Mine steder
Velg språk / Choose language:

Slik varmar sola oss

Vinter (Foto: UWE LEIN/AP)

SOLA: Kor sterk soloppvarminga blir, er avhengig av tid på døgnet, årstid og breiddegrad.

Foto: UWE LEIN/AP

«Spør meteorologen» handlar denne uka om korleis solstrålane varmar jorda.

Spør meteorologen!

Merete Øiestad
Foto: Marit Hommedal
  • I dag er det statsmeteorolog Merete Øiestad som svarer.
  • Send dine værspørsmål til yrmeteorologen@met.no
Påskefjellet (Foto: Scanpix/Scanpix)

VINTERSOL: Utan sola ville temperaturen på jorda vore ca. 250 kuldegrader.

Foto: Scanpix/Scanpix
Soler seg (Foto: Laurence Mouton/www.coloutbox.com)

PÅSKEVÊR: Bruk solkrem også på vinterstid.

Foto: Laurence Mouton/www.coloutbox.com

Korleis blir det laga varme på sola? Og korleis varmar solstrålane jorda etter kuldegradar i atmosfæren?

Det er Vegard Fodnes og Anita Salte som lurer på dette, og de har sendt inn spørsmåla til yr-meteorologane.

Merete Øiestad svarar:

Hei, og takk for spørsmålet!

På sola blir det produsert varme gjennom kjernefysiske prosessar. Strålar frå sola varmar opp jorda og atmosfæren rundt.

Utan sola ville temperaturen på jorda vore ca. 250 kuldegrader.

Sola er 6000 grader på overflata

I kjernen av sola er temperaturen ca. 15 millionar grader Celcius. Her blir det skapt gigantiske mengder energi ved at hydrogen blir forbrent til helium.

Temperaturen på overflata av sola er omkring 6000 grader Celcius. Sola sender ut varme i form av stråling, blant anna som synleg lys.

Den strålinga sola sender ut i dag blei produsert for ca. 10 millionar år sidan i kjernen av sola.

LES OGSÅ:

Taper varme på veg til jorda

Solstrålane går rett gjennom verdensrommet. Men på grunn av den enorme avstanden mellom sola og jorda blir energien pr. kvadratmeter kraftig redusert på vegen frå sola til jorda sin atmosfære.

Solstrålinga blir spreidd over eit mykje større areal. Den totale energien som sola utstrålar pr. kvadratmeter er om lag to milliardar gongar større enn den energien som når jorda.

Sola er som ein lommelykt!

Prinsippet er det same som når du lyser med ei lommelykt på eit ark.

Dess større avstand mellom lommelykt og ark, dess større område blir lyset fordelt utover og dess svarkare blir lyset.

Likevel er solstrålinga så intens når den treffer atmosfæren gi det betydeleg oppvarming av jorda.

LES OGSÅ: Er finvêret til høgre eller venstre?

Sol og sommer i Oslo (Foto: Knut Falch/Scanpix)

SOMMAR: Meteorologen forklarar korleis solstrålane varmar oss.

Foto: Knut Falch/Scanpix
Sole seg (Foto: ROSLAN RAHMAN/AFP)

SOLE SEG: Både sola og jorda sender ut varme.

Foto: ROSLAN RAHMAN/AFP

Slik varmar solstrålane

Skyer, vassdamp og andre gassar i atmosfæren sender noko av solstrålinga tilbake, tek opp ein del og slepp resten av strålane frå sola gjennom og ned til jordoverflata.

Kor sterk soloppvarminga blir, er også avhengig av tid på døgnet, årstid og breiddegrad.

Varme blir sendt ut fra jorda

Jorda sender også ut varme. Dette gir avkjøling av jorda.

Men utan atmosfæren ville gjennomsnittstemperaturen på jorda vore ca. 33 grader lågare.

På grunn av blant anna vassdamp, ozon og karbondioksyd i atmosfæren, slepp ikkje all jordvarmen ut i verdensrommet. Dette er drivhuseffekten.

Fakta om sola

Sola
Foto: NASA/AFP
  • Sola er ei stjerne i sentrum av Solsystemet.
  • Sola er 1 392 000 km i diameter, noe som gjør den 109 ganger så stor som jorda.
  • Solas masse er 2 x 1030 kg, 330 000 ganger så mye som jorda. Solas masse utgjør 99,86% av solsystemets masse.
  • 75% av sola består av hydrogen, resten er stort sett helium. Under 2% består av tyngre stoffer som oksygen, karbon, neon og jern.
  • Sola er ca. 4,6 milliarder år gammel, og dermed omtrent midt i livet sitt.
  • Jorda går i bane i snitt 149 millioner kilometer fra sola.

Siste saker frå yr.no