Nippflo, springflo og stormflo

Ragnhild Hatleli har vært på Bali, der la hun merke til at variasjonen mellom flo og fjære nesten uteble.

Senere ble variasjonen mellom flo og fjære som før, rundt én meter, og Hatleli lurer på hva som er årsaken til disse variasjonene.

Spør meteorologen!

Foto: Marit Hommedal

• I dag er det Mariann Kløverød Foss som svarer.
• Send ditt spørsmål til yrmeteorologen@met.no

Hei Ragnhild, og takk for spørsmålet!

Fenomenet på Bali der flo og fjære nesten uteble, kalles nippflo. Nippflo skjer ved hver halvmåne.

Høyt og lavt tidevann

Tidevann er et annet ord for flo og fjære. Det styres hovedsakelig av månen, men solen har også en innvirkning.

Tidevann får vi ved at månens tiltrekningskraft fordeler seg ulikt over jordoverflaten. Den er størst på den siden som vender mot månen, og minst på den siden som snur bort fra månen.

Forskjellene i månens tiltrekningskraft gir oss to tidevannstopper. Den ene ligger under månen, og den andre på motsatt side av jorden.

Når jorda roterer rundt sin egen akse vil disse to toppene, tidevannsbølgene, rulle rundt jorden. Vi får derfor to høyvann og to lavvann per døgn.

• Les også: Hva slags skyer gir tordenvær?I Kor våte blir vi når det regnar?

Nippflo

Solen har som sagt også en virkning på tidevannet.

Høydeforskjellen mellom flo og fjære vil variere med posisjonen av sol, jord og måne i forhold til hverandre.

Når linjen sol – jord – måne er vinkelrett på hverandre, virker solen og månen i ulike retninger.

Vi får minimal høyde på tidevannet – nippflo.

Springflo

Man kan ha jord, sol og måne på linje. Da vil solen og månen lage tidevannstopper på samme sted på jorden.

• Se figuren nederst i artikkelen

Vi får maksimal høyde på tidevannet – springflo. Springflo skjer ved hver nymåne og fullmåne.

Stormflo oppstår når pålandsvinden sørger for opphopning av vann langs kysten, samtidig som vannet heves på grunn av lavt lufttrykk.

Hilsen Mariann

PÅVIRKNING: Månen og Sola har ulik virkning på vannstanden. Månen påvirker mest.

Foto: Gunnar Follesø

Flere spørsmål til yr.no-meteorologen:

• Dette er El Niño-fenomenet
• Fører raud kveldshimmel til vind?
• Hva er et kulelyn?