Rektors blogg:

I UiOs handlingsplan for internasjonalisering ligger det klare ambisjoner om etablering av fellesgrader med utenlandske universiteter. Nå er den første komplette fellesgraden for doktorgradskandidater i Norge er et faktum. Etter tre års intenst arbeid har UiO sammen med University of Edinburgh (UK), Tilburg University (Nederland), Tartu University (Estland), Deusto University (Spania) og North-West University (Sør-Afrika) fått på plass European Joint Doctorate in Law and Development (EDOLAD). Den økonomiske støtten fra EUs lifelong learning programme var viktig.

Programmet vil drive forskningen på forholdet mellom jus og utvikling fremover. Det er tverrfaglig og vil være interessant også for ikke-jurister. Målet er at kandidatene skal få en god kullfølelse. Kandidatene skal samles årlig, og samlingene organiseres på rundgang mellom universitetene. Alle partnerne underviser på samlingene. Kandidatene vil derfor få god kjennskap til alle institusjonene som er involvert i fellesgraden og til det mangfoldet av temaer som tas opp. De vil få erfaring fra feltarbeid, og de vil møte partnere utenfor akademia. Kort sagt: Kandidatene står foran tre svært spennende år!

Jus, både internasjonal, nasjonal og lokal, er et sentralt element i utvikling. Jus fungerer som virkemiddel og rammeverk, som hindring og løsning. Det er stort behov for kompetanse innen feltet «law and development» i utviklingsland og hos bistandsytere. Nå får vi altså et spesialisert tilbud på PhD-nivå. Dette er et stort løft.  

Programmet skal dra nytte av de ulike institusjonenes kompetanse og legge vekt på å øke stipendiatenes evne til helhetlig analyse innen fagfeltet. Dette skal oppnås gjennom fellesdelen og tilknytningen kandidatene får til noen av de fremste forskerne og fagmiljøene innen feltet.  

Jeg er overbevist om at den tverrfaglige tilnærmingen er nødvendig for å skape en god forståelse for mange av de utfordringene verden står overfor. Initiativet passer godt inn i det året som Universitetsstyret har utpekt som «tverrfaglighetens år».

I vår handlingsplan for internasjonalisering satte vi som mål å opprette slike fellesgrader som EDOLAD representerer. Etter hvert som arbeidet skred frem, ble det klart at det er svært krevende å få på plass et helhetlig program. Kanskje hadde vi undervurdert kompleksiteten?

Det er nemlig slik at det er svært store forskjeller mellom land og institusjoner når det gjelder organisering og gjennomføring av doktorgradsprogrammer. Den harmoniseringen vi har sett på bachelor- og masternivå etter Bologna-prosessen, har ikke nådd doktorgradsprogrammene. Det er derfor takket være ildsjeler ved Det juridiske fakultet at EDOLAD nå er et faktum. Jeg vil rette en stor takk til Ingunn Ikdahl, Anne Hellum og Gørill Arnesen ved fakultetet for deres utrettelige innsats. Sammen med Avdeling for fagstøtte har de brakt norsk doktorgradsutdanning til en ny milepæl.

EDOLAD åpner med en faglig lanseringskonferanse i Edinburgh 21.-23. januar, og ved Det juridiske fakultet er den første stipendiaten på programmet allerede ansatt.

Utlysninger legges ut på Horisont 2020s søknadsportal

For ganske nøyaktig ett år siden - 17. januar 2014 – hadde Dagens Næringsliv et oppslag med tittelen Åpner «junioruniversitet» for 15-åringer. Undertittelen var: Til høsten kan Vidhya (15) og Helene (16) begynne på en videregående skole med «akademisk profil» og professorer som gjestelærere. Oppslaget viste til Hersleb videregående skole som da var under ombygging og det vi kan kalle en omprofilering. Hersleb skole skulle få en akademisk profil, basert på en samarbeidsavtale mellom Utdanningsetaten i Oslo kommune og Universitet i Oslo.   

Jeg besøkte Hersleb under ombyggingen i januar i fjor, og jeg var til stede da Hersleb skole åpnet i nye og rehabiliterte bygg vel et halvt år senere, den 18. august. Statsminister Erna Solberg klippet blomsterranken og erklærte skolen åpnet. Blomstene symboliserte samarbeidet med Universitet i Oslo og Naturhistorisk museum, med Botanisk hage.

