Rektors blogg:

Å publisere er å offentliggjøre. Som forskere lever vi av å publisere. Men det samme gjør forlagene. De lever også av vitenskapelig publisering. Og mange av dem lever godt – veldig godt. Vitenskapelig publisering er en industri som i årlig omsetning overgår musikkindustrien. Dette fortalte Jørn Hurum i dag, under et møte med tittelen Penger og poeng. Dette var et møte som omhandlet alle dilemmaene i dagens publiseringsverden. Møtet ble holdt i Realfagsbiblioteket. Og det var fulltegnet.

Det er flott at publisering er et tema som vekker interesse.  For vi må alle ha et bevisst forhold til hva som skjer med de manuskriptene vi sender fra oss. Mange svever i den tro at «publisering» betyr at alle får tilgang til artikkelen.  Dette er ikke tilfellet – langt ifra. En undersøkelse i regi av EU-kommisjonen viste at noe over 50 % av de vitenskapelige artiklene som ble publisert mellom 2007 og 2012 er gratis tilgjengelig på internett.  For å få tilgang til de øvrige artiklene må man betale. Dette treffer ujevnt. Land og institusjoner med få ressurser kommer uheldig ut.

Universitetet i Oslo skal ha et globalt engasjement. Dette betyr at vi må bevege publiseringverdenen i retning av åpen tilgang – open access. Det er også i vår egen interesse – som forskere – at det vi publiserer faktisk kommer fram til alle de som trenger kunnskapen og som har nytte av den. Kunnskap bør være et fellesgode. Dette er langt ifra en ny tanke. Allerede Vannevar Bush mente at alle burde kunne drikke fritt fra “the pool of knowledge”. Hans rapport Science – the Endless Frontier fra 1945 var tydelig på at universitetene måtte bidra til en kunnskapsallmenning tilgjengelig for alle.  

Det er mange dilemmaer i vitenskapelig publisering, og flere av dem ble berørt under dagens møte.  Mange av de mest anerkjente tidsskriftene – slik som Nature og Science – er lukket. Det er legitimt at fagmiljøer satser på publisering i de mest anerkjente kanalene. Men samtidig har vi altså et ansvar for å gjøre forskningen tilgjengelig.

Universitetet i Oslo har utviklet en egen strategi for åpen tilgang og har også avsatt midler i et publiseringsfond som skal stimulere til publisering i tidsskrifter med tilgang for alle.  Beskjeden fra EU er klar: All projects receiving Horizon 2020 funding will have the obligation to make sure any peer-reviewed journal article which they publish is openly accessible, free of charge.

 På møtet idag tok flere til orde for at forskerne burde ta makten tilbake – at publisering burde skje i regi av fagmiljøene eller forlag knyttet til universitet eller akademi. Dette kan ikke skje over natten, og det vil vel alltid være et mangfold av aktører i publiseringsverdenen. Men vi ser en utvikling i nettopp denne retningen. Ved Universitetet i Oslo er det allerede etablert en rekke tidsskrifter med åpen tilgang. Ett av dem ble omtalt i dag, av Vibeke Blaker Strand: Oslo Law Review.

 The San Francisco Declaration on Research Assessment har mange gode anbefalinger. En av de viktigste – og mest krevende – er at forskning bør evalueres på grunnlag av kvalitet og ikke på grunnlag av tidsskriftet som forskningen er publisert i. Argumentene for dette er mange, slik Curt Rice fortalte under sitt foredrag i dag.    

 I tillegg til de jeg allerede har nevnt, deltok følgende med foredrag på dagens møte: Janne Bondi Johannesen, Thomas Hylland Eriksen, Vibeke Blaker Strand, Inger Sandlie, Torkel Brekke, Jill Walker Rettberg og Sunniva Rose. Hjertelig takk til alle, og til Universitetsbiblioteket som stod bak det hele.

