Rektors blogg:

Til sammenligning har Karolinska Institutet  totalt 26 ERC Grants (11 Advanced Grants, 15 Starting Grants) per juli 2014.

Vi skal ikke bare gratulere de nye ERC-stipendiatene, men også alle de som utgjør det støtteapparatet som er så avgjørende for suksess i ERC. Å «knekke koden» i ERC krever god ledelse og et målrettet og langsiktig arbeid i hele organisasjonen. Og ikke minst: Forskere og fagmiljø må være motiverte. De må se de store mulighetene som ligger i det å vinne fram med en søknad til ERC.

Som panelleder i ERC over mange år har jeg sett hvilken kreativitet og nytenkning som ERC-stipendiene kan utløse. Innvilgelsesprosenten i ERC er høyere enn i FRIPRO i vårt hjemlige Forskningsråd. Og søknadsprosessen har en betydelig egenverdi: Arbeidet som legges ned i en søknad, er en god investering selv om man ikke når helt frem i første omgang.

Det er viktig å huske at ERC er åpen for søknader fra alle fagområder, også fra samfunnsfag og humaniora.  Midler fra Det europeiske forskningsrådet kan søkes for å styrke forskning på vår norske og nordiske kultur- og språkkrets. Spennvidden i ERC-prosjektene innen samfunnsfag og humaniora kom godt fram i et møte som ble holdt i Vilnius i september i fjor.

I ERC er det kun kvalitet som teller. Det er ingen tematiske føringer. Her kan forskerne vinne fram med sine originale ideer. Og desto bedre og mer originale idéene er, desto større sjanse for suksess. Etableringen og satsingen på ERC bygger på oppfatningen av at de store gjennombruddene sjelden kommer på bestilling, men gjennom forskerinitierte prosjekter av høy kvalitet. En rekke ERC-forskere har gått videre til Nobelpris, inklusive årets nobelprisvinnere May-Britt og Edvard Moser.      

ERC inngår som et element i EUs Horisont 2020. Regjeringens ambisjoner om EU-forskning er konkretisert i et måltall som vanskelig kan tolkes som annet enn en klar marsjordre til sektoren. I regjeringens EU-strategi for forskning - som ble fremlagt 5. juni i år – heter det:  

«Regjeringens ambisjon er at to prosent av de konkurranseutsatte midlene i Horisont 2020 tilfaller norske aktører. Ambisjonen vil kreve en økning i deltakelsesnivået på i overkant av 60 prosent sammenlignet med 7. rammeprogram.»

En økning på 60 % er et formidabelt løft. Og det er et riktig løft. En bredere deltagelse i EU-forskningen vil bidra til internasjonalisering og kvalitetshevning i norske universiteter og høgskoler og vil gjøre det lettere å nå andre viktige mål: Flere verdensledende forskningsmiljøer og styrket utdanningskvalitet. Den kompetansen og ekspertisen som tilflyter oss gjennom det europeiske forsknings- og utdanningssamarbeidet er også avgjørende for at vårt næringsliv skal kunne konkurrere på globalt nivå i årene som kommer. Med vårt kostnadsnivå trenger vi et høyt kunnskapsinnhold i våre varer og tjenester. Da er det verdt å minne om at EU-kontingenten gir Norge tilgang til forskning verdt 12 ganger det beløpet vi får i støtte fra EU. Kunnskapsnasjonen Norge har alt å vinne på å delta på bredere front enn i dag.

Så er Transatlantic Science Week 2014 over. Vi har hatt tre dager med forelesninger og diskusjoner, institusjonsbesøk og orienteringer. Mye energi. Mange nye idéer for samarbeid om forskning og utdanning. Men Science Week har et potensial som er enda mye større.

Jeg har vært med på Transatlantic Science Week så å si hvert år siden starten i 2002. Målet med Science Week er å styrke vårt samarbeid med USA og Canada. Mange samarbeidsakser mellom norske og nordamerikanske forskningsmiljøer er blitt etablert under disse arrangementene, og mange eksisterende samarbeid er blitt utvidet. Et godt eksempel er CaNoRock STEP - The Canada-Norway Student Sounding Rocket (CaNoRock) exchange program.

Dette utvekslingsprogrammet i romfysikk og romelektronikk er et ektefødt barn av Transatlantic Science Week.  Programmet ble konsipert under Science Week I 2008, og ny avtale ble undertegnet under en seremoni her i Toronto i går.