Og i dag var jeg tilbake på Hersleb for å snakke med nye elever, fremtidige elever, foreldre og lærere.  Nå har byggestøvet lagt seg for lengst. Elevene er i en moderne bygning. Og de har et utvidet klasserom: Naturhistorisk museum og Botanisk hage, bare et par steinkast unna.

For UiO har samarbeidet med Utdanningsetaten og Hersleb mange gevinster. Samarbeidet vil styrke rekrutteringen, kanskje særlig til biologi og geologi, og vil gjøre det lettere for elevene å takle overgangen fra skole til universitet.

Samarbeidet med osloskolen er viktig fordi dagens utfordringer i høyere utdanning fordrer at vi bygger ned grensene mellom skole og universitet. Slik vi vil gjøre på Hersleb.    

Overgangen fra skole til universitet er vanskelig for mange. Mye kan vinnes dersom elevene møter universitetet før de skal krysse den formelle grensen ved opptak. Dette vil skape motivasjon. Det vil skape kunnskap om hva et universitet er, og om hva det å studere betyr og krever. Jeg vil påstå at dersom universitetet kommer mer inn i skolen og skolen mer inn i universitetet, vil dette kunne påvirke frafall og motivasjon begge steder.

Både Hersleb og Blindern Videregående Skoler har en tydelig akademisk profil, tett koblet til de nærliggende universitetsmiljøene. Elevene på de nye skolene får møte våre lærere og våre læringsmiljøer, og vi får muligheter til å påvirke og motivere for gode studievalg.

Oslo er Europas raskest voksende by. Oslo bygger nå to nye klasserom i uken. Befolkningsutviklingen er krevende, men gir oss samtidig et enormt mulighetsrom for å bygge ned grensene mellom skole og universitet der dette vil bidra til å redusere frafall og sikre gode studievalg. I Oslo har vi muligheter til å utvikle en ny modell for samarbeid mellom skole og universitet. Denne muligheten må vi utnytte fullt ut.

Begrepet Global Governance dukket opp i statsvitenskapen på 1990-tallet for å beskrive hvordan ikke-statlige aktører, nye institusjoner, nettverk og organisasjoner bidro til å skape en orden i fraværet av en global regjering. Samtidig som global governance var ment å beskrive, vokste det fram en forskningsagenda med et normativt siktemål - å finne ut hvordan de komplekse styringsstrukturene kunne bidra til å løse alle de presserende problemene man stod overfor: Miljøproblemer, sikkerhetstrusler, helseutfordringer, fattigdom og klimaendringer. Mye har skjedd siden den kalde krigen. Tidligere utviklingsland er blitt sterke aktører i internasjonal politikk, stater driver ny geopolitisk konkurranse om ressurser og innflytelse, og de globale utfordringene har blitt større.

Universiteter skal hjelpe oss til å forstå og møte disse utfordringene. Her på UiO har vi ønsket å lage en overbygning der vi – på tvers av fagfelt - kan diskutere grunnleggende utfordringer med globalt styresett. Dette har vi gjort ved å etablere Oslo Academy of Global Governance (heretter akademiet). I 2015 vil akademiet organisere et masterkurs, to doktorgradskurs og en spennende forelesningsrekke.

I april vil vi introdusere masterkurset SUM4029 Global Governance for Sustainable Development, med lærerkrefter fra flere deler av universitetet. (Det er fremdeles mulig å melde seg på!) Her vil det gis en grundig teoretisk innføring i kjernespørsmål relatert til globalt styresett med vekt på politikk og styring innen slike felter som miljø, energi, utvikling, helse og klima.

I perioden 8.-10. april holdes det første i serien av intensive, tredagers PhD kurs. Kursene vil ta for seg tematisk begrensede felt innenfor Global Governance. De første to vil formidle kunnskap om «nye» aktører. Det første heter Latin America in Global Governance og er arrangert i samarbeid med Norsk Nettverk for Latin-Amerika-forskning (NorLARNet). Hit kommer noen av verdens fremste eksperter på feltet. Det andre vil finne sted i oktober og vil rettes inn mot «the Asian Giants in Global Governance», dvs. Kina og India.

I tillegg begynner i april en forelesningsrekke med høyt profilerte akademikere og praktikere. Først ute er Thomas Weiss, som kommer i april. Robert Wade kommer i mai, og det er også planlagt besøk av John Ruggie. Alle disse er blant dem som har vært med å etablere fagfeltet Global Governance og gjort banebrytende studier på feltet.

