Rektors blogg:

UiO har fått nye nettsider og disse skaper entusiasme men også debatt. Ikke minst har det skapt en viss irritasjon at vi slår fast på vår hjemmeside at vi er ”Norges ledende universitet”. Fremstår UiO i sin nye nettsidedrakt som et forargelsens hus? Og har vi gjort oss skyldig i villedende markedsføring?

Sikkert er det at vi har tråkket på en del ømme tær. Disse befinner seg i våre konkurrerende og samarbeidende institusjoner. Uttrykk som ”uverdig” er brukt om vår nye nettsideprofilering (http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3706609.ece).

To ting må slås fast:

1. UiO er det norske universitetet som kommer høyest opp på de viktigste internasjonale rangeringene (http://www.moveonnet.eu/directory/institution?id=NOOSLO01). Siste Shanghai Jiao Tong ranking plasserte UiO som nr. 1 i Norge, nr. 17 i Europa og nr. 64 i verden. Og på siste Times Higher - QS World University Rankings er vi nr. 101. Vår posisjon reflekteres i nasjonale statistikker (se figur) der UiO ligger klart best an dersom man ser på den samlede produksjon av publikasjonspoeng og studiepoeng per ansatt. Figuren bygger på offisielle data tilgjengelig gjennom DBH.

2. UiO er selvsagt ikke best på alt. Intet universitet – ei heller de beste i USA - kan i dag være heldekkende og best på alle områder. Spesialisering er og bør være et mål for alle universiteter. Det er utvilsomt at det er fagområder der andre høyere utdanningsinstitusjoner i Norge har en sterkere posisjon enn UiO.

Så det hele beror på tolkning: om ”Norges ledende universitet” er en korrekt beskrivelse av et universitet som på den nasjonale scene er best, men ikke best på alt. Vi tror vel at kommende studenter – som nettsiden henvender seg til – vil forstå uttrykket på denne måten. Men vi må respektere at noen legger andre tolkninger til grunn og kanskje skal vi da bytte ut ”Norges ledende universitet” med et mer ambisiøst uttrykk som tar innover seg målene i vår nye strategiplan? ”Et ledende europeisk forskningsuniversitet” ville kanskje være mer passende og høyt hevet over norsk jantelov - og i overensstemmelse med de siste internasjonale rangeringene.

Figuren og internasjonale rangeringer viser at ansatte ved UiO leverer og presterer. Dette skal vi være stolt av. Men selvsagt kan vi bli enda bedre – og det må vi bli dersom vi skal oppfylle alle de ambisjonene som ligger i vår nye strategiplan. Vi skal bygge videre på vår styrke og denne styrken skal vi ikke være redde for å fremheve. Vårt omdømme skapes ikke minst av hvordan vi selv – ansatte og studenter ved UiO – ser på vår egen institusjon.

Gitt de ressursene vi disponerer her i Norge bør alle norske universiteter ha det internasjonale toppnivå som siktemål. La oss forenes om dette og ikke fortsette en ufruktbar diskusjon om hvem som vinner norgesmesterskapet.

Kommentarer til figuren: Vi har undersøkt to aspekter som er helt sentrale for å forstå et universitet – forskning målt ved publikasjonspoeng og utdanning målt ved studiepoeng (data fra DBH). Både publikasjons- og studiepoengene er målt pr. vitenskapelig årsverk (definert slik KD gjør det), og det gjør det mulig å sammenlikne universitetene. Vi har hentet data for de fire siste åra (2006-2009) og beregnet gjennomsnittet for dem. For hvert av de 7 norske universitetene kan vi da konstruere et verdipar på grunnlag av disse dataene, og disse er satt inn i figuren.

Publikasjonspoeng pr. vitenskapelig årsverk er gitt langs den vannrette aksen, mens studiepoeng pr. vitenskapelig årsverk er gitt langs den loddrette aksen. De tykke grå linjene markerer gjennomsnittsverdiene.

Posisjonene i figuren gjelder universitetene som helhet og er selvsagt ikke representative for alle fagområder.