Når det butter i mot

Det er ikke lett å leve opp til idealet om å være flink pike. Hun skulle være flink på skolen, og etter hvert ble det viktig å bli flink til å slutte å spise også.

Livet som student består ikke bare av fest og moro. Mange opplever at hverdagen blir så vanskelig at de trenger hjelp. Og hjelp finnes.

– Jeg fikk spiseforstyrrelser da jeg var 13 år, og har hatt både anorexi og bulimi gjennom hele ungdomstida. Jeg har forsøkt å ta livet mitt flere ganger. Jeg gikk til helsesøster som forstod at jeg trengte hjelp, og hun henviste meg videre til psykolog. Så ble jeg innlagt på barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling da jeg var 18. Der ble jeg tvunget til å spise… og det hjalp!

Hun ser på meg og smiler litt før hun tar en slurk av colaen. Hun er en søt og blid jente på 23 år, godt i gang med studiene, og det er umulig å se på henne at hun har denne livshistorien. Hun ble friskmeldt fra spiseforstyrrelsen for ett år siden, men det betyr ikke at alt er bra nå.

– Jeg sliter fortsatt med depresjon til tider, og har diagnosen manisk depressiv. Det er tøft å være deprimert, for hverdagen blir så mye tyngre. Det som vanligvis går greit, blir slitsomt og vanskelig, og det er lett å isolere seg. Jeg har store søvnproblemer når jeg er deprimert.

– Hvordan synes du det er å studere?

– Det er moro! Jeg trives og synes det er et godt miljø på studiet. Mine nærmeste venner vet om mine problemer, og de er gode støttespillere. Men det er et sterkt press om å gjøre det bra på faget, og en del sitter på lesesalen fra åtte om morgenen til åtte på kvelden hver dag.

– Hva var årsaken til at du fikk spiseforstyrrelser for ti år siden?

– Jeg var opptatt av å være flinkest i alt. Flink på skolen, flink til å spille piano og flink på sangtimene. Det ble etter hvert spennende å se hvor lenge jeg kunne gå uten mat. Elleve dager, tolv dager, tretten dager… Da følte jeg meg flink. Jeg fikk alltid dårlig samvittighet når jeg spiste, og måtte kaste det opp igjen. Jeg tror egentlig ikke spiseforstyrrelser handler så mye om ønsket om å være vakker og følge kroppsidealet. Det handler om å ville skaffe seg kontroll. Da jeg ble innlagt tok andre kontrollen over meg, og det var til å begynne med ganske forferdelig. For meg ble det å slutte å spise også et forsøk på å forsvinne.

– Hvordan kom du deg ut av spiseforstyrrelsen?

– Jeg vokste det litt av meg med alderen. Men det ligger mye slit og terapi bak. Da jeg var innlagt møtte jeg folk som var blitt friske, og det var fantastisk å se. Tenk at det gikk an å bli frisk! Jeg har også lært meg at det går an å bli sint og reagere på urettferdighet, noe som jeg ikke klarte før. Jeg har øvd meg på å pælme glass i gulvet, innrømmer hun og ler.

På spørsmål om hvorfor flere jenter får spiseforstyrrelser enn gutter, svarer hun at gutter nok er flinkere til å bli sinte og avreagere. Jenter blir lært opp til å være mer forsiktige. Og alle trenger vel å bli sinte i blant?

– Når mener du det er nødvendig å søke hjelp?

– Jeg synes ikke terskelen bør være så høy. Hvis det er noe du går rundt og grubler og grubler på og ikke finner ut av, kan det hende at det vil være godt å snakke med noen. Høyt eksamenspress kan oppleves som ganske tungt. Så fort du merker at det går utover livskvaliteten, er det på tide å søke profesjonell hjelp. Det kan være at kjemien ikke stemmer helt med den første behandleren du kommer i kontakt med, og da er det viktig å finne en annen. Den første psykiateren jeg ble tildelt i Bergen passet ikke i det hele tatt, så da ga jeg opp behandling for en stund. Det er ikke lenge siden jeg fikk en ny psykiater, og han er jeg veldig fornøyd med. Jeg går til han fast en gang i måneden, og så kan jeg kontakte han når som helst. De er forøvrig veldig flinke på SPH (studentenes psykiske helsetjeneste, red. anm.), og de biter ikke…

– Synes du det er greit å være åpen om det å ha psykiske vansker?