Globale styringsstrukturer er komplekse og langt fra perfekte. Vi får påminnelser om dette hver eneste dag. Det er vanskelig å komme til enighet om klimatiltak, det er store ulikheter i helse, og det er millioner av mennesker som sulter, til tross for at produksjonen av matvarer er mer enn tilstrekkelig til å brødfø en hel verden. Utfordringene er globale – derfor er det viktig å forstå de globale styringsstrukturene som skal takle dem. Det er nettopp disse styringsstrukturene som er tema for The Oslo Academy of Global Governance. Og det er nettopp disse styringsstrukturene morgendagens ledere må ha kunnskap om og kunne håndtere.   

Global governance var tema for en rapport som ble publisert i Lancet i februar ifjor:

The Lancet—University of Oslo Commission on Global Governance for Health

Akademiets eget nettsted vil åpnes i løpet av januar.

Hva består universet av? Ingen tvil – dette er et av de største spørsmålene i vår tid. Kanskje ikke så matnyttig, kanskje ikke rettet inn mot kortsiktig nytte, men likevel et spørsmål så fundamentalt som noe annet. Menneskets nysgjerrighet har alltid søkt ut i universet. Og fremdeles finnes de største gåtene nettopp der ute.

Det er ikke lenge siden jeg blogget om vårt Institutt for teoretisk astrofysikk. Instituttet hadde fem artikler samt forsidebildet i et av fjorårets numre i tidsskriftet Science. Artiklene gjorde Solen mindre mystisk enn før.

Nå arrangerer samme institutt et møte om universitetets storskalastruktur. Over hundre av verdens fremste forskere møtes neste uke på Holmenkollen Park hotell. Nye resultater vil bli lagt fram, og det vil bli diskusjoner om hva universet består av. Konferansen heter Beyond Lambda-CDM og går fra 13. til 17. januar.

Det er spesielt den mørke materien og den mørke energien som forundrer astronomer verden over. Mørk materie og mørk energi har motsatt effekt, men forenes i sin gåtefullhet. Universets endelige skjebne avhenger av materie og energi vi ennå vet så lite om.

To av de store navnene på konferansen:

• Viatcheslav Mukhanov, professor i astropartikkelfysikk ved Ludwig Maximilian University of Munich. Han er best kjent for sin teori om at universets struktur (som galakser) oppstod fra kvantefluktuasjoner i det tidlige univers. Hans forutsigelser kan i dag sees i den kosmiske bakgrunnsstrålingen.
• Hiranya Peiris, reader i astronomi ved University College London. Hun studerer det fossile lyset fra Big Bang – den kosmiske mikrobølgebakgrunnen -  for å forstå hva som foregikk i det svært tidlige univers. Var  fysikkens lover de samme da som nå?

Det vil i forbindelse med konferansen bli holdt to gratis og åpne populærvitenskapelige foredrag i Realfagsbiblioteket på Blindern. http://www.uio.no/om/finn-fram/omrader/blindern/bl13/

1. Tirsdag den 13. januar kl 14.15:  "The Perfect Theory: A Century of Geniuses and the Battle Over General Relativity“ - foredragsholder Pedro Ferreira, professor i astrofysikk ved University of Oxford. Ferreira har skrevet den populærvitenskapelige boken “The Perfect Theory” som handler om Einsteins generelle relativitetsteori. Boken ble shortlisted til Royal Societys pris for vitenskapsbøker i 2014.

Se også http://www.pedroferreira.co.uk

2. Fredag den 16. januar kl 14.15: "Beyond the Big Bang” - foredragsholder Joao Magueijo, professor i fysikk ved Imperial College London. Magueijo har hatt sitt eget vitenskapsprogram på Science Channel.

Et tilbakeblikk: Jeg har i tidligere blogginnlegg nevnt at spesielt én bok vekket min interesse for forskning i meget ung alder. Boken hadde tittelen  Universet, var skrevet av Jeremi Wasiutyński (1907-2005), og utgitt i 1963. Wasiutyński kom til Oslo før annen verdenskrig for å studere ved Institutt for teoretisk astrofysikk, som den gang var ledet av professor Svein Rosseland.

I bloggen om Wasiutyński skrev jeg om min skuffelse da jeg forsøkte å finne tilbake til boka. Den var forsvunnet fra bokhylla. Utslitt eller lånt bort? Stor var derfor gleden da jeg for en tid siden fant  Wasiutyńskis bok i posthyllen på jobb. Det var Håkon Dahle ved institutt for teoretisk astrofysikk som hadde lest min blogg og merket seg at jeg i unge år lot meg inspirere av Wasiutyński. I  forbindelse med rydding og oppussing på instituttet hadde Dahle kommet over et restlager av boken. Han sendte meg et eksemplar i internposten. En svært hyggelig overraskelse. Nå blir det spennende å se hvordan boken står seg ved en ny lesning noen tiår senere.   

