Ansvarleg redaktør:
|
|
||||||||||||||
– Når vi har kveldsaking blir det gjerne en akevitt i svingene. Men nå når vi er her med barna blir det kun kakao, sier Kine Lunde og tar et godt tak i datteren Vilde foran seg på kjelken. BARNSLIG GLEDE Lunde bedyrer at aking på Fløyen er en tradisjon som blir godt tatt vare på i familien. Venninnen Sissel Sævareid satte utfor Fløisvingene og Tippetue for første gang i år. Hun er allerede trollbundet. – Jeg har alltid ønsket meg en rattkjelke. Nå som jeg har fått barn, har jeg fått en unnskyldning for å kunne kjøpe en, smiler Sævareid lurt. Ansiktet stråler av barnslig glede. Hun er nesten mer forventningsfull enn sønnen Ty der hun står og venter på Blåmann, den ene av banens to vogner. FØRSTEMANN NED En klasse fra Ulrikke Phil videregående skole har byttet ut klasserommet med Fløyfjellet for noen timer. – Dette er dødsgøy, sier Agnete Strømme som står beredt med akebrettet. Sammen med venninnene prøver hun å benytte sjansen til å være litt barnslig, de dagene snøen blir liggende vel og merke. – Det beste med å ake på Fløyen, er at man slipper å gå opp igjen for å starte på nytt, sier Strømme. Mange vil si at akingen bare er en lek. Men lærer Ove Erstad bekrefter det motsatte. – Her er det om å være førstemann ned. På liv og død! AKEBILLETT Sammen med Fløibanens nye billettsystem og de nye vognene i 2002, kom også akebilletten. For 120 kroner kan du ta banen så mange ganger du vil, den dagen du kjøper billetten. Det er både enklere og billigere for akerne som slipper å knote med småpenger for hver tur. På en dag med snø og fint vær kan påstigningstallene komme opp i 5.500 på en dag. I januar ble det solgt rundt 800 akebilletter. Det vil si nesten 26 solgte billetter per dag. Men hvor mange dager var det snø i januar?
04.02.04
|
|
|
|
|
|||||||||||