CaNoRock STEP finansieres av Senter for internasjonalisering av utdanning (SiU). Deltagere i programmet er tre norske universiteter (Tromsø, Bergen, Oslo) og tre canadiske (Alberta, Calgary, Saskatchewan). Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) er også med, sammen med Andøya Space Center and NAROM (Norwegian Center for Space Related Education).

Dette utvekslingsprogrammet har “alt”. Her kobles utdanning til forskning og innovasjon.  Og studentene har «hands on»: De beregner rakettenes bane og tolker dataene. Jeg var med på en av oppskytningene på Andøya i 2011 og har ikke glemt studentenes entusiasme ved å delta i prosjekter som har direkte relevans for de store utfordringene vi har i Arktis og det høye nord.  

Ja, utfordringene i Arktis står i kø. Det var nettopp disse utfordringene som var tema for årets Science Week: The Arctic: Societies, Sustainability, and Safety. Endringene i Arktis skjer nå raskere enn forventet, og mange inuittsamfunn er allerede sterkt truet. Utfordringene er av en slik kompleksitet at de krever den faglige bredden som kun universitetene kan gi. Og de krever kloke beslutninger på politisk nivå. Det er universitetene som utdanner fremtidens ledere – de lederne som må ta de kloke beslutningene som skal sikre bærekraft og sikkerhet og – ikke minst - ivareta behovene og helsen til de fire millioner mennesker som nå bor i Arktis.

Jeg skriver innledningsvis at Science Week har et uutløst potensial. Med dette mener jeg at Science Week i enda større grad enn i dag bør bli forskernes arena. Når store utfordringer diskuteres, så bør de ledende forskerne i relevante fagfelt inviteres inn. Nye idéer og nye gjennombrudd kommer sjelden på bestilling eller i kjølvannet av nye avtaler på nasjonalt nivå eller mellom institusjoner. De kommer når fagfeller møtes. Som da CaNoRock ble unnfanget i 2008.

Bare noen dager etter at Webometrics-rangeringen ble publisert (med UiO som nr. 73) kom årets utgave av Academic Ranking of World Universities - den såkalte Shanghai-rangeringen. Dette er en av de viktigste rangeringene av verdens universiteter og sier mye om hvor tunge universitetene er innen forskning og publisering. UiO beholder sin gode plassering som nummer 69 blant verdens universiteter.

Rangeringene måler bare en del av alt det et moderne universitet driver med og presser institusjoner med svært ulik profil inn i en og samme skala. Så vi er alltid kritiske til slike rangeringer. Sammenlignet med Shanghairangeringen og andre «lineære» rangeringer er den nye europeiske rangeringen U-Multirank bedre egnet til å gi institusjonene tilbakemeldinger om hvordan de lykkes innenfor sine satsingsområder. 

Likevel: Vi kan ikke neglisjere Shanghai-rangeringen. Den er kommet for å bli, og den legges merke til internasjonalt. Vi må se på hva den kan fortelle oss, om UiO som institusjon og om Norge som forskningsnasjon. 

Det Shanghai-rangeringen forteller, er hvor godt institusjonene lykkes i å bygge opp sterke forskningsmiljøer. Slik sett er rangeringen interessant, fordi den spiller direkte inn til regjeringserklæringens ambisjon om å etablere flere internasjonalt ledende forskningsmiljøer i Norge. Det er over 22000 universiteter i verden, avhengig av hvilke kriterier man bruker. Når vi kommer på 69. plass i verden og blant de 20-25 beste i Europa så plasserer vi oss godt innenfor den beste prosenten. Plasseringen viser at vi har mange internasjonalt ledende forskningsmiljøer og et godt utgangspunkt for å bli enda bedre. For det må vi bli, skal vi komme til mål med vår Strategi2020. Og bedre må vi bli, for å gjøre Norge så godt rustet som mulig til å møte de store utfordringene vårt samfunn står overfor.

Vi har nettopp fått en rekke anbefalinger fra vårt internasjonale strategiske råd. Disse skal nå diskuteres i styret og internt i organisasjonen, nettopp med sikte på at UiO skal leve opp til sine ambisjoner og bli enda bedre til å dyrke fram og tiltrekke seg fremragende forskningsmiljøer.

