ved UiB, har ofte
vist seg å være studenter som har hatt en vanskelig studiekarriere,
og det ligger mye fortvilelse bak ugjerningen. De har
tidligere unnlatt å møte, strøket til eksamen, eller så
strever de generelt tungt med studiene.
Føler seg stemplet
Michael Hertzberg nekter å skrive under på at han ikke
har fusket. Han mener det er en selvfølge at det er hans
produkt når hans setter navnet sitt på en oppgave.
|
 |
JUKSER IKKE. Michael Hertzberg (t.v.) føler seg
stemplet av UiB som juksemaker, når de tvinger han
til å skrive under på at han ikke har fusket. Fredrik
Bråten, prosjektkoordinator for ex. phil ved UiB,
mener Hertzberg har feil fokus, og at dette gagner
studentenes eget beste.
|
– De behandler oss som forbrytere. Vi blir på forhånd
stemplet som juksemakere og må bevise vår uskyld. Det
har jeg ikke lyst til å finne meg i, sier Michael Hertzberg.
Nytt av året må alle studentene som går på seminarmodellen
på ex. phil skrive under en erklæring på at produktet
de leverer er eget arbeid med egne formuleringer. Hertzberg
mener dette er en form for heksejakt. Da han nektet å
skrive under på erklæringen ble ikke oppgavene hans godkjent,
og han stryker i både alfa og beta delen.
– Det er som om du må skrive under på Norges lover når
du blir født, slik at du vet at du kan bli straffet hvis
du bryter dem senere i livet.
Nervøse studenter
Hertzberg mener dette er et holdningsproblem fra Universitetet
sin side. Mange på gruppen min er nervøse for å bli tatt
i juks, selv om de har skrevet oppgaven selv. Når så mange
studenter får samme oppgave og har samme pensum, skal
det ikke så mye til for at noen setninger kan ligne på
hverandre, hevder han. I stedet for å skremme folk fra
å fuske, mener Hertzberg at universitet heller bør bygge
opp holdninger blant studentene som føler stolthet over
eget arbeid, og ikke ty til fusk for å hevde seg.
Nødvendig tiltak
Fredrik Bråten, prosjektkoordinator for ex. phil ved UiB,
mener Hertzberg har feil fokus i denne saken.
– Vi vil ikke mistenkeliggjøre noen med denne erklæringen.
Dette gjøres for at studentene skal få best mulige studiebetingelser.
Vi gjør dette som et resultat av at det er flere og flere
som plagierer. Hadde ikke problemet vært der, hadde vi
ikke trengt å ha denne ordningen, sier Bråten. Bråten
mener at med den oppfølgingen og veiledningen studentene
får på seminarmodellen, skal det ikke være noe problem
å kunne formulere sine egne oppgaver. Verken ex.philstudentene
på NTNU eller Universitetet i Tromsø trenger å underskrive
en slik erklæring. Universitetet i Oslo har imidlertid
samme praksis som i Bergen. Astrid Lied, studiekonsulent
for ex. phil, kan forstå Hertzbergs reaksjon, men er likvel
ikke enig.
– Selv om vi går ut i fra at alle er ærlige og redlige
mennesker, er vi nødt til å ha en slik ordning. Hvis vi
tar noen studenter i fusk, har vi nå bevis for at de var
klar over hva kravet for fusk er. Hvis ikke kan det bare
regnes som akademisk umodenhet, og det vil ikke få noen
konsekvenser for den som eventuelt har fusket, sier han.