Online annonser for pop.vit. foredragene:

http://www.ub.uio.no/om/aktuelt/arrangementer/ureal/2015/pedro-ferreira.html

http://www.ub.uio.no/om/aktuelt/arrangementer/ureal/2015/joao-magueijo.html

Her er mer informasjon om konferansen.

Blogg om Transatlantic Science Week.

Så har ekspertutvalget konkludert. Utvalget som ble oppnevnt av regjeringen  like før påske i fjor, la i dag fram sin rapport om finansieringen av forskning og høyere utdanning i Norge. På «ikke altfor god tid» - slik ekspertutvalgets leder, Torbjørn Hægeland formulerte det under pressekonferansen i dag – har utvalget utarbeidet et dokument på nærmere 200 sider som nå skal høres med frist 9. februar.

Førsteinntrykket etter dagens lansering og pressekonferanse er udelt positivt. De ønskene universitets- og høgskolesektoren har fremmet, har langt på vei blitt imøtekommet. Svært viktig er det at forslaget til finansieringsmodell følger opp mange av konklusjonene i Handlingsromsutvalgets rapport fra 2010.

Ekspertutvalget går inn for en modell som skal bevare og styrke institusjonenes strategiske og økonomiske handlingsrom – ikke minst fordi det er dette handlingsrommet som trengs for å koble utdanning til forskning på best mulig måte.

Andre punkter:

• Resultatbasert omfordeling (RBO) skal styrkes slik at det blir større uttelling for publikasjoner, og det legges inn insentiver for publisering i særlig anerkjente kanaler  
• Insentivene for EU og PhD-kandidater åpnes og trekkes ut av RBO-rammen. Uttellinger fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) honoreres med én krone ekstra per mottatt krone – altså dobbelt så mye som andre uttellinger fra EU
• Fem prosent av totalbevilgningene til institusjonene skal knyttes til utviklingsavtaler («utviklings-, kvalitets- og profilavtaler»)
• Gjennomstrømning i utdanningsløpene skal stimuleres gjennom bonus for ferdige kandidater og foreslåtte endringer i studiefinansieringen
• Bedre kobling mellom eksellent forskning og eksellent utdanning skal sikres bl. a. ved en styrking av ordningen med sentre for fremragende utdanning og ved å knytte utdanning til Sentre for fremragende forskning (SFF)
• Det foreslås en vekst i SFF-ordningen og i midlene tilgjengelig til frie, forskerinitierte prosjekter (FRIPRO).

Dette er bare et utvalg av de endringene som foreslås. Hovedbildet er at forslag til ny finansieringsmodell vil støtte opp under institusjonenes kvalitets- og internasjonaliseringsarbeid - innen forskning så vel som utdanning. Og rapporten så vel som dagens presentasjon er gjennomsyret av ideen om at institusjonenes handlingsrom er avgjørende for å sikre kvalitet og for å utvikle institusjonenes individuelle profil.

Sammen med den nye Langtidsplanen kan rapporten om ny finansieringsmodell legge grunnlaget for en nivåheving for forskning og høyere utdanning i Norge.  

------

Rapport om finansiering av universiteter og høyskoler ble lagt frem på en pressekonferansen (10:00  - 11:00)  og kan ses på www.regjeringen.no

Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert handlingsrommet
i universitets- og høyskolesektoren (pdf)

UiO-notat som oppsummerer ekspertgruppens rapport (pdf)

Til alle ansatte og studenter ved UiO og til alle våre samarbeidspartnere: Godt nyttår! Og takk for stor innsats og godt samarbeid i 2014.

Vi har nettopp lagt bak oss et år der vi har markert og feiret vår grunnlov, vår frihet og vårt demokrati. UiOs ansatte har stått i fremste linje i denne markeringen. Jeg har ikke oversikt over antall arrangementer UiO har vært ansvarlig for eller bidratt til, men det nærmer seg vel et hundretalls. En forsker ved Det humanistiske fakultet fortalte at han nettopp hadde holdt sitt 73. foredrag om grunnloven i løpet av 2014. Dette fortalte han meg da vi tilfeldigvis møttes i november. Og da var det fremdeles flere uker igjen av jubileumsåret. Takk til alle for stor innsats som har blitt verdsatt og lagt merke til!