Sunniva Rose sa noe som jeg vil la stå som en konklusjon. De yngre forskerne og stipendiatene må ikke skjermes fra de utfordringene som dagens publiseringsverden byr på: "La oss bekymre oss for dette også.» Jeg vil tilføye: Vi bør alle bry oss. For kunnskapen må være et fellesgode.  

---------

Open Access politikk ved UiO

Publiseringsfond for UiOs forskere

PhDontrack (Nettside om publiseringskanaler, Open Access og reglene som gjelder for feltet)

PLOS ONE (an international, peer-reviewed, open-access, online publication.) 

EUs nye rammeprogram – Horisont 2020 – er dratt i gang. Dette er det største forskningsprogrammet verden har sett, og Norges kontingent blir over to milliarder kroner per år. Satsingen på EU gir oss store muligheter og store utfordringer.

Universitets- og høgskolesektoren har fått marsjordre fra regjeringen: Vi skal i perioden frem til 2020 hente inn 60 % mer fra EU enn det vi har gjort de siste årene. Det betyr at vi - institusjoner og fagmiljøer - i enda større grad enn før må se til Brussel når vi utformer våre strategier. Universitetet i Oslo har vedtatt en EU-strategi som nå skal omsettes i handling.

Målet om 60 % økning i innhenting av midler fra EU er krevende, men riktig.  For den enkelte forsker gir EU-prosjekter faglig prestisje og tilgang til nettverk som gir muligheter utover de som finnes i forskerens eget miljø. For Norge betyr EU-forskningen at vi får tilgang til viktig ekspertise og kunnskap. En analyse fra 2012, basert på 895 prosjekter med norske deltakere i EUs syvende rammeprogram, viste at Norge fikk tilgang til prosjekter med en totalverdi på 4903 M€ - tolv ganger mer enn de 422 M€ som norske forskere fikk utbetalt i direkte støtte.

Forskning av høy kvalitet er eneste gyldige inngangsbillett til Horisont 2020. Derfor må finansieringen av forskerinitierte prosjekter styrkes, og derfor må institusjonene få insitamenter og strategisk handlingsrom for å støtte opp under miljøer som kan kvalifisere seg for suksess i EU.  Ekspertgruppen for finansiering av universiteter og høyskoler la nylig frem forslag til ny finansieringsmodell. Et forslag er at uttellinger fra Det europeiske forskningsrådet (ERC) skal honoreres med én krone ekstra per mottatt krone – dobbelt så mye som for andre uttellinger fra EU. Og i løpet av denne måneden skal Stortinget behandle den første langtidsplanen for norsk forskning og høyere utdanning. Både finansieringsmodell og langtidsplan må skrus sammen med økt uttelling fra EU som viktig mål.

Institusjonene har ansvar for at det utvikles en enda bedre kultur for EU-forskning  i det norske forskersamfunnet.  Det må skapes aksept for at det er forskernes oppgave å hente tilbake norske forskningskroner som sendes til Brussel - ikke primært for de kronene og ørene det gjelder, men fordi EU-forskningen tilfører forskningsmiljø, institusjon og nasjon viktig kunnskap og kompetanse.

Når ambisjonen er at Norge skal hente ut en betydelig andel av midlene som legges inn i Horisont 2020 må vår stemme høres når prioriteringene gjøres. Ikke minst: Det er viktig at våre egne forskere tar del i de ekspertgruppene som syr EUs forskningsprogram sammen. Stemmen fra Norge bør være klar på at Horisont 2020 må få et langt videre perspektiv enn kortsiktig økonomisk gevinst. Kvalitet og grunnforskning må ligge i bunnen, og samfunnsfag og humaniora må ikke bli salderingsposter. For mer enn noen gang trenger vi språklig og kulturell forståelse på tvers av landegrensene. Det er denne forståelsen som bygger tillit, holder markedene sammen og som kan skape den internasjonale samhandlingen som trengs for å møte de globale utfordringene som Horisont 2020 så fortjenstfullt er opptatt av.

