Rektors blogg:

Til sammenligning har Karolinska Institutet  totalt 26 ERC Grants (11 Advanced Grants, 15 Starting Grants) per juli 2014.

Vi skal ikke bare gratulere de nye ERC-stipendiatene, men også alle de som utgjør det støtteapparatet som er så avgjørende for suksess i ERC. Å «knekke koden» i ERC krever god ledelse og et målrettet og langsiktig arbeid i hele organisasjonen. Og ikke minst: Forskere og fagmiljø må være motiverte. De må se de store mulighetene som ligger i det å vinne fram med en søknad til ERC.

Som panelleder i ERC over mange år har jeg sett hvilken kreativitet og nytenkning som ERC-stipendiene kan utløse. Innvilgelsesprosenten i ERC er høyere enn i FRIPRO i vårt hjemlige Forskningsråd. Og søknadsprosessen har en betydelig egenverdi: Arbeidet som legges ned i en søknad, er en god investering selv om man ikke når helt frem i første omgang.

Det er viktig å huske at ERC er åpen for søknader fra alle fagområder, også fra samfunnsfag og humaniora.  Midler fra Det europeiske forskningsrådet kan søkes for å styrke forskning på vår norske og nordiske kultur- og språkkrets. Spennvidden i ERC-prosjektene innen samfunnsfag og humaniora kom godt fram i et møte som ble holdt i Vilnius i september i fjor.

I ERC er det kun kvalitet som teller. Det er ingen tematiske føringer. Her kan forskerne vinne fram med sine originale ideer. Og desto bedre og mer originale idéene er, desto større sjanse for suksess. Etableringen og satsingen på ERC bygger på oppfatningen av at de store gjennombruddene sjelden kommer på bestilling, men gjennom forskerinitierte prosjekter av høy kvalitet. En rekke ERC-forskere har gått videre til Nobelpris, inklusive årets nobelprisvinnere May-Britt og Edvard Moser.      

ERC inngår som et element i EUs Horisont 2020. Regjeringens ambisjoner om EU-forskning er konkretisert i et måltall som vanskelig kan tolkes som annet enn en klar marsjordre til sektoren. I regjeringens EU-strategi for forskning - som ble fremlagt 5. juni i år – heter det:  

«Regjeringens ambisjon er at to prosent av de konkurranseutsatte midlene i Horisont 2020 tilfaller norske aktører. Ambisjonen vil kreve en økning i deltakelsesnivået på i overkant av 60 prosent sammenlignet med 7. rammeprogram.»

En økning på 60 % er et formidabelt løft. Og det er et riktig løft. En bredere deltagelse i EU-forskningen vil bidra til internasjonalisering og kvalitetshevning i norske universiteter og høgskoler og vil gjøre det lettere å nå andre viktige mål: Flere verdensledende forskningsmiljøer og styrket utdanningskvalitet. Den kompetansen og ekspertisen som tilflyter oss gjennom det europeiske forsknings- og utdanningssamarbeidet er også avgjørende for at vårt næringsliv skal kunne konkurrere på globalt nivå i årene som kommer. Med vårt kostnadsnivå trenger vi et høyt kunnskapsinnhold i våre varer og tjenester. Da er det verdt å minne om at EU-kontingenten gir Norge tilgang til forskning verdt 12 ganger det beløpet vi får i støtte fra EU. Kunnskapsnasjonen Norge har alt å vinne på å delta på bredere front enn i dag.