Våre skoler og våre universiteter er vårt samfunns hjørnestener. Dette var våre grunnlovsfedre klar over, og dette var Norge anno 1814 klar over. Selvstendigheten kunne ikke bli varig uten et godt universitet. Jeg sier et godt universitet. For den gang var det bare ett universitet i Norge.  Vårt eget.

Grunnlovsmarkeringen har fått oss til å reflektere over utviklingen av det norske samfunnet. Den har minnet oss om at det er kunnskap og utdannelse som har brakt vårt samfunn dit det er i dag. Og vi vet at det er kunnskap og utdannelse som vil ta samfunnet dit vi ønsker det skal være i morgen.

Statsministeren sa i sin nyttårstale: «Vi må bli bedre på å skape nytt. Derfor vil det i år være en historisk satsing på forskning, innovasjon og kunnskap. Det gir oss kraft til å omstille oss.»  Det er flott at regjeringen har slike høye ambisjoner. De deler jeg fullt ut. Ikke bare fordi kunnskap er viktig for omstilling av vår økonomi - men fordi kunnskap har egenverdi, og fordi kunnskap, forskning og utdanning er avgjørende for å skape tillit og forståelse mellom  land og kulturer.

I dette perspektivet står internasjonaliseringen sentralt. Internasjonaliseringen av vår utdanning skal fremme engasjement og empati over landegrensene. I en urolig verden som higer etter stabilitet må vi holde grensene åpne for studenter og kunnskap. For de akademiske forbindelsene bidrar til den skjøre veven som holder verdenssamfunnet sammen.

Mitt ønske for 2015 er at UiO skal bli enda mer utadvendt, at vi skal bidra enda sterkere til den internasjonale kunnskapsallmenningen, at vi skal utvikle enda flere verdensledende forskningsmiljøer.  

Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2015–2024, som ble lagt fram i fjor høst, gir oss god støtte. Det er gledelig at vi nå for første gang får en langtidsplan som kan bidra til å sikre den langsiktigheten og forutsigbarheten som er så avgjørende for god grunnforskning og høyere utdanning. Og langtidsplanen støtter opp under UiOs satsing på livsvitenskap: Av planen fremgår det at regjeringen prioriterer «to byggeprosjekter som særlig bidrar til å nå langtidsplanens tre overordnede mål om styrket konkurransekraft og omstillingsevne, møte de store samfunnsutfordringene og utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet. Det ene prosjektet er bygg for livsvitenskap, farmasi og kjemi ved Universitetet i Oslo. Det andre prosjektet er oppgradering av Marinteknisk senter i Trondheim (Ocean Space Centre). Disse prosjektene vil også gi gode vilkår for utviklingen av verdensledende fagmiljøer innenfor de langsiktige prioriteringene muliggjørende teknologier og hav.»

Satsingen på livsvitenskap er en av de tre store tverrfakultære satsingene som UiO vil videreføre i 2015. Energi og den nordiske modellen er temaene for de to andre satsingene. «Unpacking the Nordic model» et den nyeste av disse – vedtatt av Universitetsstyret i juni 2014. Det er utmerket at vi nå får en tverrfaglig satsing som tar utgangspunkt i humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning.

Universitetsstyret har bestemt at 2015 skal være «tverrfaglighetens år» - et år der UiO skal sette tverrfaglig forskning og utdanning høyt på agendaen. Hvordan kan UiO dra nytte av sin store faglige bredde på en enda bedre måte enn i dag? Igjen dreier det seg om å være utadvendt – å vende seg mot de mulighetene som gis ved å snakke med og samhandle med andre disipliner enn sin egen.

Det er også andre viktige satsinger på agendaen for 2015:

I løpet av de første månedene av 2015 vil vi utvikle UiO: Horisont - et ambisiøst program for satsing på Horisont 2020.  En viktig komponent i dette programmet er mer effektiv støtte til de forskerne som søker EU-finansiering eller som allerede har dratt i land et EU-finansiert prosjekt. Regjeringen forventer at vi øker innhentingen av EU-midler med 60 %. Ambisjonen er riktig, men uhyre krevende!

Kanskje aller viktigst: Universitetsstyret har bedt om – og har fått – et kritisk blikk utenfra gjennom rapporten fra vårt Strategic Advisory Board.  Nå har styret vedtatt at rapporten skal følges opp. I 2015 skal oppfølgingen starte for fullt. Jeg er ikke i tvil: UiO vil bli en enda bedre institusjon dersom vi klarer å ta rapporten på alvor. Det dreier seg om å dyrke fram kvalitet i utdanning og forskning – å alltid ville videre. Det dreier seg om å utnytte mulighetene i tverrfaglige satsinger. Og det dreier seg om å se kritisk på vår organisering og beslutningsstruktur og være villig til å gjøre endringer der dette er nødvendig.  