UiO:Horisont

UiOs styre har vedtatt en EU-strategi som nå vil bli fulgt opp med en handlingsplan - UiO:Horisont. Denne planen vil bli meget ambisiøs. Ikke minst vil vi den inneholde tiltak for bedre forskerstøtte og sterkere insentiver. Jeg kommer snart tilbake til UiO:Horisont, i en ny blogg.  

Det var markering på Universitetsplassen i dag, søndag 11. januar kl 13. 

Arrangører var Norsk Presseforbund, Norsk Journalistlag, Norsk Redaktørforening og FECO (Federation of Cartoonists Organisations - Norway) i samarbeid med Den Franske Ambassade.

Det  var en rekke appeller, og alle fikk tegne fritt.

Det var ett minutts stillhet for terrorofrene i Paris.

Arrangementet trakk flere hundre mennesker på en kald vinterdag og viste at vi står sammen - for ytringsfrihet og mot terror.  

Her er min korte appell på Universitetsplassen:

Jeg er glad for at Universitetsplassen ble valgt for denne markeringen.

Universitetene er grunnlagt på frihet. Universitetene skal verne om friheten.  Historien – også den nære historie - viser at universitetene er kildene for opprør mot autoritære styresett og ufrihet.

For noe over tre år siden sto vår statsminister opp og responderte på 22. juli-terroren med å si: Vi trenger mer demokrati, mer åpenhet, mer humanitet.

I dag står vi i Paris og her på Universitetsplassen opp mot terror og anslaget mot ytringsfriheten med å si: Mer enn noen gang trenger vi flere penner, flere blyanter, flere fargestifter. Ved å bruke våre fargestifter i dag vil vi vise at de hundre penner er et kraftigere våpen enn de få geværer. Ved å bruke fargestiftene i dag vil vi vise at vi står sammen for ytringsfriheten og at vi står sammen mot terror. Ved å bruke våre fargestifter i dag hedrer vi motet og minnet til de som så bestialsk ble terrordrept i Paris.

Ved å være her i dag gjør vi noe viktig: Vi viser vi at vi bryr oss om og stiller opp for den friheten som er selve grunnplanken i et demokrati: ytringsfriheten.  

I et demokrati er likegyldigheten – det ikke å stille opp -  den største, den mest snikende faren av alle.  «Indifference is the most insidious danger of all». Det var dette Elie Wiesel sa, da han for 28 år og noen dager siden mottok Nobels fredspris i Universitetets aula, like bak meg. Ved å møte opp her, ved å bruke fargestiftene, legemliggjør vi det engasjementet som skal vise alle at vi holder kompromissløst fast på de verdiene vårt demokrati er bygget på.   

Som våre universitetsaviser skrev i en felles leder for et par dager siden: Ytringsfriheten er truet fra ulike hold - fra terrorister med våpen, men også av erklæringer etterfulgt av en reservasjon, et MEN. Ytringsfriheten skal forsvares kompromissløst. La oss fjerne ordet MEN når vi snakker om denne friheten som er så viktig for oss alle.  

Monsieur l'Ambassadeur: Je souhaite exprimer ma douleur et la solidarité de toute l’Université d’Oslo avec les victimes, leurs familles, ainsi qu’avec tous les Français.

Nous sommes tous Charlie.

Hva består universet av? Ingen tvil – dette er et av de største spørsmålene i vår tid. Kanskje ikke så matnyttig, kanskje ikke rettet inn mot kortsiktig nytte, men likevel et spørsmål så fundamentalt som noe annet. Menneskets nysgjerrighet har alltid søkt ut i universet. Og fremdeles finnes de største gåtene nettopp der ute.