Samtidig er tiden overmoden for en endring i finansieringssystemet, slik at dette belønner den kvaliteten som Shanghai-rangeringen legger vekt på. Vi har store forventninger til regjeringens nyoppnevnte ekspertutvalg for finansiering og til regjeringens oppfølging av de rådene dette utvalget vil komme med. Med sine ressurser og utfordringer bør Norge ligge nær verdenstoppen i forskning og høyere utdanning. Våre rammevilkår må da være de aller beste. I Arendalsukas debatt om kunnskapssamfunnet konkluderte jeg som følger: Norsk forskningspolitikk må utformes i et internasjonalt perspektiv. Det nytter ikke å gå to skritt fram her i Norge når resten av verden løper.

Vi skal gjøre vårt. Og så blir det spennende å se hva regjeringen vil gjøre, i det statsbudsjettet som legges fram i oktober.

----------------

Litt om metode:

Shanghai-rangeringen vektlegger forskning, og synliggjør ikke alt det arbeidet vi gjør innenfor formidling og innovasjon og den innsatsen vi gjør for å styrke utdanningskvaliteten. Det dannelsesprosjektet som universitetene skal forvalte, er heller ikke evaluert. Det som teller, er prisvinnere (Nobel og Fields) blant nåværende forskere eller alumni, antallet høyt siterte forskere, antall artikler publisert i Nature og Science, og det totale antall artikler indeksert i Science Citation Index og Social Science Citation Index. Til slutt regner man ut institusjonens totale publiseringsomfang delt på vitenskapelig stab.

Link:

www.shanghairanking.com/

It’s summer season and the semester is over. One would be inclined to think that the Blindern campus is deserted. Not so. The International Summer School is in high gear – and was honored by a visit by our Prime Minister last week. And in a few days the Oslo Summer School in Comparative Social Sciences will bring new students and researchers to the campus.  

For more than 20 years the University of Oslo’s Faculty of Social Sciences has offered intensive summer courses for young social scientists. The 2014 courses will start next week.

The Oslo Summer School was born in the early 1990s, when Professor Fredrik Engelstad saw the need for high-level training and networking among young European postgraduate researchers. With six courses offered in 1993, the average is now 10 courses covering several fields of the social sciences. Renowned professors like Charles Tilly, Kees van Kersbergen, Pippa Norris, and the mother of positive psychology, Antonella Delle Fave, have taught courses, and in 2012 Professor Michael Mann gave the 20^th anniversary lecture on the topic “The Future of Capitalism”.

There has been a shortage of PhD courses within social sciences. The Summer School seeks to rectify this. The Summer School aims to strengthen postgraduate education in the social sciences and to help researchers connect.   

One of the Oslo Summer School’s main objectives is to offer PhD courses on the highest international level, drawing on top-ranking experts. I see the Summer School as an opportunity for young researchers to learn from and connect with some of the most influential and acknowledged lecturers in the world. The setting is informal, conducive to discussions and exchange of ideas and opinions.   

The Oslo Summer School represents all social science disciplines, and each department in the Faculty of Social Sciences has a representative in the executive committee. The various departments are responsible for suggesting lecturers and courses. This ensures that topics are of current interest and  encourages the various academic environments to link to international renowned lecturers and research environments.

To the students and lecturers taking part in the Oslo Summer School in Comparative Social Sciences 2014: Welcome to a week that I am sure will be most rewarding,  professionally as well as socially.

In her capacity as co-chair of the Millennium Development Goals Advocacy Group, Prime Minister Erna Solberg visited our campus today to launch The Millennium Development Goals report 2014. Students at the International Summer School were invited to attend. Indeed an appropriate setting for such an event.

The International Summer School was opened on 23 June with about twenty students admitted to the International development studies. These students gathered today to take part in the launch event. Their questions to the Prime Minister were many and to the point, and I was impressed by the engagement and knowledge of our students. I am sure Erna Solberg was equally impressed.

There is no doubt that the Millennium Development Goals have had great impact, not least on health. In the course of 22 years, annual number of under 5 deaths fell from 12 to 6.6 million while the global maternal mortality ratio was nearly halved, from 380 to 210 maternal deaths per 100 000 live births. This is what we are told by the report that was released today. Causes of progress are manifold, but setting clear goals has inspired. Erna Solberg rightly pointed out that the upcoming Sustainable Development Goals - which will build on the Millennium Development Goals – must be concrete and measurable so as to allow for adequate implementation and follow up.