Ambisjoner og evnen til å realisere dem er selve resepten for utvikling av et ledende universitet. La 2015 bli et merkeår for høyere utdanning og forskning i Norge!

Nå har vi nettopp avsluttet årets siste kreeringsseremoni i Universitetets aula. Nitti nye doktorgrader er avlagt siden siste kreering. Totalt 518 vil ha disputert i løpet av 2014 når året ebber ut. I gjennomsnitt betyr dette at det ved Universitetet i Oslo er langt mer enn én disputas per dag. Samfunnet tilføres viktig kompetanse.

Kontrastene er store. Foran meg ligger The Millennium Development Goals report 2014 som ble publisert i sommer. Her er mange tall, men ett av dem treffer spesielt sterkt: 58 millioner barn mangler tilgang til grunnskoleopplæring.

Ikke bare er det mange som mangler tilgang til utdannelse. Mange nektes adgang. Oppslaget i Aftenposten i dag tidlig minner oss om dette. «Malala vil vise verden den blodige skoleuniformen» er tittelen på oppslaget. Om knapt en uke mottar Malala Yousafzai Nobels fredspris her i Oslo. Malala æres fordi hun kjempet for utdannelse – og spesielt for jenters utdannelse. Hun ble oppfattet som en trussel. Og hun ble skutt i hodet av Taliban. Skoleuniformen ble tilsølt av blod.

I dag er skoler og universiteter i minst 25 land truet eller okkupert av militærstyrker. I Irak er åtte universiteter stengt av den Islamske Stat. I Syria har regjeringsstyrker okkupert skoler, og åtte millioner barn står derfor uten skolegang. Alt dette ifølge Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH).

Slike konflikter har konsekvenser for hundretusenvis av elever og studenter verden over. Skolene stenges, elever blir forsøkt rekruttert som soldater, liv blir satt i fare, og spesielt jenter blir holdt hjemme fra skolen i frykt for overgrep fra mannlige soldater. Når konfliktnivået senkes i regionen, står en generasjon tilbake uten utdanning og mulighet til å bygge opp igjen landet sitt og fremtiden sin. Sårene kan ta flere tiår å lege.  

På en dag vi gjennom en kreeringsseremoni feirer kunnskap og utdanning – i et land der lik rett til utdanning er knesatt som et sentralt prinsipp - må vi ikke glemme dette: At det i mange deler av verden er slik at den makten som kunnskap representerer, møtes med motmakt som kan være både voldelig og dødelig.  Vi kan ikke stille oss likegyldige til dette. Det kreves engasjement, fra Universitetet i Oslo som institusjon, og fra alle de som er våre kandidater i dag og som er våre ledere i morgen.  

Ja, det kreves engasjement. Det er derfor gledelig at våre myndigheter har tatt på seg ansvaret for å implementere internasjonale retningslinjer som skal beskytte skoler og universiteter fra militært bruk. Disse retningslinjene kalles Lucens guidelines. I konflikter bør utdanningsinstitusjoner fredes, på lik linje som sykehus og helsestasjoner.

Hva gjør vi selv, som en akademisk institusjon? En rekke norske universiteter og høyskoler, deriblant UiO, er tilknyttet nettverkene Students at Risk og Scholars at Risk. Dette er internasjonale nettverk som ivaretar studenter og forskere som forfølges av myndigheter eller andre i eget land. Gjennom Students at Risk og Scholars at Risk får disse studentene og forskerne anledning til å videreføre sine studier eller forskning i trygge omgivelser ved et annet universitet.

I forlengelsen av disse målrettede tiltakene finner vi universitetets internasjonaliseringsarbeid.  Når vi diskuterer internasjonalisering opp mot kostnader og opp mot vårt lands kortsiktige kompetansebehov har vi lett for å glemme at grunntanken bak internasjonaliseringen er at den skal fremme tillit og forståelse mellom land og kulturer. Internasjonaliseringen skal fremme engasjement og empati over landegrensene. Skolepenger for studenter fra utlandet har ingen plass i denne tenkningen. I en urolig verden som higer etter stabilitet må vi holde grensene åpne for studenter og kunnskap. For de akademiske forbindelsene bidrar til den skjøre veven som holder verdenssamfunnet sammen.