Det er ikke lenge siden jeg blogget om vårt Institutt for teoretisk astrofysikk. Instituttet hadde fem artikler samt forsidebildet i et av fjorårets numre i tidsskriftet Science. Artiklene gjorde Solen mindre mystisk enn før.

Nå arrangerer samme institutt et møte om universitetets storskalastruktur. Over hundre av verdens fremste forskere møtes neste uke på Holmenkollen Park hotell. Nye resultater vil bli lagt fram, og det vil bli diskusjoner om hva universet består av. Konferansen heter Beyond Lambda-CDM og går fra 13. til 17. januar.

Det er spesielt den mørke materien og den mørke energien som forundrer astronomer verden over. Mørk materie og mørk energi har motsatt effekt, men forenes i sin gåtefullhet. Universets endelige skjebne avhenger av materie og energi vi ennå vet så lite om.

To av de store navnene på konferansen:

• Viatcheslav Mukhanov, professor i astropartikkelfysikk ved Ludwig Maximilian University of Munich. Han er best kjent for sin teori om at universets struktur (som galakser) oppstod fra kvantefluktuasjoner i det tidlige univers. Hans forutsigelser kan i dag sees i den kosmiske bakgrunnsstrålingen.
• Hiranya Peiris, reader i astronomi ved University College London. Hun studerer det fossile lyset fra Big Bang – den kosmiske mikrobølgebakgrunnen -  for å forstå hva som foregikk i det svært tidlige univers. Var  fysikkens lover de samme da som nå?

Det vil i forbindelse med konferansen bli holdt to gratis og åpne populærvitenskapelige foredrag i Realfagsbiblioteket på Blindern. http://www.uio.no/om/finn-fram/omrader/blindern/bl13/

1. Tirsdag den 13. januar kl 14.15:  "The Perfect Theory: A Century of Geniuses and the Battle Over General Relativity“ - foredragsholder Pedro Ferreira, professor i astrofysikk ved University of Oxford. Ferreira har skrevet den populærvitenskapelige boken “The Perfect Theory” som handler om Einsteins generelle relativitetsteori. Boken ble shortlisted til Royal Societys pris for vitenskapsbøker i 2014.

Se også http://www.pedroferreira.co.uk

2. Fredag den 16. januar kl 14.15: "Beyond the Big Bang” - foredragsholder Joao Magueijo, professor i fysikk ved Imperial College London. Magueijo har hatt sitt eget vitenskapsprogram på Science Channel.

Et tilbakeblikk: Jeg har i tidligere blogginnlegg nevnt at spesielt én bok vekket min interesse for forskning i meget ung alder. Boken hadde tittelen  Universet, var skrevet av Jeremi Wasiutyński (1907-2005), og utgitt i 1963. Wasiutyński kom til Oslo før annen verdenskrig for å studere ved Institutt for teoretisk astrofysikk, som den gang var ledet av professor Svein Rosseland.

I bloggen om Wasiutyński skrev jeg om min skuffelse da jeg forsøkte å finne tilbake til boka. Den var forsvunnet fra bokhylla. Utslitt eller lånt bort? Stor var derfor gleden da jeg for en tid siden fant  Wasiutyńskis bok i posthyllen på jobb. Det var Håkon Dahle ved institutt for teoretisk astrofysikk som hadde lest min blogg og merket seg at jeg i unge år lot meg inspirere av Wasiutyński. I  forbindelse med rydding og oppussing på instituttet hadde Dahle kommet over et restlager av boken. Han sendte meg et eksemplar i internposten. En svært hyggelig overraskelse. Nå blir det spennende å se hvordan boken står seg ved en ny lesning noen tiår senere.   

Online annonser for pop.vit. foredragene:

http://www.ub.uio.no/om/aktuelt/arrangementer/ureal/2015/pedro-ferreira.html

http://www.ub.uio.no/om/aktuelt/arrangementer/ureal/2015/joao-magueijo.html

Her er mer informasjon om konferansen.

Blogg om Transatlantic Science Week.