Storebror seg deg (om du er
ikke-vestlig)
Universitetet i Bergen har utlevert oversikt over studenter
som kommer fra land utenfor Schengen og Nord-Amerika til Politiets
Sikkerhetstjeneste (PST).
Universitetet i Bergen burde ikke overlevert disse listene
til PST. Alle studenter som kommer til Norge fra disse landene
har søkt myndighetene om tillatelse til å komme
hit. PST vil altså uansett ha tilgang til informasjonen
også uten hjelp fra UiB.
UiB dekker seg bak at det finnes regler som pålegger
å gi informasjon til PST. Universitetet skyver jussen
fremfor seg i stedet for å vurdere den moralske siden
ved saken. Det fullstendige manntallet over alle studenter
er og bør være offentlig, og man bør vise
til dette om man får henvendelser om å få
informasjon om studenter.
Jeg frykter at denne saken skaper negativ publisitet om Bergen
som studiested. Det må være et mål å
få flere utenlandske studenter til Bergen, og da vil
en denne saken ikke telle til Bergens fordel. NSUBergen vil
ta saken opp med ledelsen for å se om man kan finne
en løsning på den.
Når det gjelder PST sin rolle i dette skal den ikke
kommenteres nærmere enn å påpeke at terrorisme
handler mer om vilje til å gjennomføre handlinger
enn om kunnskap til hvordan man produserer bomber på
et laboratorium. Og som utgangspunkt bør man behandle
mennesker som lovlydige frem til noe annet er bevist, enten
de er norske eller utenlandske.
GEIR POLLESTAD LEDER I NSU BERGEN
Misforstått Pax
Trond Wathne Tveiten i Unge Venstre går i Studvest
28. januar til angrep på underteikna på grunnlag
av denne sine påståtte manglande kritiske evne
i høve til USA og deira politikk.
To moment er viktige å retta på: For det fyrste
har eg ALDRI verken i munnleg eller skriftleg form forfekta
nokon av dei haldningar som Tveiten tillegg meg. Lesarinnlegget
han viser til, kronikken «Pax Americana», som
stod på trykk i Studvest 12. november 2003 er forfatta
av Eirik Løkke, ikkje av meg.
For det andre er det direkte feil det Tveiten skriv om innhaldet
i Løkke sin kronikk. Kronikken «Pax Americana»
er sterkt kritisk til USA si handtering av det tryggleikspolitiske
i etterkant av 11. september. Eg siterer følgjande
frå Løkke:
«I lys av denne historisk tradisjon, ser jeg med dyp
bekymring på den nåværende administrasjonens
politikk. Det konservative tidsskriftet Economist har ganske
riktig bemerket at USA er i ferd med å bli uamerikansk,
noe Guantanamo Bay prosessen er et godt eksempel på.
Det nevnte magasin omtalte behandlingen som «Unjust,
unlogical and Unamerican».»
I tillegg påpeikar Løkke bl.a. at til og med
ein person som Osama bin Laden har krav på rettstryggleik.
Med dette vil eg tilbakevisa at både underteikna og
Høgre har mista evna til å setja eit kritisk
søkjeljos på USA. Rettstryggleiken er viktig,
og individet sin fridom og likskap for lova skal bevarast
til ei kvar tid. Dette er grunnleggjande prinsipp for ei demokratisk
verd.
Til slutt vil eg retta ei henstilling til redaktøren:
Neste gong eit lesarinnlegg kjem som rettar kritikk mot innhaldet
i tidlegare skrivne innlegg: Sjekk at det tilviste innlegget
faktisk har eksistert.
TORSTEIN FJELDET LUNDE
Studieavgifter i Norge?
Forrige tirsdag vedtok det britiske parlamentet å
øke studieavgiftene i England og Wales til inntil 37.000
kroner i året. Hovedargumentet er at britiske universitet
trenger mer penger for å nå opp i kampen mot utenlandske
utdanningsinstitusjoner. Spørsmålet er om den
samme argumentasjonen også vil komme på banen
i Norge.
Tony Blair og Labour, det britiske arbeiderpartiet, gikk til
valg med lovnader om ikke å heve studieavgiftene. Likevel
gikk de inn for at universitetene skulle få lov til
å tredoble studieavgiftene.
Den britiske utdanningssektoren har blitt underfinansiert
fordi antallet studenter har økt, uten at de offentlige
tildelingene har holdt følge. Universitetene mener
lav finansiering har ført til at de ikke klarer å
møte den økende konkurransen fra utenlandske
universitet, særlig amerikanske som har mange ganger
så høye studieavgifter som de britiske. Løsningen
er en dramatisk økning i studieavgiftene.
Den britiske studentorganisasjonen hevder endringene vil
føre til et klasseskille der økonomi avgjør
om man har råd til å studere. Blant de som velger
å studere vil det bli et skille der fattigere studenter
ikke vil ha råd til å søke på dyre
studier. Studentorganisasjonen mener også at det er
et tidsspørsmål før studieavgiftene vil
heves ytterligere. En student koster nemlig betydelig mer
enn 37.000 i året om man regner med alle utgifter til
undervisning og forskning.
For norske studenter virker kravet om studieavgifter kanskje
fjernt. Retten til gratis utdanning er et viktig prinsipp
som har sterke forkjempere blant politikere, utdanningssektoren
og samfunnet for øvrig. Likevel er det tegn som tyder
på at prinsippet ikke lenger står så sterkt.
Ryssdalutvalget, utvalget som har kommet med forslag til ny
lov for universitet og høgskoler, har foreslått
at man skal kunne kreve studiepenger dersom studiet ikke er
fullfinansiert av staten. Konsekvensene av forslaget er at
retten til gratis utdanning faller den dagen politikerne prioriterer
sykehjemsplasser, skattelettelser eller pensjonsrettigheter
foran høgere utdanning. Studentenes Landsforbund (StL)
mener retten til gratis utdanning er det viktigste prinsippet
innen utdanningspolitikken. Derfor ønsker vi, i motsetning
til Ryssdalutvalget, å lovfeste denne retten slik at
utdanningssystemet er åpent for alle, uavhengig av økonomisk
bakgrunn. Sammen med NSU har vi startet en underskriftskampanje
til støtte for de britiske studentenes kamp. Dersom
norske studenter ikke forsvarer retten til gratis utdanning
er det et tidsspørsmål før det innføres
studieavgifter i Norge også. For la oss være ærlige:
er det egentlig noen grunn til at vi skal kunne stole mer
på våre politikere enn det de britiske studentene
kunne?
ANNE MARTE KLUBBENES
LEDER I STL
(Innlegget er forkortet -red.)
04.02.04
|