----------------

Tale ved doktorkreeringen 4. desember

Utdanning under angrep (Debattinnlegg Dagsavisen 14. november)

I en urolig verden som higer etter tillit og forståelse mellom land og kulturer er det ingen fornuft i å innføre barrierer som hindrer bevegelse av studenter og kunnskap over landegrensene.  Der er derfor vi er glad for at skolepenger ikke blir innført (i hvert fall ikke i denne omgang) og for at NHOs forslag om «siling» av studentene fra utlandet synes å falle på stengrunn.   

Som påpekt i min tidligere blogg, er det de overordnede, prinsipielle argumentene som er viktigst i debatten om hvordan vi behandler studenter fra utlandet. Det blir snevert å diskutere denne problemstillingen ut fra et økonomisk perspektiv alene. Likevel: Det er legitimt å diskutere kostnadene ved som påløper ved å ha grensene åpne for studiesøkende fra andre land.  

Det er ikke lett å utarbeide et totalregnskap for internasjonalisering. Selvsagt koster det vårt land en god del å utdanne utenlandske studenter etter gratisprinsippet. Men vi får også mye igjen. Spørsmålet er om gevinsten overstiger utgiftene. For noen få dager siden kom det en rapport fra Frankrike som tyder på at svaret er ja. 

I rapporten konkluderes det med at de titusenvis av internasjonale studenter som kommer til Frankrike hvert år «are giving the country’s economy a healthy boost». Studentene koster 3 milliarder Euro, men «inntektene» er 4,6 milliarder Euro. Nettogevinst 1, 6 milliarder. Slike beregninger er kompliserte. Men det er i hvert fall ingen ting som tyder på at bunnlinjen er rød.    

Rapporten fra Frankrike påpeker at studenter fra utlandet legger igjen 11000 Euro per år i gjennomsnitt for dekning av mat og bolig, og at de også bringer penger i kassen ved å stimulere turismen. Familie og venner kommer på besøk, og 85% av studentene kommer tilbake som turist.  Dessuten drar staten fordel av at mange av de studentene som arbeider, betaler for pensjon og sosiale kostnader uten å kreve noe tilbake.  

Vi ønsker altså ikke at internasjonale studenter skal utsettes for verken studieavgifter eller siling. Så får vi heller bli kritisert av NHO og andre for at vi ikke tenker nytt. Nå er ikke alltid nye tanker riktige tanker. Og så mener jeg i all beskjedenhet at UiO tenker mye nytt om internasjonalisering, men da med mål om å trekke enda flere studenter til Norge og å sende enda flere ut. Vi gjør dette, fordi vi mener at studentene, institusjonene, vårt eget land og det internasjonale samfunnet vil tjene på det. Og da er ikke den økonomiske fortjenesten den viktigste.

------------------------

FINLAND - Why tuition fees for international students won’t work (universityworldnews.com)

NHO taler Bologna midt imot (min blogg)

Ottersen overrasker ikke (NHOs Svein Oppegaard i Forskerforum)

Handlinsplan for internasjonalisering (UiO.no)

På tirsdag 11. november kl.16.00 er finalen i gang. Vinnerne av Rektors utfordring 2014 skal kåres. Dette skjer i Vestibylen i Vilhelm Bjerknes’ hus. Velkommen til et spennende arrangement.  

Det har vel ikke vært et tidspunkt i menneskehetens nye historie der det ikke har blitt sagt at «verden har aldri hatt større utfordringer enn i dag».  Forskjellen er at nå er det sant. Dagens utfordringer er uten presedens. Klimautfordringene er nye, og det samme er de demografiske utfordringene. Vi blir flere, og vi blir eldre. Vi må tenke nytt.

Det er på universitetene vi må tenke nytt. Og vi vet at evnen til å tenke nytt – virkelig nytt – er like stor, ja sikkert større, blant studentene enn blant oss litt eldre, som kanskje har stivnet litt i gamle tenkemåter. Derfor Rektors utfordring. Derfor denne innovasjonskonkurransen som nå arrangeres for andre gang. Konkurransen skal gjøre det klart for alle at innovasjon ikke er begrenset til forskningsmiljøer med tilgang på høyteknologi, men at nye og banebrytende idéer kan komme fra hvem som helst – når som helst!

Årets tema er innovasjon for eldre. Sagt på en annen måte: Innovasjon for vellykket aldring. Vår partner i dette prosjektet er Oslo Kommune med Kunnskap Oslo, der vi samarbeider vi med Hersleb og Blindern videregående skole.

