Mine steder
Velg språk / Choose language:
SPØR METEOROLOGEN:

Mindre luftig krem i tordenvær

Krem og bær (Foto: Opplysningskontoret for meieriprodukter)

Både bær og torden hører sommeren til, men torden passer ikke like bra med krem som bær gjør.

Foto: Opplysningskontoret for meieriprodukter

Hvorfor blir kremen mindre luftig når den piskes i tordenvær?

Asle Henriksen har sendt oss dette spørsmålet:

Vi har nylig fått bekreftet at kremen blir mindre luftig når den piskes i tordenvær, enn om den piskes i fint vær. Tordenvær oppstår vel i lavtrykk, og en skulle tro at kremen blir mer luftig i lavtrykk enn i høytrykk på grunn av at luften over kremfløten øver mindre trykk på overflaten enn i høytrykk. Men i praksis er det altså omvendt. Kan dere forklare dette?

Vennlig hilsen Asle

Spør meteorologen!

Frode Hassel
Foto: Marit Hommedal

Lyn og torden  (Foto: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix)

Torden kan komme både i høytrykk og lavtrykk.

Foto: Håkon Mosvold Larsen/Scanpix
Melk (Foto: Sinar 2/colourbox.com//colourbox.com)

Forsøk å sette et glass melk ut i tordenvær!

Foto: Sinar 2/colourbox.com//colourbox.com

Lufttrykket klemmer deg ikke flat

Hei, og takk for interessant spørsmål!

Ikke alle spørsmål til yr-meteorologen er like lette å svare på, men jeg gjør et forsøk.

Lufttrykket har nok ingenting med dette å gjøre. Tordenvær kan også oppstå når trykket er forholdsvis høyt. Et eksempel er onsdag denne uka da det ble observert kraftige byger med torden mange steder i Sør-Norge, selv om trykket var nærmere 1020 hPa, altså over «normalen» på 1013 hPa.

Trykket inne i kremen vil uansett alltid være omtrent det samme som trykket utenfor, på samme måte som trykket inne i kroppen din er det samme som utenfor. Du blir heldigvis ikke klemt flat av lufttrykket!

Hvordan lager vi krem?

Kremkonsistensen oppstår ved at det piskes inn små luftbobler i kremfløten, og disse er så små at de ikke klarer å stige til overflaten av seg selv ved hjelp av oppdriften, siden krem er en forholdsvis «seig» væske med høy viskositet.

Kremfløte (og melk) er begge såkalte emulsjoner, de består av bl.a ørsmå dråper av fett som «svever» i en væske som inneholder vann. Fett er jo egentlig ikke løselig i vann, men i en emulsjon ser det ut som om de to væskene er blandet.

Sett et glass melk ut i tordenvær

Og nå kommer vi til ting som nok ligger ganske langt utenfor fagfeltet til en stakkars meteorolog...:

En teori går ut på at sterke elektriske felt kan bryte ned emulsjonen ved at fettdråpene blir polarisert. Det vil si de får en ende med positiv ladning og en med negativ ladning. Da «hekter» de seg sammen til større dråper, slik at vann-delen og fettdelen i fløten delvis skiller seg. Når det skjer skal det da være vanskelig å piske inn luft som blir værende i væsken, slik at det blir krem av det.

Ellers er det vel kjent at krem ev vanskelig å piske når temperaturen i fløten er høy, kanskje fordi temperaturen påvirker viskositeten (seigheten) i kremen?

Et interessant eksperiment som kan prøves er å sette ut et glass med frisk melk en dag med kraftig tordenvær. Noen rapporterer at det fører til at melken skiller seg (uten å bli sur) i løpet av ganske kort tid!

Vennlig hilsen
Frode Hassel
Statsmeteorolog/flymeteorolog (og ingen matekspert!)

Siste saker frå yr.no