Remarkable success on some points must not gloss over the fact that formidable challenges remain. Referring again to the report, it is estimated that as many as 58 million children have no access to primary education. In other words: Goal 2 – achieve universal primary education – is still beyond reach. It is commendable that our government places emphasis on education in their strategies for capacity building abroad. As duly underlined in today’s discussion, education of girls, in particular, has great health dividends.  

Erna Solberg also touched upon Millennium Development Goal 5 – on maternal health. Adequate care of pregnant women is an integral part of this goal. In this context the endeavors of Kristin Braa and her colleagues are highly relevant and laudable. Their Health Information Systems Program is now in use in more than 40 countries and helps ensure an appropriate follow up during pregnancy. Quite an achievement that bodes well for the future.  

As stated in the report that was launched today, great strides have been made on many points. It is tempting to make the assumption that the positive development will continue unabated, provided that due efforts are made to sustain funding of targeted initiatives such as those embedded in the Millennium Development Goals.  However, in a changing world, extrapolations are fraught with difficulties. We have seen it in Syria, where polio was near eradication but now develops into a major health emergency. We have seen it in Greece, where health suffers in the wake of the austerity measures. And we saw it in the many countries that experienced a wave of hunger and malnutrition in the wake of the food price volatility in 2008 – 2009. Recent history is replete with setbacks, and we need to pause and reflect on why.

If we so do, we will have to conclude that the attention to targeted initiatives to improve health and education will have to be married with an attention to the global governance system. Global governance must be conducive to the ambitions embedded in the Millennium Development Goals, and must not be allowed to interfere with these. Today, there is number of dysfunctions in the global governance system that must be attended to in order to secure continued success towards the Millennium Goals and beyond. These dysfunctions are highlighted in the report of the Lancet-University of Oslo commission, launched earlier this year. At the conclusion of today’s event, Erna Solberg was presented with a copy of the latter report – in the hope that she will help ensure that governance will get the place it deserves in the follow up of the Millennium Development Goals.    

I dag hadde jeg gleden å undertegne en rammeavtale samt utvekslingsavtaler med Ecole Normale Supérieure de Lyon. ENS de Lyon er blant Frankrikes Grandes Ecoles, Frankrikes eliteinstitusjoner. Samarbeidet er basert på kontakter med tre av våre fakulteter (UV, HF, MN), og ikke minst forbindelser til fire av våre Centres of Excellence. Stort sammenfall i faglig profil og felles satsingsområder gjør dette til et samarbeid med stort potensial.

På forskningssiden er samarbeid innfor det nye Horizon 2020, co-tutelle på doktorgradsnivå samt forskerutveksling aktuelt. Nye avtaler innenfor Erasmus+ gir samtidig muligheter for motiverte studenter fra de nevnte tre fakulteter til å tilbringe et semester eller to i Lyon. Etableringen av avtalene er helt i tråd med UiOs satsing på økt samarbeid med de beste miljøene internasjonalt. Under besøket i Lyon sto UV-fakultetet spesielt sentralt, med planer om samarbeid i tilknytning til et nytt engelskspråklig masterprogram ved fakultetet.

ENS de Lyon er ikke redd for å ta de store utfordringene. Ved Michel Serres Institute for Resources and Public Goods forskes det på ressursbruk og -fordeling via en tverrfaglig tilnærming.  Som det står på instituttets hjemmeside: “Reframing the conceptual and operational field of natural resources requires deep interdisciplinarity across fields encompassing legal and socio-economic studies, and life-sciences. The priorities at present are the aid to decision-making and a participative, pro-active civil society acting to (1) manage human activities while meeting the specific territorial potential and resource capacities and (2) ensure a fair re-allocation of such resources according to vital human needs and coherent public goods policies.” I dette feltet er det vel mange av våre egne miljøer som kjenner seg hjemme?

ENS de Lyon kan utvikle seg til å bli en viktig samarbeidspartner for UiO.

Jeg håper å se mange av dere i Sophus Lies auditorium kl 13.00-16.30 tirsdag 14. mai. Da er det seminar med tittelen The University's Global Social Responsibility.