At andelen eldre i befolkningen øker, fører med seg mange utfordringer. Innovasjon og nye løsninger må til for at vi skal få en aktiv og opplevelsesrik alderdom, i tillegg til den pleien og omsorgen vi trenger.

Folkehelseinstituttet trekker fram fire ting vi kan gjøre for å legge forholdene til rette for en god alderdom: Bruke hodet, være fysisk aktiv, ha et godt kosthold og å være sosial. Hvis vi kan drive med meningsfylte aktiviteter og delta i samfunnet, holder vi oss friske lenger. Seniortilværelsen skal være en aktiv periode med muligheter til både å leve og oppleve.

Når vi snakker om innovasjon, er det OECDs definisjon vi legger til grunn: Innovasjoner er nye eller vesentlig forbedrede varer, tjenester, prosesser, organisasjonsformer eller markedsføringsmodeller som tas i bruk for å oppnå samfunnsnytte, herunder verdiskaping.

Det kan også sies vesentlig kortere: Innovasjon skjer gjennom kontinuerlig forbedring.

I årets utgave av «Rektors utfordring» er det altså innovasjon for eldre som er temaet. I mitt blogginnlegg i fjor skrev jeg at sunn aldring er viktig både for individ og samfunn. Ikke minst er sunn aldring viktig i et land der andelen eldre øker – som i Norge. Jeg skrev også om at aldring er et tema som skriker etter mer forskning. Vi må forstå hva som skjer i kroppen vår – og i hjernen vår – når vi eldes. Og hvordan kan vi forebygge aldersrelatert sykdom og demens?

Studentene har tatt utfordringen på strak arm. På under tre måneder ble det sendt inn om lag 50 gode idéer! Idéene var så gode at vi har sett oss nødt til å utvide antall finalister fra de planlagte ti til 13.  

Finalistene vil komme med sine innspill om hvordan Oslos eldre skal få en aktiv, opplevelsesrik og trygg alderdom. Felles for de fleste lagene er at de benytter dagens teknologi på nye måter for å skape mer effektive løsninger for fremtidens eldre. Vinnerne av de to prisene, Rektors utfordring og Oslo kommunes pris (begge verdt ett semesters studielån), kåres under finalen på tirsdag. I  tillegg vil ett av lagene stikke av med publikumsprisen. Derfor – møt opp og stem på din favoritt!

EU åpner nå for at norske institusjoner kan søke midler til samarbeid med institusjoner i land utenfor Europa. EU kaller dette kapasitetsbygging, og prosjektene som faller inn under denne paraplyen, skal ta sikte på å heve kvaliteten på høyere utdanning i partnerlandene utenfor EU. Budsjettet er på 114 millioner euro (ca. 940 millioner kroner).

Dette er gode nyheter for flere miljøer ved UiO, særlig fordi det gir finansieringsmuligheter for samarbeid med flere av våre prioriterte land, inklusive Kina, India, Brasil og Sør-Afrika. Ordningen vil også omfatte en rekke andre land i Latin-Amerika og Asia. Kapasitetsbyggingsprosjekter kan legges til allerede igangsatt samarbeid og er i så måte en flott anledning til å formalisere og videreutvikle eksisterende prosjekter. Det er mulig å søke om opptil 100 000 NOK i prosjektetableringsstøtte.

Nå får studenter og ansatte en gyllen mulighet til å ta deler av utdannelsen sin, gi undervisning eller få opplæring ved en partnerinstitusjon, samtidig som vi kan invitere studenter og ansatte fra visse partnerland til oss. Stipendene vil gjøre det økonomisk mulig for studenter og ansatte i samarbeidsland å komme til UiO for opp til ett år.

Dette er interessant i lys av regjeringens forslag om å kreve skolepenger fra gradsstudenter fra land utenfor EU. Hvis dette forslaget overlever debatten i Stortinget (hvilket jeg håper det ikke gjør), vil utveksling bli det viktigste instrumentet for å få studenter fra tredjeland til campus. EU-regelverket forbyr oss å kreve skolepenger av studenter på utveksling finansiert gjennom EU/Erasmus. Skulle skolepenger for gradsstudenter bli innført, vil EUs kapasitetsbyggingsprosjekt kunne motvirke den europeiseringen av campus som Sverige opplevde etter innføring av skolepenger der.

Lenker:

• Utlysningen på SIU
• Informasjonsdag/-møte 18.11.2014
• Prosjektetableringsstøtte
• Våre nettsider(mer info kommer her)
• EU-kommisjonen