– Egentlig burde det være like greit å si at man har vært borte en uke på grunn av depresjon, som hvis det hadde vært en lungebetennelse, men sånn er det ikke. Jeg har stor respekt for de som sliter, for jeg vet hvor tungt det er. Men det går i riktig retning mot mer åpenhet om psykiske lidelser i samfunnet, det er positivt.

Så tar hun på seg jakka og går ut i vinterkvelden, og blir en del av folkemengden.

– Samfunnet tøffere

Sjefspsykolog Frode Andreassen ved Studentens Psykiske Helsetjeneste (SPH) kan fortelle at det er stadig flere som oppsøker tjenesten. Alle som kommer er garantert gratis hjelp.

– De vanligste årsakene til at studenter kommer hit er angst- og depresjonsplager, sier psykologen.

– Studietida kan være vanskelig for mange. Det er tøft å flytte til et nytt sted, bort fra de trygge rammene familie og venner skaper. Det er en viktig overgang i livet, du er i gang med å forme din egen framtid og kan oppleve deg selv fra en mer usikker og sårbar side enn før. Noen er utadvendte og blir fort kjent med nye, mens andre er mer innadvendte og kan lett isolere seg. Da er det fort gjort å havne i en ond sirkel, der du til slutt sklir helt ut av det sosiale og faglige miljøet, sier Andreassen.

– Hvordan tror du kvalitetsreformen har påvirket studiehverdagen?

– Det arbeides mer i mindre grupper, og da er det nok lettere å bli kjent med sine medstudenter og lærere, og det er bra. Men det er også et økt press på studentene om å prestere. Det merker vi her på SPH. Mange av de som nærmer seg slutten på utdanningen kan være bekymret for jobbmuligheter og framtiden.

– Når mener du at man kan trenge profesjonell hjelp?

– Når problemer går utover humør og trivsel og det får innvirkning på hvordan du fungerer i studiene, er det viktig å ha noen å snakke om det med. Det er bedre å søke hjelp for tidlig enn for sent. Ofte kan det hjelpe mye bare å få luftet ut det som er vanskelig.

– Hva slags behandlingsmetoder bruker dere?

– Vi jobber innenfor en korttidsramme på cirka ti timer for hver enkelt, så det er viktig å få tidlig fokus på problemet. Kognitiv terapi er ofte en hensiktsmessig tilnærming. Det er lett å havne i et spor av negativitet hvor du sier til deg selv «jeg er så dårlig, jeg kan ingenting» . Da forsøker psykologen å få vedkommende til å endre tankegangen til noe mer konstruktivt. Mot angst og fobier brukes blant annet eksponeringstrening, det vil si at den rammede gradvis utsettes for det han eller hun er redd for under kontrollerte forhold. Vi har samarbeidet med idrettsavdelingen om et klatrekurs. Det kan være en fin måte å aktivere seg sammen med andre på, og i tillegg ta en spennende utfordring, mener Andreassen.

– Hvor stor er pågangen hos SPH?

– De siste ti årene har det økt jevnt med nye studenter som kommer til oss. I løpet av 2003 var det 800 personer innom totalt. Vi skal tilby alle nye hjelp, så vi henviser videre til privatpraktiserende psykologer og psykiatere hvis det er behov for mer behandling. Da betaler SiB egenandelen, så det er ingen utgifter å bekymre seg for, men det er ofte lang ventetid. Det er også greit å kontakte oss flere ganger hvis du har behov for mer hjelp. Hver 14. dag har vi en psykiater hos oss som tar seg av medisineringen.

- Når oppstår behovet for medisiner?

– I en tung depresjonstilstand kan det hjelpe med antidepressiva for en periode, forklarer han.

– Hvorfor er det stadig flere studenter som oppsøker psykisk hjelp?

– Samfunnet generelt er tøffere, og det er store krav om at du skal være så vellykket, særlig som ung. Men det betyr nok også at det er mer åpenhet og aksept for psykiske problemer. Det er en styrke å tørre å søke hjelp, mener Andreassen.

Tekst: KRISTIN MARIE BERSTAD / kristin@studvest.no
Foto: CHRISTINE ERLBECK / christine@studvest.no

Studvest
følger saken:

Kvalitets-
reformen

Siste artikkel:
20. august 2003
Antall artikler: 36

Lånekassen

Siste artikkel:
11. september 2002
Antall artikler: 11