Det forventes mye av universitetene i dag. Og det med rette. Verdenssamfunnet har nå utfordringer som menneskeheten aldri før har sett. Det dreier seg om klima, energi, helse, fattigdom, konflikter og demografi. Mer enn noen gang trengs det forskning og utdanning over den store faglige bredden som bare universiteter kan tilby. Utfordringene kjenner ingen landegrenser. Derfor må universitetene danne og utdanne kandidater som kan delta aktivt og kompetent i et globalt samfunn. Universitetene får et globalt ansvar. Bærekraft blir et nøkkelord.

Seminaret er aktuelt i en tid der universitetenes rolle diskuteres, som i Morgenbladet i dag. Bestillingen til universitetene må ikke bli for snever. Ja visst skal universitetene bidra til utvikling av fremtidens næringsliv. Men like viktig er det at universitetene sikrer rammene rundt dette næringslivet og bidrar til utviklingen av samfunnet i stort. Universitetene skal danne og utdanne til et arbeidsmarked men også til kompetent deltagelse i et vitalt og åpent demokrati og i et stadig mer sammenvevd verdenssamfunn. Universitetene skal se på verden med et kritisk blikk, varsle når det er nødvendig, og bidra til å sikre kvaliteten på de institusjonene som samfunnet er avhengig av.

Seminaret tirsdag 14. mai er et eksempel på at universiteter tenker internasjonalt. Fredrik Härén kommer for å riste litt i oppfatningene om hva utviklingsland egentlig er. SAIH, som vi arrangerer seminaret med, skal snakke om hvordan innovasjon kan bidra til demokratisk utvikling. Og sist, men ikke minst, skal utviklingsminister Heikki Holmås presentere myndighetenes forventninger til universitetenes bidrag. Seminaret avsluttes med debatten: Sharing knowledge and ideas – The University as Innovative Partner AND/OR Critical Watchdog. For kan man egentlig være begge deler? Arrangementet inngår i Global Citizen-forelesningene. Etter seminaret vil du kanskje dra videre til the Oslo Summit? Jeg håper å se mange av dere i Sophus Lies auditorium kl 13.00-16.30 tirsdag 14. mai!

Til slutt; en liten påminner om Partnership for Change-konferansen 15. og 16. mai.

Dear international student,

Today I had the pleasure of welcoming you - the new international students - to our campus. In my speech at the welcome ceremony in the University library I told you about our international ambitions. We aim to be a top international university that is an academic center of excellence, a sought-after partner, and a strategic player in the field of international academic collaboration. Our motto is “Et nos petimus astra” – also we are reaching for the stars. No less.

International students and researchers are key factors if we are to succeed. In fact, you - the students - are the lifeblood of an ambitious university. You bring new perspectives to the campus, and you have experiences that we will be eager to profit from. I urge you to leave your personal imprint on our university, on the learning environment, and on the debates and academic discussions. We are excited that you chose to come to Oslo. And we do hope that you will be enjoying every minute of your stay.

So what is in it for you? We are convinced that you will be excelling in your subject of study during your semester or semesters at the University of Oslo. In addition, and as importantly, we trust that you will establish an academic and social network in the course of your stay. Speaking from my own experience, such networks may last for decades if not for life. Many of the students and academics that I met during my studies abroad have remained friends and colleagues ever since. You will be facing the same opportunities here in Oslo. Form your networks, and reap the benefits for years to come!

I am sure your buddies have told you about the large number of student associations and organizations on campus. They will be eager to have you as members. Together they cover a wide range of activities, spanning from sports to music and movies. And not to forget: The Norwegian student society (Det norske studentersamfund, DNS) marks its 200th anniversary this year and boasts a spectrum of cultural, political, academic and social events. Take the opportunity to visit DNS’ hub at Chateau Neuf.

To all of you – 330 international students from 46 different countries: welcome to the University of Oslo. You are important to us, and we hope your stay will be a memorable one.

Helt på tampen av internasjonaliseringsåret befinner jeg meg i Delhi, hvor Norges ambassade, Senter for internasjonalisering av utdanning (SiU) og Kunnskapsdepartementet er vertskap for et møte med indiske myndigheter og institusjonsledere for å diskutere hvordan vårt bilaterale forsknings- og utdanningssamarbeid best kan utvikles i årene som kommer.

Indias raske økonomiske vekst og økte internasjonale betydning ligger til grunn for at mange land prioriterer India i sitt internasjonale arbeid. I UiOs Handlingsplan for internasjonalisering 2012-2014 er India ett av seks prioriterte land. UiOs Strategiske Plan 2020 framhever betydningen av forskning på de store globale utfordringene – en prioritering som deles av ledende indiske utdanningsinstitusjoner.

