To grader avgjør: Snø eller regn?

En varm sommerdag reagerer du sannsynligvis ikke om meteorologen bommer med to grader i varselet sitt. Om vinteren er «bomvarslene» mye lettere å avsløre.

ANSVAR: Blir det rundt null grader og nedbør må Øyvind Johnsen være på vakt!

Foto: Bård Gudim

VESTLANDET: En av flere som har havnet i grøften den siste tiden.

Foto: Arne Flatin/NRK

SKUMMELT: Snøen får regn på seg. Så kommer minusgradene...

Foto: Eirik Gjesdal/NRK

To grader kan bety forskjellen på snø og regn, trygge og livsfarlige veier.

– Jeg føler vel noen ganger at ansvaret tynger. Når det er rundt null grader er du på vakt hele tiden, sier statsmeteorolog Øyvind Johnsen.

– Det å si eksakt hvilke nedbør som kommer er fryktelig vanskelig.

• Jojo-vær i Sør-Norge denne uken

Nedringt av brøytebilsjåfører

Når været er tørt, spiller det ikke all verdens rolle om temperaturen er pluss eller minus en grad.

– Da er det bare snakk om småpraktiske problemer. Blir det klisterføre eller ikke, sier Johnsen.

Men er det nedbør inne i bildet, må meteorologene skjerpe seg. Mediene maser ustanselig. Blir det snøkaos på veiene? Underkjølt regn? Får vi farlige istapper som henger fra takene?

– Det ringer også en haug av folk som driver med brøyting. De har sine regler, og skal ikke ut før det har blitt så og så mange centimeter snø. Mange gjør bomkjøring og får ikke betalt for jobben.

Stivbente damer

Om sommeren kan temperaturen svinge så mye den vil, uten at det påvirker forholdene for oss som ferdes ute.

Nå er det derimot bare to små grader som skal til før folk ramler og brekker armer og bein - slik som i Stavanger etter nyttår. Der har skiftende vær gjort fortau og sideveier om til speilblanke skøytebaner.

Også de av oss som skal ut og spasere, føler meteorologen ansvar for.

– Verst er det med alle de gamle damene som vandrer på stive ben, i stedet for å være lett og ledig. Da går det gærent, vet du.

Lur løsning

Temperaturer rundt null grader er mer regelen enn unntaket flere steder i landet om vinteren. Meteorologene har etter hvert funnet en god måte å takle usikkerheten på.

– Vi kan antyde og bruker sekkebegreper som «regn på kysten, ellers snø og sludd». Noen ganger drister vi oss til en høydeangivelse for snøgrensen, for eksempel på fem hundre meter. Men det er ikke alltid så enkelt det heller. Da kommer vi med begreper som «indre og ytre strøk».

– Jeg tror folk har blitt overbærende etter hvert. Men det skal ikke så mye til før vi får kjeft nå om vinteren, avslutter meteorologen.

• Temperaturer: yr.no mer treffsikker i vinter