UiOs samarbeid med India er pr. i dag relativt begrenset og mobiliteten er lav. Tallene er spesielt lave for studenter som drar til India på delstudier. Men det er et potensial for økt utveksling. Det er interessant å merke seg at blant UiOs PhD-kandidater med utenlandsk statsborgerskap i 2012, er inderne den tredje største gruppen. Tilfanget av PhD-studenter kan legge et godt grunnlag for fremtidige kontakter og samarbeid.

UiOs sentre og tverrfakultære satsninger er svært aktuelle for videreutviklingen av samarbeidet med India, og flere er allerede i gang med prosjekter og prosjektsøknader med indiske partnere. Jeg oppfordrer alle UiOs miljøer til å dra nytte av eksisterende finansieringsmekanismer for samarbeid med India, slik som NORHED og Forskningsrådets programmer INDNOR, JOINTINDNOR og Yggdrasil. Kunnskapsdepartementet signaliserte på møtet i dag at nye finansieringsmekanismer er på trappene. Vi bør også benytte vårt medlemskap i Nordic Centre in India til å få et bedre fotfeste i en av verdens raskest voksende økonomier – og et av verdens mest spennende land.

I morgen samles SAB – Strategic Advisory Board – for første gang. Jeg har allerede skrevet om dette internasjonale, strategiske rådet som skal se UiO med friske øyne. Jeg er glad for at SAB nå er på plass, og jeg kan ikke tenke meg en mer passende måte å avslutte UiOs internasjonaliseringsår på. Nå får vi en faglig vurdering av hvor vi står på den internasjonale arenaen – et korrektiv til det bildet som skapes av endimensjonale universitetsrangeringer og internasjonale konsulentbyråer.

Jeg håper at deres som følger min blogg har merket en internasjonal vind over campus i 2012. Gjennom arrangementer og nye initiativer har vi forsøkt å få fram hva god internasjonalisering betyr for den enkelte student og ansatt, for vår institusjon og for vår nasjon. Forelesningsrekken Global Citizens (som vil bli ført videre neste år) er en nyskapning som skal minne oss alle om at vi ikke bare skal utdanne for et globalt arbeidsmarked, men at vi har et ansvar som går utover vårt lands grenser. Professor Hans Rosling fikk æren av å sparke denne forelesningsrekken i gang, og køen for å høre ham snakke strakte seg – bokstavelig talt – tvers over campus. Dette var et syn som gleder mitt hjerte, selv om jeg føler med alle som ikke fikk plass. Det er godt å registrere at både studenter og ansatte viser et stort engasjement i de store globale utfordringene innenfor så forskjellige områder som klima, helse, ressursfordeling og kulturell kompleksitet.

To av målene med internasjonaliseringsåret har vært å profilere UiO utenfor Norges grenser og å etablere «hubs» i utlandet. I september besøkte jeg Berkeley i anledning åpningen av Peder Sather Centre. Senteret skal være et brohode for forskning og utdanning, og er et samarbeid mellom University of California Berkeley, åtte norske universiteter og Norges Forskningsråd. Vi har også invitert utenlandske studenter og ansatte til vår egen campus, slik vi gjorde da vi arrangerte Unica-konferansen i oktober.

Oktober var også måneden for UiO-festivalen, som selvfølgelig hadde internasjonalisering som overordnet tema. Temaer så forskjellige som finanskrise, det amerikanske presidentvalget, grenseoverskridende kriminalitet og programmering med «smarte baller» trakk fulle hus. Det gjorde også mat fra Mela-festivalen, konsert med Donkeyboy og barneuniversitet. Neste festival kommer til våren. Temaet blir innovasjon, i tråd med hovedsatsingen vår for 2013.

2012 nærmer seg slutten, og med det vårt Internasjonaliseringsår. Men arbeidet for å løfte UiO opp som et internasjonalt forskningsuniversitet fortsetter. 2012 har vært starten på en offensiv for en styrket internasjonalisering. Det er mange grunner til at Norge bør bli «verdensmestre i internasjonalisering». Det er nok å nevne at 99% av kunnskapsproduksjonen skjer utenfor vårt lands grenser. Disse 99% må vi få tak i. Gjennom effektiv internasjonalisering.